Hvis energibransjen var et fotballag

KRONIKK: Kan dagens unntakstilstand og fotballtørke være en mulighet til å forklare Norges energiomstilling på en ny måte?

Publisert Sist oppdatert

For bare noen uker siden trodde jeg 2020 var året energiomstillingen i Europa skulle sette fart for alvor. Investeringene skulle opp, utslippene skulle ned, og Parismålene skulle nås.

Så kom viruset, og klimaarbeidet kom i skyggen. En stund. Klimasaken ble satt på vent.

Men nå, med tiltakene knyttet til grønn skipsfart, havvind og karbonfangst- og lagring i regjeringens tredje krisepakken, ser det ut til å være ny vind i seilene for norsk omstilling. En vind som viser at politikerne evner å se langsiktig også når det stormer som verst. Dette kan gi sårt tiltrengt aktivitet for leverandørindustrien, styrke Norges fremtidige arbeidskraft og både sikre og skape nye arbeidsplasser. Dette er gode tiltak, som blir enda bedre når de blir godt forstått.

Bakerst på banen finner vi målvakta; Vannkraft.

Fotballsesongen, EM og Premier League lider også av effektene av viruset. Likt med industrien. I en tid der vi er sultefôret på fotballnyheter - men tvangsfôret på unntakstilstander, kan dette kanskje være det rette tidspunktet for å låne fotballens språk til å snakke om industri og omstilling?

Norges 4-4-2

For energiomstillingen i Norge er på mange måter svært lik en «god, gammaldags» 4-4-2-oppstilling; en evig klassiker i fotball.

Bakerst på banen finner vi målvakta; Vannkraft. Som i alle gode fotballag er målvakta fundamentet som gir resten av laget tryggheten til å trekke opp på banen, skåre mål, og vinne kamper, og vannkraften som vokter stengene for det norske energilandslaget er i ypperste verdensklasse. I 98 prosent av kampene holder han buret rent på eget gress, og rutinen han har vist i sesong etter sesong har gjort ham til en etterspurt spiller i Europa.

Rutine er også nøkkelordet for å beskrive midtstopperne i laget; Olje. Sammen med målvakta har midtstopperne utgjort grunnlaget for lagets suksess i sesong etter sesong, og det er takket være dem at laget har hatt muligheten å investere i et flott stadion, et stort støtteapparat, og drakter med gullsøm.

Rutine er nøkkelordet for å beskrive midtstopperne i laget: Olje.

Det var disse midtstopperne som var inspirasjonen når lagets yngste spillere fortsatt spilte «lilleputt-fotball», og de ble hyllet som folkehelter i gatene. Alle ønsket å være midtstopper for Norge. I dag er situasjonen en annen; Olje som energikilde er i strid med målene i Parisavtalen, populariteten har dalt kraftig, og mange har stilt spørsmål ved om olje skal være en del av det norske energilandslaget i fremtiden.

Populariteten er en ganske annen for backene. Gass, som spiller på både venstre- og høyreback, er Norges nåværende verdensstjerner. Som kontringsvillige backer med høy kapasitet, bøtter de inn mål for sine klubblag i Premier League og Bundesliga - og både England og Tyskland har trykket de til sitt bryst.

De står også bak et av Norges nyeste angrepsvåpen; kontringspasninger til venstrevingen blå hydrogen. Blå hydrogen er oppfostret av naturgass, og i samarbeid med karbonfangst og -lagring har han blitt en utslippsfri favoritt på venstrekanten. Dette er en spiller som lenge har vært under vingene til backene, som begge har lært ham alt de kan. Mange spår at ham en fantastisk fremtid, men han har fortsatt en lang vei å gå for å leve opp til forhåpningene.

Gass, som spiller på både venstre- og høyreback, er Norges nåværende verdensstjerner.

På motsatt ving finner vi målvaktens yndling; Grønn hydrogen. Grønn hydrogen er oppfostret på vann og grønn elektrisitet, også kjent som elektrolyse, og er like ren som dagen er lang. Alle lange utspill fra målvakten Vannkraft har som mål å nå denne høyrevingen, og koblingen mellom de to er helt tydelig for alle som har sett det norske energilandslaget spille. I størrelse og kraft er han en del mindre enn sin motpart på venstre side av banen, men han er rask til å omstille seg, og veldig tilpasningsdyktig.

Helt i toppen av vår 4-4-2 formasjon finner vi våre to spisser; Havvind og Karbonfangst og -lagring. Som unge spillere helt i begynnelsen av sin karriere, med et grenseløst potensial til å plassere det norske energilandslaget helt i verdenstoppen, er disse to lagets svar på Erling Braut Haaland og Ada Hegerberg. Havvind og Karbonfangst og -lagring har potensialet til å kombinere all kompetanse i resten av det norske laget, og omsette denne til utallige seire for norsk industri i fremtiden.

Helt i toppen av vår 4-4-2 formasjon finner vi våre to spisser; Havvind og Karbonfangst og -lagring.

Som Norges fremtidige eksportindustri, er det disse to som er i en fremskutt posisjon på banen, og som begge bærer et tungt ansvar for at Norge skal lykkes i sin energiomstilling.

På midtbanen til det norske energilandslaget finner vi to spillende trenere; myndighetene og industrien.

Da gjenstår kun den sentrale midtbanen. Kjent som dirigentene i laget, er det disse som er sentrale i ethvert trekk på banen, og de orkestrerer alt fra mindre tekniske detaljer til å sørge for at laget har kapasitet til å holde de fulle 90 minuttene en kamp varer. På midtbanen til det norske energilandslaget finner vi to spillende trenere; myndighetene og industrien, der industrien i sin tur er bedrifter, næringslivsorganisasjoner og fagforeninger.

Sist men ikke minst, de som jobber i periferien og gjør det umulige mulig; Støtteapparatet, også kjent som Forskningsrådet, Enova, Gassnova, Innovasjon Norge, GIEK med flere.

Enhver fotballspiller vet at uten disse ville det aldri vært noe landslag.

Støtteapparatet, også kjent som Forskningsrådet, Enova, Gassnova, Innovasjon Norge, GIEK med flere.

Sats på et landslag folket vil heie på

Slik situasjonen er i dag, er Norge avhengig av samtlige spillere og samtlige teknologier for å lykkes med omstillingen. Forsvar og keeper må stå fjellstøtt bakover for å gi resten av laget trygghet til å satse oppover på banen.

Den samme tryggheten Norge også er helt avhengige av i dagens Covid-19 situasjon, og som vi har takket være oljefondet. Og med tryggheten i bunn, skal angrepsspillet skape entusiasme. Entusiasme for at Norge som et lite land helt nord i Europa kan utvikle løsninger som er helt nødvendige for at verden som helhet skal nå sine utslippsmål. Entusiasme for at det skapes nye, konkurransedyktige arbeidsplasser som vil bidra til å bevare velferdsstaten Norge fremover. Entusiasme for at det norske energilandslaget spiller en ny type fotball som det norske folket kan heie på.

Emil Yde Aasen er forretningsutvikler i Northern Lights og ansatt i A/S Norske Shell. Det presiseres imidlertid at denne kronikken er skrevet av Aasen som privatperson, og at meningene som fremmes ikke nødvendigvis representerer selskapets syn.