Styreleder Liv Monica Stubholt i Fortum Oslo Varme.
Styreleder Liv Monica Stubholt i Fortum Oslo Varme.

- Hvis vi aksepterer premisset om å bruke mye penger på klimatiltak så er karbonfangst konkurransedyktig

CCS er fortsatt dyrt, men der er allerede nå konkurransedyktig med andre klimatiltak.

Publisert Sist oppdatert

I dag ble det kjent at Fortum og Kværner har inngått en intensjonsavtale om å samarbeide om blant annet karbonfangst- og lagring (CCS).

Slike intensjonsavtaler er vanligvis litt intetsigende, men denne avtalen fremstår som et viktig signal om at det nå er i ferd med å skje ting i den norske satsingen på CCS. enerWE tok derfor en prat med styreleder i Fortum Oslo Varme, Liv Monica Stubholt, for å høre mer om hva dette egentlig innebærer.

- Dette er en avtale om samarbeid på konsernnivå mellom to børsnoterte selskaper som har til felles at de er viktige i energiomleggingen, sier Stubholt til enerWE.

Hun har jobbet med CCS siden 2005, og mener at brikkene nå er i ferd med å falle på plass.

Norge kan ta en lederrolle på karbonfangst, og jeg har veldig stor tro på at karbonfangst kan bli en ny sterk næringsgren

Liv Monica Stubholt

- Norge kan ta en lederrolle på karbonfangst, og jeg har veldig stor tro på at karbonfangst kan bli en ny sterk næringsgren, sier Stubholt.

Hun viser til at vi allerede har høstet mye erfaring både på karbonfangstsiden, og på lagringssiden, og at vi allerede har et bredt miljø med mye ekspertise.

- Norge har en unik kompetanseklynge på karbonfangst. Det finnes hundrevis av eksperter på karbonfangst i næringen, forvaltningen og i forskningsinstitusjonene, sier Stubholt.

Den store flaskehalsen for karbonfangst- og lagring har alltid vært - og er fortsatt - kostnadsnivået. Det er fortsatt veldig dyrt å fange, transportere og lagre CO2. Det forventes at kostnadene vil falle kraftig fremover, men det vil ta tid. Hvor lang tid er det knyttet mye usikkerhet til, men det snakkes om et kostnadsnivå som er økonomisk bærekraftig på egenhånd om ca. 10 år, altså rundt 2030.

Stubholt påpeker imidlertid at man ikke bare kan se på det gjennom et perspektiv som fokuserer på bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Gitt at man tar klimakrisen på alvor, så må man bruke mye penger på klimatiltak. Da kommer karbonfangst- og lagring godt ut allerede nå.

Stubholt viser til at Energivinningsanlegget på Klemetsrud i dag står for mellom 15 og 18 prosent av hovedstadens utslipp. Med karbonfangst kan opp mot 90 prosent av dette fjernes, og det er et klimatiltak som overgår alle andre tiltak hovedstaden kan gjøre.

Karbonfangst og lagring gir mye for pengene og er effektivt også sammenliknet med andre klimatiltak

Liv Monica Stubholt

- Hvis vi aksepterer premisset om å bruke mye penger på klimatiltak så er karbonfangst konkurransedyktig. Vi vet at samfunnet må bruke penger på klimatiltak. Karbonfangst og lagring gir mye for pengene og er effektivt også sammenliknet med andre klimatiltak, sier Stubholt.

Anlegget på Klemetsrud er en av to anlegg som er med på Northern Lights-prosjektet der CO2 skal lagres på norsk sokkel. Det andre er Norcem-anlegget som produserer sement.

- Regjeringen vurderer å fange utslipp fra to industrianlegg. Det er nødvendig fordi industrien ikke har andre måter å få ned utslipp, sier Stubholt.

Når denne lagringen og transporten er på plass, tror Stubholt på flere CCS i fremtiden.

Transport og lagring er den dyreste delen av CCS

Liv Monica Stubholt

- Transport og lagring er den dyreste delen av CCS, sier Stubholt.

Hun presiserer at hun ikke sitter på alle tallene i et slikt regnestykke, men er klar på at mye er gjort hvis transporten og lagringen kommer på plass.

I tester i et pilotanlegg har energigjrnvinningsanlegget på Klemetsrud allerede lykkes med å fange 95 % av CO 2 utslippene. Der gjenstår det fortsatt å skalere det opp til å dekke alle utslippene, og så må transporten og lagringen komme på plass.