Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge understreker at medlemmene ikke driver med annet enn fornybart. - I motsetning til enkelte andre er det ikke sånn at vi grønnmaler noe, sier han.
Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge understreker at medlemmene ikke driver med annet enn fornybart. - I motsetning til enkelte andre er det ikke sånn at vi grønnmaler noe, sier han.

- Bransjen er ekstremt tungt regulert - det passer meg bra

Bli kjent med Energi Norge-toppsjef Knut Kroepelien det store profilintervjuet.

Publisert Sist oppdatert

Man kan se det for seg som om det var en reklamefilm eller noe sånt. En ung skientusiast på rundt 15 år som dytter slalombrillene godt på plass, kikker nervøst nedover det lange unnarennet i 90 metersbakken, og grøsser litt når han ser hvor langt det er ned til kulen. På den ene siden krysser han fingrene for at det skal gå bra - men i ungdommelig overmot gir han samtidig blanke - for hele livet ligger jo for hans føtter. Han spenner fra og ser de korte freestyle-skia få fart i sporene nedover.

Mer om dette senere. Vi er langt unna skibakken på Voss når enerWEs journalist og fotograf ankommer Energi Norge-sjef Knut Kroepeliens kontor et par etasjer opp i NHO-bygget. Det er grønn utsikt fra kontoret som vender ut mot Frognerparken - og Kroepelien tar plass ved et lite møtebord med et par grønne stoler. Akkurat denne dagen har Kroepelien tatt på seg de grønne buksene, og matcher dermed kontoret perfekt.

Fakta om
Knut Kroepelien

Navn: Knut F. Kroepelien

Alder: 49 år (Blir 50 år i november)

Stilling: Administrerende direktør

Arbeidsgiver: Energi Norge

Sivil status: Gift og tre døtre

CV: Kroepelien har jobbet i Energi Norge siden 2013 i ulike stillinger. Tidligere har han vært avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet og ambassaderåd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Han har også jobbet som nasjonal ekspert i EU-kommisjonen og som advokatfullmektig. Kroepelien er cand. jur. fra Universitetet i Bergen og har en mastergrad i EU-rett fra London School of Economics (LSE).

Favorittsitat: Det endrer seg stadig, men Albert Einstein skal ha sagt noe som jeg stadig prøver å minne meg selv om når det blir fristende å gjøre som før: «Life is like riding a bicycle. To keep your balance, you must keep moving».

Det er glissent i kontorlandskapet og på kontorene - på grunn av smittevern og koronatiltak.

- Vi kommer til å ha et hjemmekontorregime her i høst, og vil prøve å ha ikke mer enn 20 av 50 ansatte i kontorlokalet til enhver tid. Her kommer vi til å prøve å rullere litt på avdelingene, og gi noe rom for at folk kan melde seg når de har behov i tillegg. Det er vel slik en del bedrifter prøver å tilpasse seg. Men hvis alle skal sitte hjemme hele tiden fram til jul, tror jeg det psykososiale blir ganske tøft, sier Kroepelien.

På sine hjemmesider definerer Energi Norge seg som en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon - som representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi i Norge. Organisasjonen har rundt 300 medlemsbedrifter, og har også hvert år et stort antall kurs for bransjen. Energi Norge er en av flere foreninger i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Til enerWE forteller Kroepelien at de så lang har vært forskånet for permitteringer i foreningen - i motsetning til flere andre NHO-foreninger.

- Vi er privilegerte. Det er kanskje fordi vi er mindre sensitive for makroøkonomiske svingninger, og så har vi ikke vært utsatt for noen form for restriksjoner på vår aktivitet. Hvis du sammenlikner med reiselivsbedrifter, luftfarten, eller for så vidt også industrien, så skal folk ha strøm uansett. Så med mindre vi skulle få betydelig tilbakeslag i kraftintensiv industri, så er det ikke noe som tilsier at ikke vi har samme aktivitetsnivå, de samme utfordringene og de samme mulighetene, sier han.

Navnet som krøller seg på tunga

Det er ikke til å stikke under en stol at etternavnet til Energi Norge-sjefen får tunga til å krølle seg og har nok skapt utfordringer for mang en debattleder som skulle introdusere ham. Kroepelien forteller at han i en periode samlet på ulike varianter av navnet sitt - og kom opp i 50-60 ulike skrivemåter.

- Jeg har heldigvis et veldig enkelt fornavn da, så jeg trøster meg litt med det, sier han og ler.

Navnet stammer fra Mecklenburg-Vorpommern i nærheten i Rostock i Nord-Tyskland - hvor det finnes en liten landsby som heter Kröpelin.

- Det er mitt farsnavn, og del av en gammel Bergenshistorie siden de kom som Hanseater til Bergen for mange hundre år siden.

Det er forferdelig hver morgen å våkne opp og tenke at man ikke bor i Bergen.

For dialekten er umiskjennelig bergensk, og selv om han har bodd nesten 20 år i Oslo, er Kroepelien i høyeste grad bergenser.

- Ja, det er veldig sterk identitet, og det har preget meg. Det er forferdelig hver morgen å våkne opp og tenke at man ikke bor i Bergen, sier han spøkefullt.

Når kamerater eller kolleger skal beskrive ham, har han både blitt kalt «Den hyggeligste bergenseren jeg kjenner», og «En beskjeden og ettertenksom bergenser». Selv synes han nok ikke at han er så beskjeden og ettertenksom.

- Kanskje hvis du sammenligner med Hans Wilhelm Steinfeld…, ler han.

Det er ikke mange medarbeidere å spore i Energi Norge-lokalene den dagen enerWE er på besøk. - Vi kommer til å ha et hjemmekontorregime her i høst, og vil prøve å ha ikke mer enn 20 av 50 ansatte i kontorlokalet til enhver tid, sier Knut Kroepelien.
Det er ikke mange medarbeidere å spore i Energi Norge-lokalene den dagen enerWE er på besøk. - Vi kommer til å ha et hjemmekontorregime her i høst, og vil prøve å ha ikke mer enn 20 av 50 ansatte i kontorlokalet til enhver tid, sier Knut Kroepelien.

Veien til Energi Norge

Karriereveien til Kroepelien etter utdanning som jurist fra Universitetet i Bergen og en mastergrad i EU-rett fra London School of Economics (LSE) var å jobbe som avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet og ambassaderåd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Ved endt periode måtte han for alvor reflektere over hva han hadde lyst til å gjøre videre.

- Jeg hadde egentlig lyst til å jobbe med noe som var mer næringslivsorientert, og så traff jeg en delegasjon fra Energi Norge i Brussel som var på besøk, og syntes at det virket som en veldig oppegående gjeng, og som jobbet med veldig mange spennende problemstillinger. Så jeg spurte rett og slett han som hadde Brussel-kontoret deres den gangen, Snorre Lamark om det kunne være rom for meg der. Og så viste det seg at det passet ganske bra, forteller han.

Det var både «bofellesskapet» i NHO og kombinasjonen av politikk, næringsliv og regulering som lokket - og han gliser faktisk bredt når ordet «regulering» blir nevnt.

Denne bransjen er ekstremt tungt regulert, sant, så det passet meg bra. Det er noen sånne perverse gleder man har innimellom.

- Denne bransjen er ekstremt tungt regulert, sant, så det passet meg bra. Det er noen sånne perverse gleder man har innimellom, ler han. Og fortsetter;

- Men det er jo et eventyr hvis du tenker tilbake på nødlovene og det som skjedde da vannkraften ble utviklet rundt 1910 - 1915. Hvordan de måtte finne regulatoriske grep for å beholde styringen på ressursene og sikre inntekten. Og det var mye av de samme diskusjonene vi har i dag; om balansen mellom fremmedkapital og egenkapital og offentlige eierskap og regulering av eierskap… Så da blir regulering gøy, sier han.

I sju år har Kroepelien hatt Energi Norge som arbeidsgiver. Og i snart to år har han hatt den øverste jobben i foreningen. Men det var ikke gitt at det var han som ble valgt til oppgaven.

For han blir beskrevet som en litt «overraskende» kandidat til toppjobben - en som ikke var helt fremme i pannebrasken da en ny leder skulle ansettes etter Oluf Ulseth.

- De første årene jeg jobbet her så var jeg nok veldig lite oppmerksom på at det skulle være en mulighet. Jeg var egentlig veldig opptatt av å gjøre en god jobb på det fagområdet jeg hadde ansvaret for. Så det var nok litt overraskende for både for Eimund (Nygard - tidligere styreleder i Energi Norge, red anm,) - og for meg sånn sett at det ble sånn, sier han.

Jobben med å snu organisasjonen

Da han tok fatt på sjefsjobben er det ingen hemmelighet at det var litt å ta tak i organisasjonsmessig.

- Hvordan går det med det arbeidet?

Det handler mye om at vi som forening og som næring oppfattes som så problematisk i det offentlige ordskiftet.

- På mange områder går det veldig bra, og så er det viktig å være ydmyk på at du snur ikke noe sånt på ett år eller halvannet. Det tar lenger tid. Men vi har jobbet mye med medlemmene våre og en reposisjonering i organisasjonen. Det handler mye om at vi som forening og som næring oppfattes som så problematisk i det offentlige ordskiftet, sier han og nevner som eksempler Acer-debatten, energimarkedspakken, høye strømpriser, vindkraft og smarte målere i norske hjem.

Med disse utfordrende sakene i bakhodet har organisasjonen prøvd å finne ut av hvordan de kan få verden til å bli mer interessert i dem.

- Være mer interessert i å snakke sammen med andre, og ikke snakke mot eller til andre. Og det å danne mer allianser, og det å også jobbe bedre sammen med medlemmene. Jeg synes vi har kommet et stykke på vei i løpet av det halvannet året jeg har hatt ordet, sier han.

- Har Energi Norge en tydelig nok stemme i det offentlige ordskiftet?

Jeg er ikke fornøyd med at vi i så liten grad blir sett på som en egen næring som skaper verdier.

- Det tror jeg aldri blir tydelig nok, og jeg er ikke fornøyd med at vi i så liten grad blir sett på som en egen næring som skaper verdier. For fem år siden så tror jeg veldig få tenkte på vannkraft når man snakket om fornybar energi. I dag sees vannkraften i større grad på som ryggraden i fornybarsamfunnet og i det norske kraftsystemet.

«Kvinneopprøret»

Den årlige vinterkonferansen til Energi Norges i 2019 fikk kritikk for den lave kvinneandelen. Da fungerende NVE-direktør Anne-Britt Leifseth skulle holde «takk for maten»-talen under festmiddagen, sto hun også for den store snakkisen.

- Hun påpekte noe som vi har visst lenge, nemlig at denne næringen er fremdeles veldig tradisjonell og konservativ, og veldig mannsdominert. Akkurat det overrasket meg egentlig utrolig da jeg kom inn i bransjen. Jeg kom fra miljø- og klimasiden, som er ekstremt kvinnedominert. Så ja, det er veldig påfallende og jeg er helt enig i den kritikken, sier han.

I høst har blant annet enerWE satt fokus på kvinneandelen i energisektoren gjennom flere artikler. Og selv om kraftbransjen har en noe bedre kvinneprosent enn olje- og gassbransjen, mener Kroepelien at denne utviklingen kunne gått raskere.

Mange tenker fort på at de som har «ordentlige» jobber i vår bransje, er de med hjelm på. Men sånn er det ikke.

- Det er ikke sånn at det går i feil retning, men man kan kanskje si at det går for langsomt. Antall kvinner i næringen sånn totalt sett tror jeg ikke er så aller verst. Men da regner jeg med de mange kvinnene som jobber i strømselskapene. Mange tenker fort på at de som har «ordentlige» jobber i vår bransje, er de med hjelm på. Men sånn er det ikke, sier han.

Blant grepene Energi Norge har tatt, er å opprette kvinnenettverket «Kraftkvinnene».

- Det er et grep for å få løfte frem mange av de flinke damene som jobber i næringen, og skape forbilder for de unge som skal inn i bransjen.

Denne dagen har Knut Kroepelien valgt full match mellom bukser, stoler og kunst.
Denne dagen har Knut Kroepelien valgt full match mellom bukser, stoler og kunst.

Den vanskelige beskatningen

Blant de mest betente sakene innen vannkraften, er beskatningen av bransjen - men forrige uke kom en foreløpig avklaring i denne saken - da regjeringen foreslo noen av de etterlengtede endringene i kraftskatten.

- Jeg vil berømme regjeringen for å ha kommet med et forslag som vil gjøre mye for å få frem nye investeringer i vannkraften. Det har vært jobbet godt med dette i regjeringsapparatet. Samtidig er vi bekymret for problemene dagens skattesystem representerer for eksisterende produksjon. Det er et tankekors at vi har ekstraordinær skatt på normalt utbytte, det var ikke intensjonen med grunnrenteskatten. Kanskje kan forslaget til regjeringen forbedres i stortingsbehandlingen slik at fornybarselskapene evne til å finansiere nye satsninger forbedres ytterligere, sier Kroepelien.

Denne høsten har Energi Norge-sjefen blant annet besøkt kraftverket Hensfoss utenfor Hønefoss - eid av Glitre Energi.

Når det er skattesystemet som gjør at man ikke velger den gode løsningen hvor man henter ut maksimalt av dråpene, er det noe galt.

- Der holder de på å rehabilitere et gammelt vannkraftanlegg, og da fikk vi med all tydelighet både beskrevet problemene de har med å regne hjem en optimal rehabilitering av anlegget, gå for en nedskalering, eller å la bare anlegget skure og gå og utsette. Når det er skattesystemet som gjør at man ikke velger den gode løsningen hvor man henter ut maksimalt av dråpene, er det noe galt, mener han. Det har også regjeringen nå heldigvis erkjent.

Totalt har Energi Norge regnet ut at det i løpet av de neste ti årene er mellom 130 og 140 prosjekter der man må avgjøre om det er lønnsomt å oppgradere eller ikke

- Hvis grunnrenteskatten gjør at noe som er samfunnsøkonomisk lønnsomt ikke blir bedriftsøkonomisk lønnsomt, må vi gjøre noe med skattesystemet, og da er grunnrenteskatten og friinntekten det grepet vi har pekt på lenge, sier han engasjert.

Av andre utfordringer som energibransjen står ovenfor, henter han raskt frem en «liste» fra hukommelsen.

- Også omstillingen av kraftsystemet med veldig mye mer bruk av strøm i nye sektorer gjør at nettet vårt har en del utfordringer. Det å gjøre grep for at ikke vi skal bygge så mye nett at transporten av strømmen blir altfor dyr, og at vi kanskje får utfordringer med leveringssikkerhet blir viktig. Digitalisering, standardisering, bedre driftskoordinering og fleksibilitet er nøkkelord. Og så har vi dette med effekttariffer eller smart nettleie som vi liker å si; hvordan skal man bidra til at det lønner seg å få gode ladevaner sånn at ikke alle lader på ettermiddagen, sier han.

- Må ha forsiktig utvikling av vindkraften

Vi kommer ikke helt utenom den betente konflikten som er knyttet til vindkraft i Norge. Energiformen som vekker de store følelsene mange steder i landet - og hvor frontene står steile om hvor og i hvilken utstrekning vi skal bygge ut denne energiformen.

- Hvordan stiller dere i Energi Norge dere til den polariserte debatten rundt vindkraft?

- Vi har vært opptatt av at vindkraft er noe vi trenger i fornybarsamfunnet, og for norsk utslippsreduksjoner, men at vi må ha en forsiktig utvikling av vindkraften framover. Det har vært en veldig brå utbygging mye på grunn av elsertifikatene. Og at det er viktig å få et konsesjonssystem som gjør at vi få bedre prosesser på dette. Vi har ment at debatten har gitt en polariseringen som er veldig typisk for energisektoren. Altså at man enten er for eller mot noe. Man er for eller mot utenlandsforbindelser. Man er for eller mot vindkraft, man er for eller mot støm-master. Nyansene blir veldig fort borte, mener han.

Historisk har også vannkraften skapt debatt og protestaksjoner, minner Kroepelien om, og nevner både Mardøla-aksjonen for 50 år siden der man aksjonerte mot kraftutbygging i Møre og Romsdal og Alta-aksjonen der man protesterte og aksjonerte mot vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.

- Vi har hatt veldig konfliktfylte perioder i vannkraften også, med vonde, opprivende konflikter. Og ikke glem at vi også hadde konflikten med monstermastene i Hardanger - det er ikke så lenge siden. Så konflikter er noe vi må leve med. Andre næringer lever for så vidt også med konflikter, men de er kanskje ikke så intense som våre, tror han.

Andre næringer lever for så vidt også med konflikter, men de er kanskje ikke så intense som våre.

Energi Norge-sjefen forstår at dette er et minefelt å bevege seg ut i, og tenker seg om før han formulerer seg diplomatisk;

- Vår vurdering av vindkraft er at det finnes noen gode prosjekter på vind i Norge og som har lavt miljøfotavtrykk - hvis det blir riktig utformet, og som må velges samtidig som vi velger å satse på vannkraften og få fram det vi kan der uten at det betyr nye miljøinngrep. Og til sammen så kan vi klare å dekke det økte etterspørselsbehovet vi har, sier han.

Og på tross av at Kroepelien i liten grad selv er aktiv i sosiale medier, anerkjenner han at denne plattformen skaper utfordringer i vindkraft-debatten.

- I en Facebook- og Twitter-tid, er det ganske krevende å ha en sånn type debatt. Derfor er jeg veldig spent på prosessen med stortingsmeldingen om vindkraft i Stortinget i høst - om vi kan få det vi kaller for en god, opplyst diskusjon om dette. Hvor noen av nyansene kommer frem. Men det er krevende for politikerne å forholde seg til en debatt der man tilsynelatende må velge side.

- Men hvorfor tror du energi skaper så sterkt engasjement i Norge?

- Det er nok kombinasjonen av at det er noe alle trenger, alle har et forhold til, og som man kjenner at man ikke kan velge bort, kombinert med en veldig sterk eierskapsfølelse til dette som en nasjonal ressurs som er alles, og som ikke man skal gi bort til naboen, svarer han.

Knut Kroepelien er en optimist og entusiast. - Denne bransjen har uante muligheter og jeg er optimistisk for næringen, sier han.
Knut Kroepelien er en optimist og entusiast. - Denne bransjen har uante muligheter og jeg er optimistisk for næringen, sier han.

- Står foran en kjempeomstilling

Kroepelien trår også forsiktig når han blir spurt om fossile energikilder.

- Som forening har vi har ikke noe standpunkt til om selskaper skal lete etter mer olje og gass. Norge må bygge om energisystemet vårt, sånn at det blir bærekraftig og innenfor Parisavtalen og innenfor EUs klimamål som vi har knyttet oss til. Det betyr at i 2050 så kan du ikke ha noe fossil kraftproduksjon i dette systemet med utslipp, da må du ha CCS på det, men i all hovedsak så må det være fornybar kombinert med kjernekraft på produksjonssiden. Da er det et spørsmål om olje- og gassnæringen kan finne en plass innenfor et sånt regime med CCS, og hvor mye man kan produsere fram til 2050 innenfor det utslippstaket som går ned, sier han.

Det europeiske kvotesystemet vil spille inn når man skal få ned utslippene.

Jeg har vanskelig for å se for meg at det skal være mulig å nå klimamålene hvis man har utstrakt bruk av gass til oppvarming og fyring i Europa og at en transportsektor som går på fossile drivstoff.

- Da må den norske olje- og gassindustrien konkurrere om å være renest. Hvis de er de mest effektive og de mest klimavennlige, vil de overleve fram til 2050. Så får vi se om det da er investert i CCS på den produksjonen. Men jeg har vanskelig for å se for meg at det skal være mulig å nå klimamålene hvis man har utstrakt bruk av gass til oppvarming og fyring i Europa og at en transportsektor som går på fossile drivstoff. Det må over til elektrisitet, på hydrogen, på bio, og så må vi ha fjernvarme. Så det er en kjempeomstilling, sier han.

Han viser et stort engasjement på vegne av kraftbransjen - og har en ukuelig optimistisme.

- Denne bransjen har uante muligheter og jeg er optimistisk for næringen. Og det gjør at det er gøy å gå på jobb. Det er enorme muligheter til å utvikle seg, blant annet fordi markedet blir større - siden det er flere som skal bruke produktet vårt. Samtidig er det en enorm innovasjonstakt i alle delene av verdikjeden, sier han entusiastisk.

Jeg mener vi i Norge har vært fornybarnæring lenge - vi driver ikke med annet enn fornybart, selv om den «merkelappen» har kommet med klimapolitikken.

- Men kraftbransjen er jo inne i en omstilling der den gå fra å «bare» være kraftbransje til å være en fornybar bransje, er det bare en rebranding eller er det en ekte omstilling?

- I motsetning til enkelte andre er det ikke sånn at vi grønnmaler noe. Jeg mener vi i Norge har vært fornybarnæring lenge - vi driver ikke med annet enn fornybart, selv om den «merkelappen» har kommet med klimapolitikken. Det er viktig for meg å si at det er store deler av det vi driver med som næring, som ikke handler om produksjon, men som handler om å utvikle hele kraftsystemet og markedet. Det er underkommunisert til politikere, som er veldig opptatt av å produsere nok fornybar energi: «Får vi nok? Eller har vi for mye? Har vi for lite?», mens det for oss - og for Europa og resten av verden, handler om å bygge om hele kraftsystemet på en effektiv måte, sier han.

Jobber med å lobbe

Oppgaven til Energi Norge er jo å tale energibransjens sak - og passe på at bransjen blir hørt i saker som er viktige. Derfor er store deler av jobben til Knut Kroepelien å lobbe og jobbe mot politikere og andre beslutningstakere. I den settingen føler han at når frem med sitt energi-budskap til politikerne.

Vi er kjernen av klimaløsningen og leverer et billig, viktig og enkelt produkt til folk flest.

- Ja, jeg opplever at vi har veldig god dialog med hele det politiske spektrumet. Og så er det litt ulike saker de forskjellige partiene er opptatt av. Dette er en næring som er til stede i hele landet og som produserer verdier i alle kommuner, og vi har et offentlig eierskap og masse vertskommuner som vi legger betydelige verdier igjen hos. Vi er kjernen av klimaløsningen og leverer et billig, viktig og enkelt produkt til folk flest. Så jeg opplever at politikerne ser alle dimensjonene og ønsker alle dimensjonene styrket. Dette er en næring vi skal ha mer av - ikke mindre.

- Og når du sier det, nikker politikerne og er veldig enige?

- Det er ingen som er uenig i det, nei. Men det som kan være en utfordring er at de kanskje tar det litt for gitt. I politikken er det ofte attraktivt å snakke om de løsningene som er litt langt unna, og som er litt … kall det for litt krevende, mens for eksempel grunnrenteskatt på vannkraft har vært en sak som er vanskelig. Ikke bare fordi at finansdepartementet er veldig opptatt av å beskytte provenyet sitt, men det er også fordi at man tar litt for gitt at vannkraften bare er der. Kraften kommer bare, og den blir vel pusset opp og det blir vel satt inn en ny turbin når man trenger det? Det er mye mer spennende politisk å snakke om flytende havvind, hydrogen, eller neste generasjons biodrivstoff, sier han tørt.

Vil ikke være sjefete

I Energi Norge er han sjef for 50 ansatte. Når vi spør hva slags sjef han er for de ansatte, trekker han litt på det - det er jo kanskje ikke så lett å svare på selv.

- Du, jeg er en sånn sjef som ønsker å dyrke frem de trygge lederne og fagmedarbeiderne som jobber selvstendig og tar beslutninger når vi er enige om de lange linjene. Jeg har en lederstil som gir stor grad av tillit og stor grad av ansvar, og det betyr også at jeg ikke er veldig sjefete, men som prøver å involvere, inkludere og er åpen, mener han.

Jeg er faglig veldig interessert, men nerd er nok litt overdrevet.

- Etter å ha snakket med nåværende og tidligere kolleger, sitter jeg litt med inntrykket at du er en litt faglig nerd, stemmer det?

- Jeg er faglig veldig interessert, men nerd er nok litt overdrevet. Jeg har nok noen temaer jeg synes jeg behersker bedre og som jeg har større forutsetninger for enn andre, også er jeg veldig bevisst på at det er ikke min jobb å skulle være den som kan alle fagdetaljene. Det kan jeg ikke heller, sier han.

- Den europeiske dimensjonen er sentral

I familiebakgrunnen finner man en far som jobbet i bank og en mor som var fysioterapeut. Moren bor fremdeles i Bergen, så det blir noen turer til hjembyen i løpet av året. Hans to søsken bor begge i Oslo.

Hans kone er tysk, og de tre døtrene har alle fått sin skolegang så langt på den tyske skolen - der Kroepelien sitter i styret.

- Barna våre er tospråklige. I tillegg til det med bærekraftig verdiskapning og grønn vekst som vår generasjons største utfordring, har den europeiske dimensjonen alltid vært et sentralt tema for meg. Jeg synes det er veldig synd at Norge har kommet dit vi har kommet i diskusjoner rundt EØS-avtaler og smålige syn på integrasjon med landene rundt oss også. Går det bra med våre naboland går det bra med oss. De store utfordringene kan ikke landene løse hver for seg. Så det med styrevervet ved den tyske skolen og utviklingen av det bikulturelle er et lite mikrobidrag, sier han.

I familien hadde han blant annet en tante som var kunsthistoriker - noe som inspirerte Kroepelien som student til å fordype seg i et noe uvanlig fagfelt. Tanten var professor i kunsthistorie ved universitetet i Bergen og da de tidlig på 2000-tallet lanserte et førstegenerasjons-fjernstudium i kunsthistorie, fattet han interesse. Resultatet ble en mastergrad der han skrev masteroppgave om italienske altertavler.

- Det var litt artig å teste ut, og så ballet det på seg. Jeg syntes det var veldig spennende og fortsatte med det etter grunnfaget som hun hadde lagt opp. Men jeg hadde aldri tenkt å gjøre et levebrød av det. Men det ble mer en litt intens hobby som nå er falt tilbake til normalen – inntil videre, sier han.

Sykkel gir flytfølelse

Skal han virkelig slappe av, hører han gjerne på musikk - alt fra Lars Vaular til Beethovens klaversonater. Eller det tyske elektronika/avantgarde-bandet Kraftwerk.

Knut Kroepelien på kontoret i NHO-bygget i Oslo.
Knut Kroepelien på kontoret i NHO-bygget i Oslo.

For på kontoret har han fått hengt opp en plakat nettopp for Kraftwerk - med tittelen «Tour de France soundtracks» - med en illustrasjon med en gruppe syklister mot trikoloren. Kroepelien kan avsløre at det er både musikken og syklist-temaet som fascinerte ham med plakaten.

- Det er den perfekte kombinasjonen! Både strålende teknomusikk og sykling. Jeg har syklet mye og sykler fremdeles mye og gjerne. Både på asfalt og på grus får man en helt spesiell flytfølelse, forklarer han.

Også ski står på listen over aktiviteter som Energi Norge-sjefen liker å holde på med i fritiden. Og vips - så er vi tilbake til der vi startet. For vi kan avsløre at det som den gang var en ung Knut Kroepelien, satte uredd utfor i 90-metersbakken - med kun korte freestyle-ski på beina. Like før hadde kompisen Kristian hoppet.

- Vi hadde årskort på Voss og var der oppe hver helg, vinterferie, jul og påske og sånt. Da var det om å gjøre å finne stadig nye utfordringer. For eksempel kjøre i skogen eller nye triks. Så var det én gang vi kom på det store hoppet i Bavallen og ble enige; «Det der må vi bare prøve». En typisk guttegreie. Det gikk bra, selv om vi landet på kulen begge to. Vi var veldig stolte etterpå, men vi gjorde det ikke igjen, ler han høyt.