NVE-sjef Kjetil Lund oppfordrer til en saklig debatt når det kommer til kontroversielle temaer - og understreker at NVE skal gjøre det de kan i så måte. - I disse tider, der alle andre mener sterkt og ofte nokså unyansert om mange saker, er det særlig viktig at det finnes noen i samfunnet vårt som heller visker vekk noen adjektiv, bruker innestemme, er forpliktet til saklighet og dokumentasjon på det de sier. Jeg ønsker at vi skal være de folka der, sier han.
NVE-sjef Kjetil Lund oppfordrer til en saklig debatt når det kommer til kontroversielle temaer - og understreker at NVE skal gjøre det de kan i så måte. - I disse tider, der alle andre mener sterkt og ofte nokså unyansert om mange saker, er det særlig viktig at det finnes noen i samfunnet vårt som heller visker vekk noen adjektiv, bruker innestemme, er forpliktet til saklighet og dokumentasjon på det de sier. Jeg ønsker at vi skal være de folka der, sier han.

Slik vil NVE-sjefen håndtere konfliktsakene med innestemme

Han leder kraftbransjens mektigste etat. Bli kjent med Kjetil Lund i profilintervjuet.

Publisert

Allerede på hans første arbeidsdag på jobb som leder av NVE, smalt det. Snakk om å bli kastet ut i det. Kjetil Lund var tilbake i forvaltningen etter noen år i politikken og ble kort og godt kastet inn i en virvelvind om vindkraft da nasjonal ramme for vindkraft skulle legges frem på hans aller første arbeidsdag.

Det var en veldig spesiell første dag på jobb.

Kjetil Lund

- Klokken 10 dag én på jobb var det en stor pressekonferanse med to statsråder, masse tv og media og sånt. Og full lysløype med Dax18, nyhetene på TV 2. Det var en veldig spesiell første dag på jobb, innrømmer han.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) forvalter landets vann- og energiressurser og har også ansvar for skredforebygging. Da Lund entret det ikoniske, buede NVE-bygget på Majorstua i Oslo, hadde han kun hatt noen dager i kulissene for å forberede seg på vindkraft-oppmerksomheten han ble kastet ut i.

Buen i NVE-bygget spiller på bølger i vannkraften, og bygget har også en vestibyle med en lyssjakt utformet som en vannturbin. Flere deler av bygget er fredet, og her har flere tv-serier, som for eksempel serien «Lykkeland» om fremveksten av det norske oljeeventyret, blitt spilt inn.

Når enerWE møter Lund har han sittet i sjefsstolen i ni måneder, og planen han la frem første arbeidsdag, ble skrotet i høst. Han er full av lovord om sine NVE-kolleger.

- Jeg har blitt veldig godt mottatt. De som jobber her, er alle stolte over samfunnsoppdraget som denne institusjonen har. Det er en energi her som man merker veldig tydelig når man - som meg - kommer utenfra helt ny i organisasjonen. Det er jeg jo veldig glad og takknemlig for, sier han.

Han har sittet ni måneder i sjefstolen i NVE, men har allerede rukket å trekke på seg den røde NVE-allværsjakka i offisielle sammenhenger mange ganger - blant annet ved åpningen av skred- og flomsikring. - Det er veldig meningsfylt arbeid som føles samfunnsbyggende, sier han.
Han har sittet ni måneder i sjefstolen i NVE, men har allerede rukket å trekke på seg den røde NVE-allværsjakka i offisielle sammenhenger mange ganger - blant annet ved åpningen av skred- og flomsikring. - Det er veldig meningsfylt arbeid som føles samfunnsbyggende, sier han.

- NVE skal ikke være politiske

Vi sitter på direktørkontoret i fjerde etasje og trærne i Frognerparken skimtes i bakgrunnen av det store kontoret. Lav desembersol skinner inn gjennom de store vinduene på det teak-dominerte kontoret der Kjetil Lund sjekker sportsklokka på armen før intervjuet fortsetter.

Før han kom til NVE, hadde Lund mye forvaltningserfaring fra Finansdepartementet, Statsministerens kontor, og erfaring fra kraftbransjen. Han har også erfaring fra den politiske siden - som byråd for næring og eierskap i Oslo kommune og som statssekretær i Finansdepartementet for Arbeiderpartiet. Han har også vært direktør i Statkraft med ansvar innen klimaspørsmål og strategi.

En entusiast som er i stand til å mobilisere glede

Tidligere kollega

Tidligere kolleger i både Finansdepartementet og Statkraft beskriver ham som kunnskapsrik og morsom. Det var ikke uvanlig å høre hans latter runge i gangen. En kompis beskriver ham som «en entusiast som er i stand til å mobilisere glede».

- Hvordan var det å gå fra politikken til NVE?

- De fleste årene i mitt arbeidsliv har jeg jobbet i forvaltningen, så for meg var ikke dette så uvant. Det har egentlig vært nokså korte perioder jeg har jobbet med politikk. Men det er klart at dette er noe annet enn å være politiker.

- Hvordan da? Hva er den største forskjellen?

- Jeg er veldig opptatt av at NVE skal drive forvaltning og ikke politikk. Vi jobber med saker som er politiske i den forstand at det er mye politisk engasjement og samfunnsinteresse rundt dem, og politiske partier mener mye om dem. For eksempel vindkraft og nå sist NorthConnect. Da er det viktig å være seg rollen bevisst, sier han.

Med storm i kastene

I åtte måneder skapte NVE-rapporten om vindkraft storm og kontrovers, og mange misforsto og trodde det var en utbyggingsplan eller tempoplan for vindkraft som NVE hadde laget, mener Lund.

Vi skal ikke pushe vindkraft, men vi skal heller ikke være vindkraftmotstandere. Vi skal drive forvaltning og gjøre analyser.

Kjetil Lund

- Jeg mener at NVE gjorde et riktig godt arbeid med å levere på det oppdraget vi fikk med å utarbeide et forslag til Nasjonal ramme, og jeg er sikker på at mye av det arbeidet vil bli brukt framover. Men NVE har ikke en agenda for hvor mye vindkraft som skal bygges i landet vårt. Vi skal ikke pushe vindkraft, men vi skal heller ikke være vindkraftmotstandere. Vi skal drive forvaltning og gjøre analyser. I disse tider, der alle andre mener sterkt og ofte nokså unyansert om mange saker, er det særlig viktig at det finnes noen i samfunnet vårt som heller visker vekk noen adjektiv, bruker innestemme, er forpliktet til saklighet og dokumentasjon på det de sier. Jeg ønsker at vi skal være de folka der, sier han rettfrem.

Stormen rundt temaet har blant annet resultert i at mange ansatte ved NVE har blitt hetset på sosiale medier og mottatt trusler. Dette beskriver Lund som en vanskelig situasjon.

Ja, vi skal ta vare på norsk natur, men én ting det er like viktig å ta vare på, er vår evne til å oppføre oss som folk mot hverandre.

Kjetil Lund

- Folk må gjerne være mot vindkraft. Det jeg har blitt oppbrakt over - og reagerer veldig på - er at NVE-ansatte har blitt sjikanert og hetset i sosiale medier. Dette er mine folk og mine kolleger. De arbeider for at vi har en god forvaltning i Norge, og så kommer det folk og sjikanerer dem. Da tenker jeg at ja, vi skal ta vare på norsk natur, men én ting det er like viktig å ta vare på, er vår evne til å oppføre oss som folk mot hverandre. Å bryte meninger i en respektfull tone. Hvis vi mister det, har vi mistet det som er mest verdt å ta vare på i Norge, sier han.

Nå sitter han langt ute på stolen og snakker raskere og raskere. Helt i tråd med beskrivelsen fra en tidligere kollega «jo mer engasjert, jo høyere tempo og utydelig dialekt». Men det er en digresjon.

Da han startet i NVE-direktør-jobben, kom Kjetil Lund fra en jobb i politikken. - De fleste årene i mitt arbeidsliv har jeg jobbet i forvaltningen, så for meg var ikke dette så uvant, sier han.
Da han startet i NVE-direktør-jobben, kom Kjetil Lund fra en jobb i politikken. - De fleste årene i mitt arbeidsliv har jeg jobbet i forvaltningen, så for meg var ikke dette så uvant, sier han.

For dette temaet er viktig. Lund mener debattklimaet nærmest blir ødelagt av bøller, selv om han anerkjenner at folk har ulike standpunkt og meninger.

- Det er helt legitimt å være mot vindkraft og det kan være gode grunner til å være mot vindkraftanlegg X, Y og Z her og der, men man må kunne gjøre det på en måte sånn at folk ikke blir redde, og som gir andre rom for folk til å ha et annet syn. Det er argumenter mot og det er argumenter for. Det er hele tiden avveininger. Da kan ikke samtalen være basert på at de som mener noe annet enn det du mener, er slemme eller onde, ikke bryr seg om klimaet eller naturen. Da må vi etablere et toneleie i samtalen slik at folk er komfortable med å ha en debatt om disse komplekse problemstillingene. Vi må ikke drive og skjelle hverandre ut, sier han.

Men han er ikke ute etter å henge ut de som er mot vindkraft.

Jeg har vært ute og hilst på de fleste som har demonstrert utenfor her, og det har vært hyggelige folk.

Kjetil Lund

- Når det er sagt, så har mye av vindkraftmotstanden vært helt fin, både i form og innhold. Jeg har vært ute og hilst på de fleste som har demonstrert utenfor her, og det har vært hyggelige folk, sier Lund.

- Hva kjente du på da du leste noen av de meldingene dine ansatte fikk?

- For å si det rett ut, blir jeg forbanna når mine kolleger blir skjelt ut. Og så blir jeg skuffet. Vi tenker på Norge som et sivilisert land der vi bryter meninger i bygd og by. I all hovedsak stemmer det. Det sitter folk i kommunestyrer rundt om i landet vårt og finner løsninger på saker hver eneste uke, skikkelige folk. Men så ser du i flere saker i det siste at den evnen har glippet, i alle fall for noen av oss, og det er til å bli trist av, sier han - litt resignert.

- Blir glad og stolt

Lund er tydelig på at politikken rundt og rammevilkårene for vindkraften er det selvsagt politiske myndigheter som skal bestemme.

- Vi tar ikke nye vindkraftsaker til behandling nå, så de sakene vi har, er detaljplaner for anlegg som har fått konsesjon tidligere. Og da er jo veldig mye allerede bestemt. Det store spørsmålet om et anlegg skulle få konsesjon eller ikke, har du bak deg. Det kan være vanskelige avveininger senere óg, men det er mer innrammede problemstillinger.

Det blir nedlagt mange arbeidstimer bak skrivebordet på Majorstua, innrømmer Kjetil Lund. - Ja, jeg har alltid jobbet mye, og jeg har jobbet mye i den perioden jeg har vært her så langt, sier han.
Det blir nedlagt mange arbeidstimer bak skrivebordet på Majorstua, innrømmer Kjetil Lund. - Ja, jeg har alltid jobbet mye, og jeg har jobbet mye i den perioden jeg har vært her så langt, sier han.

Han nevner skattlegging og eierskap som temaer som blir viktige for vindkraften fremover.

I desember la også NVE frem sin vurdering av NorthConnect-kabelen som skal kunne frakte strøm til og fra Norge.

- Nesten alle politiske partier mente noe om den saken umiddelbart. Det er vel og bra. Men så langt jeg har sett, har ingen kritisert NVEs arbeid, men tvert imot fremhevet at det er et omfattende og grundig arbeid. Det blir jeg glad og stolt over. Ingen har beskyldt oss for å ha en politisk agenda. Mange bruker også vår analyse som basis for samtalen. Og da tenker jeg at vi er akkurat der vi skal være. Vi skal legge til rette og fasilitere en opplyst, rasjonell, offentlig samtale om komplekse, viktige og langsiktige temaer. Men uten selv å være politiske.

Mange bruker også vår analyse som basis for samtalen. Og da tenker jeg at vi er akkurat der vi skal være.

Kjetil Lund

- Synes du det er vanskelig? Du som har vært i politikken - nå skal du ikke mene noe?

- Nei, jeg synes faktisk ikke det. Jeg tror tvert imot det gir meg en større bevissthet rundt hvor de grensene går. Det betyr ikke at det ikke kan være vanskelig. Man kan heller ikke garantere seg mot at noen beskylder deg for å være politisk uansett. Jeg er veldig opptatt av vi skal ha et bevisst forhold til det.

Forbereder seg på mer naturfare

For NVE vil 2020 bli et år der mange store saker skal behandles, som effekttariffer, distriktsutjevninger og NorthConnect. Noen av disse er allerede ute på høring.

- Hva som blir den politiske behandlingen av disse sakene etterpå, er det vanskelig for meg å si. Dessuten må vi alltid være innstilt på at skred- og flomhendelser kan skje. Bare de månedene jeg har vært her, har vi vært i beredskap ganske mange ganger. Også når vi ser bort fra Veslemannen. Det er grunn til å tro at dette vil øke i tiårene som kommer, det peker alle analyser mot.

- Gjør klimaendringene deg redd?

- Jeg er ikke en redd type - jeg har et nokså optimistisk sinn. Hvis du sammenlikner effekten som klimaendringene vil få for Norge med andre land, kommer vi utrolig godt ut. Nylig la vi frem en rapport som viser at produksjon fra norsk vannkraft vil øke, så det er både plusser og minuser for Norge. Men vi kommer til å få flere flom- og skredhendelser. Det må vi håndtere på en god måte. Jeg mener også at vi over tid må øke ressursbruken på sikringstiltak, sier Lund.

Det er noe veldig konkret og meningsfylt over å overrekke et sikringsanlegg til en kommunen.

Kjetil Lund

På dette feltet jobber NVE sammen med kommuner landet over, og man arbeider for å sikre elver og lokalsamfunn.

- Det er veldig meningsfylt arbeid som føles samfunnsbyggende. Det er noe veldig konkret og meningsfylt over å overrekke et sikringsanlegg til en kommunen. Når folk sier at «før var vi mer utrygge, men nå har vi fått på plass dette - hvis flommen eller skredet skulle komme». Så det er noen av gøyeste høydepunktene i denne jobben, sier han med et stort smil.

- Alle analyser viser at det er mye bedre økonomi å sikre på forhånd framfor å bruke svære ressurser på å gjenopprette og rydde opp når skaden først har skjedd.

- Det er problemer med havvind óg

Når havvind etterhvert blir mer og mer aktuelt, må NVE samarbeide mer med Oljedirektoratet. Det tror ikke Lund blir noe problem.

Nå er mange helt ok med vannkraft, bare vi slipper vindkraft. For noen år siden var det omvendt.

Kjetil Lund

- Forvaltningsmessig tror jeg dette skal gå fint. Dette et er område med stort potensiale - samtidig som at kostnadene i dag er høye, sier Lund og veier sine ord. Han starter på oppfølgings-setningen flere ganger før han fortsetter;

- I den opphetede debatten om vindkraft på land har mange pekt på havvind som løsningen. Havvind har et kjempepotensial, men jeg tror mange undervurderer miljø-implikasjoner for havvind. Det vil være miljøutfordringer som må håndteres der óg.

Og han trekker frem at det har vært to demonstrasjoner i løpet av hans periode som NVE-sjef, den ene av disse har vært demonstrasjoner mot offshore-vindkraft anlegget Havsul utenfor Mørekysten. Den andre demonstrasjonen var på Vardafjellet i Sandnes kommune.

- Noe av det samme har skjedd med vannkraften. Motstand mot vannkraft på grunn av naturinngrepene var den samlende saken for miljøbevegelsen i Norge gjennom årtier. Plutselig er alt det bare glemt. Nå er mange helt ok med vannkraft, bare vi slipper vindkraft. For noen år siden var det omvendt. Under Alta-byggingen var det mange som sa at «vi må heller utnytte vind-ressursene vi har». Av og til virker det som at deler av miljøbevegelsen er for «hva som helst, bare ikke den saken vi har foran oss nå». Men det er ikke alle av oss som har en så enkel jobb, sier han.

Jeg blir oppgitt over lobbyistkampanjer om et tema som i det minste fortjener en nyansert og sannferdig samtale.

Kjetil Lund

Han får spørsmål om hvordan han stiller seg til ildsjelene som kjemper for solpanelenes utbredelse i Norge, for krangel om effekttariffer har ført til et tøft debattklima også her.

- Norge har ikke veldig gode forutsetninger for solkraft, men jeg tror at vi vil få mye mer solkraft i årene framover. Det er bra. Og jeg ønsker solbransjen vel. Jeg blir kanskje litt skuffet eller oppgitt over at man setter i gang en svær lobbykampanje og bestiller rapporter med feil forutsetninger, som man deretter selger inn og sier at det er NVEs forslag - prøver å få folk til å innta posisjoner og danne seg meninger - når vi ikke har foreslått noe ennå. Så derfor blir jeg oppgitt over lobbyistkampanjer om et tema som i det minste fortjener en nyansert og sannferdig samtale.

- Opptatt av substans

Kjetil Lund har satt i gang et stort organisasjonsprosjekt internt som skal jobbe utover våren 2020. Her skal man se på hvordan NVE kan løse sitt samfunnsoppdrag best, hvilke forventninger samfunnet har til dem og hvilken kompetanse de bør ha.

- De skal få jobbe litt i fred for meg ennå, jeg var opptatt av å sette dette i gang litt tidlig, før jeg sjøl har blitt for mye av en insider, sier han. På jakkeslaget blinker det i en NVE-pin, som en kollega i all hast ga fra seg og festet på sjefens jakke, under fotograferingen i forbindelse med intervjuet.

NVE-sjef Kjetil Lund minner om at det ikke er lenge siden miljøbevegelsen var for vindkraft, men mot vannkraft. Nå er det omvendt. - Av og til virker det som at deler av miljøbevegelsen er for «hva som helst, bare ikke den saken vi har foran oss nå», sier han.
NVE-sjef Kjetil Lund minner om at det ikke er lenge siden miljøbevegelsen var for vindkraft, men mot vannkraft. Nå er det omvendt. - Av og til virker det som at deler av miljøbevegelsen er for «hva som helst, bare ikke den saken vi har foran oss nå», sier han.

- Men hva slags leder er du?

- Jeg er nok en person som liker å sette meg godt inn i sakene og forstå dem. Jeg opptatt av substans. Jeg tror også at jeg har evne til å ta beslutninger. Her i NVE sitter vi på modeller og mye teknologi, men på slutten av dagen så er det folkene og kompetansen som er den viktigste ressursen i NVE. Folk skal trives her, ha spennende arbeidsoppgaver, oppleve at de utvikler seg og at det de gjør er både lærerikt, spennende og meningsfullt.

Jeg brenner for at vi skal ha en høy faglig, saklig kvalitet i det vi gjør i NVE.

Kjetil Lund

Ifølge tidligere kolleger, er han en leder som ser sine kolleger.

Som relativt fersk NVE-leder er han på organisasjonens vegne opptatt av at NVE fremstår som et forvaltningsorgan med faglig tyngde.

- Jeg brenner for at vi skal ha en høy faglig, saklig kvalitet i det vi gjør i NVE. Det gjelder alt fra vedtak om vindkraft til daglig varsling om flom- og skredfare, og alle andre oppgaver vi har. Vi skal forvalte den tilliten vi har fått på en god måte. Jeg brenner for at vi skal gjennomføre gode analyser, fatte gode vedtak, og legge godt til rette for en opplyst debatt og ikke minst opplyste beslutninger om disse sakene.

Mest tid på jobb

Han innrømmer at et flertall av døgnets timer brukes til jobb

- Ja, jeg har alltid jobbet mye, og jeg har jobbet mye i den perioden jeg har vært her så langt. Men utover det bruker jeg tid på familien, sier han og forteller om kona og de tre barna på 11,13 og 15 år.

- De er jo i en alder der de ikke synes foreldrene er noe kule og ikke vil henge med oss. Men vi synes det er gøy å henge med dem, da.

Om tiden strekker til, er det trening og lesing som står på agendaen.

Jeg har alltid vært samfunnsinteressert, og følger blant annet med på amerikansk politikk, i det siste med en viss bekymring…

Kjetil Lund

- Jeg prøver å få trent litt, men jeg gjør ingenting imponerende som å gå over Grønland og sånt, men jeg liker å være ute. Vi løper, sykler og går tur. Og så leser jeg en del bøker og nyheter. Jeg har alltid vært samfunnsinteressert, og følger blant annet med på amerikansk politikk, i det siste med en viss bekymring… Så jeg leser altså ikke bare om energi og miljø.

Den siste skjønnlitterære boka han leste, var boka «Austerlitz» av den tysk-engelske forfatteren W.G. Sebald - og boka ble han ferdig med bare noen dager tidligere.

- Var boka god?

- Ja, men jeg har tenkt litt på det. Det er en del bøker som fester seg hos deg på en litt pussig måte. Jeg er usikker på om den bare er god eller veldig god, og jeg heller mot at den er veldig god - men på en måte jeg ikke klarer helt å sette ord på ennå, forteller han.

Boka om en ung gutt - tsjekkisk jøde - som vokser opp i Wales under andre verdenskrig med adoptivforeldre. Guttens historie er flettet sammen med europeisk historie, og har tydeligvis gjort inntrykk.

- Boka er lavmælt og nedtonet, men jeg ble veldig fengslet av den likevel. Jeg klarer ikke helt forklare hva det er. Men jeg går og tenker på den. Den nylig avdøde amerikanske litteraturprofessoren Harold Bloom sa at stor litteratur får deg til å føle deg hjemme ute. «Austerlitz» gav meg den følelsen. Nå tror jeg at jeg har snakket meg frem til at den er veldig god.

Så kommer han på en ting til som han bruker tid på;

Dylan liker jeg å høre på for meg selv, konsentrert. Dylan er viktigere enn bakgrunnsmusikk, med Dylan må man høre etter.

Kjetil Lund

- Jeg hører på Bob Dylan. Selvsagt også på andre ting også, men det er noe med Dylan - alt annet blir litt dårlig. Det er så rikt og sanger som holder så enormt høy kvalitet - både hva gjelder tekst og melodier - som treffer meg veldig. Selv om mye av det beste er skrevet før min tid, så virker det på meg sterkere enn mye annet. Dylan liker jeg å høre på for meg selv, konsentrert. Dylan er viktigere enn bakgrunnsmusikk, med Dylan må man høre etter.

Ifølge en barndomskompis blir det alltid god stemning når Kjetil Lund er med på fest. For Lund kan utenat alle sangtekstene til både Bruce Springsteen og Beatles.

Selv om de fleste av døgnets timer tilbringes på jobb i NVE, fyller NVE-sjefen Kjetil Lund fritiden med annet enn jobb. - Jeg prøver å få trent litt, men jeg gjør ingenting imponerende som å gå over Grønland og sånt, men jeg liker å være ute, sier han.
Selv om de fleste av døgnets timer tilbringes på jobb i NVE, fyller NVE-sjefen Kjetil Lund fritiden med annet enn jobb. - Jeg prøver å få trent litt, men jeg gjør ingenting imponerende som å gå over Grønland og sånt, men jeg liker å være ute, sier han.

Startet yrkeslivet med å spyle revekasser

Det er nokså åpenbart at Lund ikke kommer fra Røa i Oslo, der han er bosatt. For opprinnelig er han fra tettstedet Vigrestad sør på Jæren - med like over 2000 innbyggere.

Med tre mye eldre brødre, var unge Kjetil Lund en real attpåklatt som mor likte å skjemme bort. Visstnok var kunnskapen om klesvask og matlaging minimal da han flyttet hjemmefra.

- Det var fint å vokse opp der. Brødrene mine er veldig mye eldre, så jeg var i praksis enebarn. Disse bygdene på Jæren er jo mye bedehusmiljø, mens jeg vokste opp i et sosialdemokratisk heim, men likevel med venner og med en fot i det miljøet. Så jeg kan nok flere salmer og bibelvers enn gjennomsnittspersonen på Røa, sier han med en liten latter.

Hans mor jobbet som jordmor, mens faren jobbet på jernbanen i tredje generasjon, var ordfører, og startet en pelsdyrfarm sammen med noen venner.

- Det er en næring som jo ikke trender for tiden, men han var altså medeier i noe som ble en av Norges største pelsdyrfarmer. Han var også styreleder i Norges Pelsdyralslag i 13 år og satt i styret i over 20 år. Man kan flire av det i dag, men på den tiden - på 60- og 70-tallet, så var pelsdyrnæringen en viktig næring i distrikts-Norge, sier han.

Jeg kan nok flere salmer og bibelvers enn gjennomsnittspersonen på Røa.

Kjetil Lund

Dette ga også Lund hans første arbeidserfaring da han som 14-åring vasket revekasser som sommerjobb.

En tidligere Statkraft-kollega beskriver han slik: «Han er litt som Garborg; jærbu og europeer i ett. En person som bryr seg om lokalsamfunn og Norge, samtidig som han er opptatt av globale spørsmål som geopolitikk og klima. Overraskende morsom til å være en puritansk type.»

- Er det noe du savner fra dine barndoms trakter?

- Altså - jeg er veldig, veldig glad i Oslo. Virrrrkelig, sier han med den distinkte skarre-r-en i Rogalandsdialekten, som ifølge en kompis er «kaudervelsk» fordi den er så avslepen.

Men det er likevel én ting han kommer på, at han savner.

- På Jæren kommer våren veldig tidlig. Og det er ingen fjell, så det er mye lyseksponering. Krokusen og snøklokkene kommer - våren kommer og sevja stig «...nytt liv av daude gror», som det heter i sangen, sier han og siterer salmen «No livnar det i lundar».

Den grå himmelen over trærne i Frognerparken ligger tungt utenfor NVE-bygget. Lund puster dypt.

- Mens her. Her er det snø langt ute i mars, men snøen er skitten og grå og kan ikke brukes til noe. Himmelen er grå, og du har allerede en lang vinter bak deg, så du er helt nedkjørt på batteriet. Forstår du? Og akkurat da kjenner jeg på et savn. Det er underlig hvor dypt det sitter, sier han.