Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Det har gått ganske tregt en lang stund, men nå skjer det ting

CCS og hydrogen vil sikre både arbeidsplasser og industrien, ifølge Hildegunn Blindheim.

Publisert

Det pågår en opphetet samfunnsdebatt om Norges fremtid som olje- og gassnasjon. På den ene siden står det en gruppe med politikere og klimaaktivister som ønsker en raskest mulig nedtrapping med en dato for når Norge skal produsere olje og gass. På den andre siden står mange i bransjen og andre som er opptatt av at inntektene Norge henter inn fra olje og gass er avgjørende for både Norges fremtid som velferdsnasjon og for å finansiere tiltakene som det grønne skiftet er avhengig av for å lykkes.

Karbonfangst- og lagring (CCS) er et av disse tiltakene. Det går på å fange opp utslipp av CO2, for så å transportere det ut i Nordsjøen for så å lagre det i havbunnen. Dette er et klimatiltak som IPCC-rapportene beskriver som helt nødvendige, men som ikke på langt nær har kommet langt nok til at det monner.

Norge lagrer allerede ca. 1,7 millioner tonn CO2 i Nordsjøen hvert år, men det må skaleres kraftig opp, og det må skje snart hvis det skal bidra til å løse klimaproblemene i tide.

enerWE spør derfor Hildegunn Blindheim i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass om det går raskt nok.

- Det er veldig mye bedre at det kommer enn at det ikke kommer, sier Blindheim.

Blindheim mener det er viktig å få med EU på dette løpet, og hun sier at de nå har fått opp farten og innlemmet CCS som en del av sine langtidsplaner. Samtidig har industrien selv kommet godt i gang.

Med tanke på den aggressive debatten om den norske oljebransjens fremtid spør enerWE om bransjen kan vente på politikerne og EU, og om ikke de ser seg tjent med å komme mer på offensiven.

Vi må fremskynde CCS så mye vi kan, og det skjer

Hildegunn Blindheim

- Vi må fremskynde CCS så mye vi kan, og det skjer. Det har gått ganske tregt en lang stund, men nå skjer det ting, sier Blindheim.

Det settes av penger i statsbudsjettet, men så langt er det ikke nok, og det legges opp til en endelig investeringsbeslutning i 2020 eller 2021.

Oljen møter mye motstand fordi det blir mye utslipp når den forbrennes som en energikilde. Selv om den også er en viktig ingrediens i alt fra plast til kosmetikk og andre produkter er det et sterkt ønske om å gå over til fornybare energikilder.

Her har gassen et bedre kort i ermet ettersom den er en bedre erstatning for det langt mer forurensende kullet, men også gassens fremtid trues av fremtidige kraft til kutt i utslippene. Det jobbes derfor mye med å løfte frem løsninger der gassen brukes til å produsere hydrogen samtidig som man bruker CCS til å fange opp utslippene.

I dag er hydrogen fra gass mye billigere enn hydrogen produsert gjennom elektrolyse, men allerede om et tiår kan elektrolyse med strøm fra fornybare energikilder bli konkurransedyktig på pris.

Det kan være nok et signal om at CCS haster hvis gassbransjen skal fortsette å være konkurransedyktig i fremtiden. Blindheim er imidlertid ikke bekymret.

Det kan godt hende at elektrolyse kan konkurrere på pris mot naturgass, men hydrogen fra elektrolyse kan ikke konkurrere i skala

Hildegunn Blindheim

- Det kan godt hende at elektrolyse kan konkurrere på pris mot naturgass, men hydrogen fra elektrolyse kan ikke konkurrere i skala. De klarer ikke å levere nok. Vi trenger begge deler, sier Blindheim.

Her har hun nok et poeng. Ifølge NVE's nylig lanserte faktaark ville det krevd 11,25 TWh med fornybar strømproduksjon å produsere de 225.000 tonnene med hydrogen som Norge produserer i dag. Hvis hydrogen tar av som forventet, så vil det kreve enda mer.

Det er likevel et vesentlig poeng at verden trenger CCS og at olje- og gassbransjen også gjør det.

I dag er CCS fortsatt for dyrt, og prisestimatene spriker veldig. Det indikeres imidlertid at prisen for karbonfangst- og lagring kan komme ned mot 800 kroner/tonn i 2030. Det er mye penger, men hvis man sammenligner det med statens inntekter årlige inntekter fra olje og gass er det faktisk ikke mer enn at staten ville gått i pluss hvis de finansierte hele CCS-satsingen på egenhånd for å kunne opprettholde inntektene fra olje og gass.

- Jeg mener det er en «nobrainer» fordi det vil sikre arbeidsplassene og industrien, ikke bare i Norge, men også i resten av verden, sier Blindheim.

Samtidig mener hun at det blir feil å be staten om å plukke opp hele regningen.

Staten må komme inn og koordinere, og ta en del av etableringskostnadene sammen med industrien

Hildegunn Blindheim

- Staten må komme inn og koordinere, og ta en del av etableringskostnadene sammen med industrien. Det er ikke sånn at staten må ta alt eller at industrien skal ta alt. Det er ingen industri som eier hele problemet, sier Blindheim.

Problemstillingene med CCS er mange, og en løsning fordrer et samarbeid gjennom hele verdikjeden.

Blindheim påpeker at det også er store forskjeller mellom olje/gass og andre næringer som f.eks. sementproduksjon og avfallsforbrenning

- Petroleumsindustrien er allerede nesten oppe i den prisen, sier Blindheim.

Hun viser til at klimakvotene som alle må betale ligger på ca 250 kr/tonn og at olje og gass i tillegg betaler rundt 500 kr/tonn for utslipp under produksjonen. Det er en viktig grunn til at det kan lønne seg å bytte ut egne gassturbiner på plattformene med tilknyttet landstrøm og etterhvert også havvind.

- Utfordringen er at hvis vi skal lagre utslipp fra sementindustrien eller fra forbrenning av avfall så er ikke det oljebransjens utslipp. De betaler jo ikke den CO2-avgiften, sier Blindheim.

Olje og gass er en veldig lønnsom bransje som tåler høye avgifter, mens det for annen industri kan være helt ødeleggende. For de er det utfordrende nok å betale for klimakvotene.

De trenger CCS, men den må bli billigere, og for å få til det må staten og EU være med på å finansiere de første store CCS-prosjektene.