Karbonfangst er den sterkeste klimakuren

KRONIKK: Karbonfangst er den sterkeste klimakuren av dem alle. Både for Norge og Europa.

Publisert Sist oppdatert

I Regjeringens Klimakur 2030, som ble presentert fredag, blir CCS (karbonfangst og -lagring) trukket frem som en av løsningene som har stort potensiale for utslippsreduksjon på 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Det synes vi i Fortum Oslo Varme, som jobber for å etablere karbonfangst på et energigjenvinningsanlegg i Oslo, er veldig positivt. I Klimakur 2030 blir det også vist til at slike anlegg brenner organisk materiale, og at man får «negative utslipp» ved å fange og lagre bio-CO2.

Negative utslipp vil være helt avgjørende for at verden skal klare 1,5-gradersmålet fra Paris-avtalen, ifølge FNs klimapanel.

Potensialet i karbonfangst og -lagring er stort, også lokalt; Fortum Oslo Varmes prosjekt for å fange karbonutslipp ved energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud er det viktigste enkelttiltaket for at Oslo skal kutte CO2-utslippene med 95 prosent innen 2030.

Tester med et pilotanlegg har vist stabil CO2-fangst med 90 prosent rensegrad, og med et fullskalaanlegg forventer vi å kunne fange 400 000 tonn CO2 årlig, svarende til 90 prosent av anleggets samlede CO2-utslipp.

Klimanøytral fjernvarme dekker rundt en femtedel av Oslos varmebehov

Jannicke Gerner Bjerkås

Ved Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud forbrenner vi restavfall som hverken kan eller bør gjenbrukes eller resirkuleres, og spillvarmen fra avfallsforbrenningen utnyttes til fjernvarme og strømproduksjon. Klimanøytral fjernvarme dekker rundt en femtedel av Oslos varmebehov, og med CCS vil avfallsforbrenningen bli tilnærmet CO2-fri.

I dag bor halvparten av jordens befolkning i storbyer, mens det vil være to tredjedeler om 15 år ifølge FN. Dermed vil klimakampen vinnes eller tapes i disse tett bebyggede områdene.

For å lykkes er vi avhengige av både politiske ambisjoner og teknologisk utvikling. Heldigvis har vi begge deler i Norge, hvor det er et partnerskap mellom det offentlige og private aktører, som Fortum og selskapene bak CO2-transport- og lagringsprosjekt Northern Lights: Equinor, Shell og Total.

Også på internasjonalt nivå er CCS anerkjent som en viktig del av løsningen på klimautfordringene, samtidig som det er den mest kostnadseffektive metoden for å fjerne CO2 fra atmosfæren.

For å redusere det voksende søppelberget internasjonalt kan smartere emballasje- og produktdesign samt sortering og resirkulering løse mye, men for resten av avfallet er svaret energigjenvinning. Etablering av CCS på energigjenvinningen blir den siste brikken for å lukke avfallskretsløpet, og tar hånd om de siste og vanskeligste utslippene i en sirkulær økonomi.

Avfall og avfallshåndtering representerer en av menneskehetens største klimautfordringer. I Europa har EU lagt begrensninger på deponier, som gir store klimagassutslipp. Erfaringene fra Fortum Oslo Varmes anlegg kan derfor få stor betydning for utvikling av en europeisk CCS-verdikjede fra behandling av avfall.

Allerede i dag blir 90 millioner tonn avfall energigjenvunnet årlig, og hvis CO2-utslippene herfra kan fanges vil det slå kraftig ut på Europas samlede klimaavtrykk. Det må også bygges mange nye anlegg for å håndtere de avfallsmengdene som skal vekk fra deponier, og som det av ulike årsaker ikke er mulig å resirkulere.

Fortum gjennomfører også en pilot på CCS ved Stockholm Exergi sitt varmekraftverk i Stockholm. Planen er at CO2 fra et fremtidig fullskala-fangstanlegg i Stockholm vil leveres til det norske lagringsprosjektet.

Norsk sokkel, som allerede blir brukt til å lagre CO2 fra gassfelt, er godt egnet for lagring

Jannicke Gerner Bjerkås

Norsk sokkel, som allerede blir brukt til å lagre CO2 fra gassfelt, er godt egnet for lagring. Norge kan derfor spille en sentral rolle i overgangen til et karbonfritt Europa på flere måter, og sørge for en kraftig klimakur som rekker langt ut over våre egne grenser.

Jannicke Gerner Bjerkås
Director CCS (Carbon Capture and Storage)
Fortum Oslo Varme AS