Forfatter Michael Shellenberg.
Forfatter Michael Shellenberg.

- Klimaendringene er ekte, men det er ikke verdens ende

Klimaaktivist går til angrep på klimaalarmister i ny bok.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag 30. juni ble boken «Acopalypse Never: Why environmental alarmism hurts us all» lansert.

Forfatteren Michael Shellenberg er en klimaktivist som har holdt på med miljøvern og klimaaktivisme i 30 år, men som nå har sett seg såpass lei av «klimaalarmister» at han har skrevet en bok som går hardt til angrep på de som overdriver klimatrusselen.

Det er på ingen måte fordi han har snudd i spørsmålet og blitt en klimafornekter eller klimaskeptiker. Tvert imot. Han står fortsatt på at klimakrisen er vår tids største trussel, men han er bekymret for at klimaalarmistene undergraver arbeidet som må til for å håndtere problemet.

enerWE har lest boken, og den fremstår som saklig og godt begrunnet. I det han skriver, legger han til grunn det som faktisk står i IPCC-rapportene og andre forskningsrapporter, og han snakker med en rekke forskere og forskningsmiljøer for å høre hva de egentlig sier om temaer som når allmennheten i en mer tabloid form gjennom enten pressen eller klimaaktivister.

Jeg bestemte meg for å skrive Apocalypse Never etter å ha blitt «fed up» av den overdrevne alarmismen.

- Mye av det folk blir fortalt om miljøet, inkludert klimaet, er feil og vi trenger desperat å få det riktig. Jeg bestemte meg for å skrive «Apocalypse Never» etter å ha blitt «fed up» av den overdrevne alarmismen og ekstremismen som er fienden til en positiv, humanistisk og rasjonell miljøvernaktivisme, skriver Shellenberger i forordet.

Han tar for seg en rekke eksempler på uttalelser som har blitt gjort av klimaaktivister, og da spesielt representanter fra the Extinction Rebellion, for så å kontakte forskerne de viser til - for å høre om de står inne for måten deres forskning blir presentert. Gjennomgangstonen er at, nei, det gjør de ikke.

- Mitt håp er at midt i de ofte kaotiske og forvirrende debattene om klimaendringer og andre miljøproblemer, så finnes det et ønske om å skille forskningsbaserte fakta fra science fiction, samt et behov for å forstå menneskehetens positive potensiale, skriver Shellenberger i forordet.

Dette er imidlertid ikke en bok som er skrevet av en omvendt klimaaktivist. Shellenberger står fortsatt fjellstøtt på at klimaendringene er et stort problem som verden må håndtere. De han er ute etter, er de som overdriver og sprer unødvendig frykt uten at det er grunnlag for det.

Enhver som tror at klimaendringer vil drepe milliarder av mennesker og føre til kollapsende sivilisasjoner kan bli overrasket over å oppdage at ingen av IPCC-rapportene inneholder et eneste apokalyptisk scenario

Michael Shellenberger

- Enhver som tror at klimaendringer vil drepe milliarder av mennesker og føre til kollapsende sivilisasjoner, kan bli overrasket over å oppdage at ingen av IPCC-rapportene inneholder et eneste apokalyptisk scenario, skriver Shellenberger.

I forkant av bokpubliseringen forteller Shellenberger at han skrev et par artikler der han tok for seg flere av problemstillingene han omtaler i boken, og han sikret seg at forskerne og aktivistene ha omtalte fikk beskjed om artiklene - slik at de kunne komme med sine innvendinger før han utdypet problemstillingene i denne boken.

- Jeg mottok mange e-poster fra forskere og aktivister som takket meg for å klargjøre hva forskningen faktisk sier, skriver Shellenberger.

I boken skriver han imidlertid veldig lite om selve klimaendringene. Han bruker derimot mye tid på å vise og forklare hvordan verden henger sammen, og hvor avgjørende energi er for å løfte fattige ut av fattigdom. Her viser han til mye forskning, og mange egne anekdoter fra reiser han har gjort i fattige land.

Han kommer også med noen interessante historiske eksempler på hvordan utskjelte fossile produkter som plast faktisk har reddet utrydningstruede skilpadder og hvordan hvalfangsten dabbet av som følge av at olje kunne erstatte hvalolje. Disse og flere andre eksempler kan sikkert tolkes som et forsvar av fossil energi, men de bør nok heller leses som historiske eksempler på at alt ikke alltid er så svart/hvitt som noen skal ha det til.

Vindkraftmotstandere vil også finne argumenter i Shellenbergers bok, og han bruker deler av boken til å poengtere at fornybare energikilder som sol og vind ikke er et så åpenbart valg som det kan fremstå som.

Miljøverner for kjernekraft

Denne kritikken må trolig ses i sammenheng med at Shellenberger er en miljøverner og klimaaktivist som kjemper for kjernekraft, og som er frustrert og forbannet over at klimaaktivister i stor grad også kjemper mot atomkraft. Her trekker han frem en rekke argumenter og eksempler som trolig blir veldig spesifikke for USA. Han viser for eksempel til at mange fossile energigiganter skal ha sponset fornybaraktivister for å kjempe mot atomkraft - slik at deres kullkraft, gasskraft og noe fornybar energi i form av solenergi og vindkraft skal få bedre økonomiske betingelser.

En slik problemstilling fremstår som noe fjernt for oss i Norge. Foruten noen få enkeltpersoner, snakkes det lite om kjernekraft her til lands, og det er liten grunn til å tro at det blir et stort tema i den norske energidebatten med det første.

Det betyr ikke at boken kun er rettet mot et amerikansk publikum. Mange av temaene og eksemplene er internasjonale. Norge blir for eksempel omtalt i flere eksempler, deriblant vårt arbeid med regnskogen i Brasil, hvalfangst og i forbindelse med forskning. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland blir også nevnt i et eksempel.

Som nevnt er boken et angrep på klimaalarmister. Hvor grensen går mellom en seriøs klimaaktivist og en useriøs klimaalarmist er opp til øyet som ser, men Shellenberger er i hvert fall tydelig på at Extinction Rebellion består av klimaalarmister. Det er de som først og fremst får gjennomgå i boken. Det gjør forøvrig også Greenpeace, men ikke i samme grad.

Shellenberger nevner også svenske Greta Thunberg, men her går han langt mer forsiktig frem. Han påpeker at flere av tingene hun har sagt er overdrevet, men han nøyer seg med å konstatere det. Det er tydelig at han har stor respekt for henne, og det kommer da også frem - når han viser til at han har vært med på å arrangere pro-atomkraft demonstrasjoner etter å ha blitt inspirert av den unge klimaaktivistens engasjement.

Én uke etter at boken ble lansert, har det ikke manglet på kritikk mot boken. Noe av det er sikkert på sin plass, men mye fremstår som surmagret kritikk fra folk som er litt for glade i å overdrive klimatrusselen.

Det å håndtere klimakrisen krever mer enn et kortsiktig skippertak, og hvis verden skal lykkes med å håndtere den forutsettes det et langsiktig arbeid som forankres i forskningen og det IPCC-rapportene faktisk sier.

I dette arbeidet har Shellenberger gitt et viktig og interessant bidrag med sin bok, og han vil trolig spille en viktig rolle også i arbeidet fremover ettersom han er en av de som skal være såkalt «expert reviewer» på IPCC's neste assessment report.

Det blir interessant å følge med på klimadebatten og se om boken gir et bidrag til en mer nyansert debatt der problemstillingene knyttet til klimaet og klimatiltakene diskuteres opp mot andre viktige problemstillinger som for eksempel fattigdom, eller om den bare stemples som et svik mot klimakampen.

Alle med interesse for klimaet bør uansett lese denne boken, enten det er for å argumentere saklig mot den eller for å plukke opp noen interessante perspektiver i vår tids viktigste samfunnsdebatt.