- Boken er et forsøk på å skape et helhetlig bilde av vindkraftmotstanden

Anders Totland har brukt halvannet år på å forstå vindkraftmotstanderne.

Publisert Sist oppdatert

Forfatteren Anders Totland har brukt halvannet år på å forstå motstanden mot vindkraft, og i dag, onsdag 24. februar, er boken Vindmøllekampen Historia om eit folkeopprør tilgjengelig i bokhandelen.

Vi tok en prat med Totland for å høre mer om boken og bokprosjektet, og vi startet naturlig nok med å spørre hvorfor han ville skrive en bok om dette kontroversielle temaet.

Jeg er ikke interessert i kraft og jeg er ikke interessert i vind

Anders Totland

- Det var en ganske fjern tanke å skrive en bok om vindkraft. Jeg er ikke interessert i kraft og jeg er ikke interessert i vind, sier Totland.

Han er derimot svært interessert i mennesker og menneskelige reaksjoner.

- Jeg så en folkelig bevegelse som var dypt fascinerende, sier Totland.

Motvillig fascinert

Det var likevel ikke noe som kom naturlig for forfatteren. I starten av boken forteller han at han ikke skjønner motstanden mot vindkraft, og hvorfor det skaper så stort engasjement. «Eg veit kva dei vil. Eg forstår berre ikkje kvifor», skriver Totland i boken.

Her legger han til at han synes motstanderne maser, og at han ikke er særlig mottakelig for det de har å si. På et tidspunkt synes han det blir så masete at han velger å kjøre til en annen matbutikk for å slippe å høre på de.

«Berre tanken på ein diskusjon om vindkraft, forsøket på å overtala dei som kjem forbi, er nok til å snu. Dei ti minutta det tar å køyra til nærmaste butikk er vel verd det for å sleppa unna.»

- Jeg forsto det ikke, og jeg forsto ikke hvorfor de kjempet, sier Totland.

Etter hvert blir han imidlertid mer og mer nysgjerrig, og til slutt bestemmer han seg for at han må finne ut hva det er som gjør at vindkraften skaper så mye engasjement.

- Jeg prøver å fortelle om enkeltmennesker, mange enkeltmennesker. Boken min er et forsøk på å skape et helhetlig bilde av vindkraftmotstanden og hvordan den har vokst frem, sier Totland.

For å få til det har han brukt mye tid på å reise landet rundt for å snakke med vindkraftmotstandere, og han har tatt seg god tid sammen med de han har møtt. Det mener han har vært helt nødvendig, for vindkraftmotstanden er ikke noe man kan oppsummere i et kort intervju eller et raskt sammensatt nyhetsinnslag på radio eller TV. Totland forteller at han egentlig ikke skjønte motstanden før han hadde sittet sammen med vindkraftmotstanderne.

- Jeg kan ha mye ærligere samtaler med møte med de, enn på epost eller telefon. Når vi snakker om noe som er så viktig for de, så må de se på meg at jeg er til å stole på. De må se kroppsspråket mitt og se at jeg er der i flere timer, sier Totland

- Må høre på alle argumentene

Mange vindkraftmotstandere har til dels kommet skjevt ut i nyhetsartikler. Der har det i flere tilfeller kommet ut argumenter som i stor grad avvises som konspiratoriske og uholdbare. Slike argumenter har også Totland fått høre i sine lange dype samtaler, men han har likevel valgt å bli sittende for å prate videre.

Hvis de har et argument som jeg kan avfeie, så er det fortsatt nødvendig å høre på de andre argumentene likevel

- Hvis de har et argument som jeg kan avfeie, så er det fortsatt nødvendig å høre på de andre argumentene likevel, sier Totland.

Denne tilnærmingen har gitt ham innsikt i hvordan mange av vindkraftmotstanderne egentlig opplever det, og han har gjort seg noen tanker om hvorfor noen av de fort kan ty til en type argumenter som ikke klinger helt godt i allmennheten.

- De har kanskje 4-5 hovedpilarer for motstanden sin, sier Totland.

Når det ene argumentet preller av må de ty til det neste. Han trekker frem den enkeltes opplevelse av å miste noe verdifullt, som et gjennomgående underliggende argument for mange av vindkraftmotstanderne.

- De kan argumentere med at «dette er et for stort tap for meg», men så er det argumentet for lett å avvise. Mange ser på det som et tulleargument, men å å bli møtt med at det bare er tull, rokker ved den enkeltes følelser. Da kan de gå over til å finne andre argumenter som kanskje er litt pussige, sier Totland.

En slik avvisning kan føre galt av sted. For når man blir møtt med avvisning er veien kort til å miste tillit til de man fremfører argumentet til. Samtidig blir også veien kort til andre som aksepterer argumentet, og som kanskje har andre upassende argumenter.

Dette er kanskje starten på en ond sirkel der man får helt andre kilder til informasjon

- Dette er kanskje starten på en ond sirkel der man får helt andre kilder til informasjon, sier Totland.

Bruker ordet «vindmølle» i bokens tittel

Da bokprosjektet først ble presentert hadde den tittelen «Då vinden snudde». Like før utgivelsen ble imidlertid omslaget endret, og tittelen endret til «Vindmøllekampen Historia om eit folkeopprør».

Ordet vindmølle er betent blant vindkraftmotstandere, og vi måtte derfor selvsagt spørre om det var ubetenksomhet eller om det var for å provosere?

- Jeg er konsekvent på at jeg snakker om vindkraftverk når jeg er forteller, sier Totland.

Bruken av ordet vindmølle er kun i bokens tittel, og det er blant annet en henvisning til begrepet å «kjempe mot vindmøller».

Totland mener også at det blir helt feil språklig sett hvis han skulle tviholdt på å bruke turbin i tittelen.

- «Vindturbinkampen» er for meg en konstruksjon. Det er ikke en kamp om hver enkelt turbin det er snakk om. Det handler om hele dette feltet, sier Totland.

For øvrig er Språkrådet klare på at det er helt greit å bruke vindmølle om vindturbiner:

«I allmennspråket har det alltid vært vanlig å kalle hele installasjonen vindmølle. I samsvar med det har vi fått vindmølleparker og vindmølleprosjekter. Når det er relevant, skal man selvsagt bruke de teknisk korrekte termene vindkraftverk, vindturbin o.a. Riktignok er ei mølle opprinnelig til å male noe med, men de møllelignende vindkraftmaskinene har alltid blitt omtalt som (vind)møller. Dette har vi fra dansk. Dette at mølle kan stå for noe annet enn malemaskin, er vanlig i andre språk også; for eksempel kan nederlandske «windmolens» være til både maling, pumping og strømproduksjon. Ei annen mølle som ikke maler, er tredemølla.»

For vindkraftmotstanderne er ordet viktig fordi det handler om hva man assosierer med vindkraften.

- De ville ha en industriassosiasjon istedenfor en idyllisk assosiasjon. Den kampen de forsto at de måtte kjempe, var kampen om definisjonsmakten, sier Totland.

Den kampen mener han at vindkraftmotstanderne har vunnet. Samtidig mener han at det blir feil å tro at folk flest fortsatt får idylliske assosiasjoner av ordet.

Jeg kjøper ikke argumentet om at hvis du sier vindmølle så tenker du på idylliske vindmøller i Nederland

- Jeg kjøper ikke argumentet om at hvis du sier vindmølle så tenker du på idylliske vindmøller i Nederland, sier Totland.

- Ekstremistene har spilt en viktig rolle

Debatten om vindkraften har vært hard og til tider uforsonlig med en språkbruk som har har vært over grensen. Det er ikke slik vi liker å ha det i den norske samfunnsdebatten, og mang en kommentator har påpekt at språkbruken har ødelagt for vindkraftmotstanderne.

Totland påpeker imidlertid at de også har spilt en vesentlig rolle i kampen.

De som skriker aller høyest, de sørget for at rikspressen gang på gang kom tilbake. De har litt av æren

- De som skriker aller høyest, de sørget for at rikspressen gang på gang kom tilbake. De har litt av æren, sier Totland.

For selv om de har gjort det lett å avvise all vindkraftmotstand som useriøs, så har de også tvunget spørsmålet om vindkraft høyt opp på den politiske agendaen.

- Ekstremister alene er lette å avfeie, men denne gangen sto solide naturvernere i bakgrunnen. De var ikke enige i retorikken og metodene, men de har samme budskap, sier Totland.

- Jeg er en NIMBY

Når forlaget Samlaget presenterer boken, skriver de at «Anders Totland har reist land og strand for å forstå kva i alle dager det er som skjer». Vi spør derfor om han nå forstår vindkraftmotstanden og vindkraftmotstanderne?

- Nå forstår jeg veldig godt hvorfor de kjemper og jeg skjønner engasjementet. Dette er en vanskeligere sak enn jeg hadde trodd, sier Totland.

Samtidig skriver han i boken at han fortsatt ikke er verken for eller mot vindkraft: «Same kor mykje eg les om vindkraft, har eg forsvinnande svake meiningar om temaet.»

- Det er virkelig sant og ekte, svarer Totland når vi spør om det er helt sant.

Han viser til at han fortsatt ikke kan så mye om megawatt og CO2, men at han forholder seg til hvordan ekspertene forklarer hvordan ting henger sammen. Han skjønner behovet for vindkraft som en fornybar måte å produsere strøm, men mener samtidig at politikerne og vindkraftforkjemperne ikke har gjort en god nok jobb med å forklare hvorfor det trengs.

Det mangler en overordnet fortelling om hvorfor vi bygger vindkraft

- Det mangler en overordnet fortelling om hvorfor vi bygger vindkraft, sier Totland.

Selv om noen politikere mumlende har forsøkt å fortelle at vindkraftutbyggingen har hatt bred politisk støtte, er det etterlatte inntrykket at de har overlatt alt til byråkratiet.

De lot NVE stå i kulda

- Når nasjonal ramme for vindkraft møtte motstand så la tilsynelatende alle med politisk makt ballen død og lot motstanderne raljere. De lot NVE stå i kulda, sier Totland.

Totland er på sin side fortsatt litt for og litt mot vindkraft.

- Jeg synes ikke det er stygt. Jeg er fascinert over industriutviklingen, men jeg ville ikke hatt de på fjellet mitt der jeg går tur. Jeg er en klassisk NIMBY, sier Totland.