I boka «Hekneveven» beskriver forfatter Lars Mytting (til h i bildet) hvordan et lite vannkraftverk i en liten bygd på starten av 1900-tallet blir startet.
I boka «Hekneveven» beskriver forfatter Lars Mytting (til h i bildet) hvordan et lite vannkraftverk i en liten bygd på starten av 1900-tallet blir startet.

Vannkrafthistorie i suksessroman

Sentralt i boken som selger aller best nå, står vannkraft og elektrisitetens inntog i norske landsbygder.

Publisert

I suksessboka «Hekneveven» av den norske forfatteren Lars Mytting er et sentralt element at hovedpersonen Jehans klarer å utnytte et fossefall på egen tomt til å bygge først en rørgate, deretter et vannkraftverk som kunne gi gårdene strøm. Langt oppå fjellet i ei lita bygd i Gudbrandsdalen. Handlingen er lagt til starten av 1900-tallet.

Prosessen beskrives utførlig fra han får ideen, utvikler tegninger, monterer deler i fossen, strekker provisoriske ledninger - og lager strøm. Han overtaler en av storbøndene til å investere slik at det blir gjort ordentlig og i stor nok skala til å skaffe strøm til gårdene i bygda.

Slik beskriver Mytting deler av prosessen i boka:

I starten hadde han sett for seg en turbin drevet av vannsprut fra et rør, men slikt var uråd å snekre av tre og var altfor finslig.

Fra "Hekneveven"

«I starten hadde han sett for seg en turbin drevet av vannsprut fra et rør, men slikt var uråd å snekre av tre og var altfor finslig. Alt omkring fossefallet var steinur og krokete bjørker, og montering måtte skje mens han sto rett i strømmen.

Kristine overtalte ham til å bruke det de begge visste var til å stole på. Noe som hadde vært lagd av tre i all tid. Et alminnelig vannhjul som fantes på sagbruk og møller overalt. Han husket fra bøkene at et hjul som tok inn vann ovenfra beholdt to tredjedeler av kraften, mens ett som snurret med bunnen nedi vannstrømmen bare tok i seg én tredjedel. Dermed var valget lett, men hastigheten ville uansett være for lav. Derfor bygde de et lite skur inntil vannhjulet og på den mest solide veggen planla han en veggmontert girkasse av trinser og drivreimer - trinser og drivreimer han ennå ikke hadde.»

Boka er andre bok i en trilogi, og har de siste to ukene blant annet ligget på topp over bokhandlerforeningens salgsliste.

- Høres sannsynlig ut

Når enerWE får kontakt med professor Lars Thue ved Senter for næringslivshistorie på BI - med ekspertområde energi, tar han forbehold om at han ikke har lest boka. Men etter et lite resumé fra journalisten, sier han - mest på generelt grunnlag at historien ikke høres usannsynlig ut:

Særlig på Vestlandet, men sikkert også i Gudbrandsdalen – ble det bygd mange små vannkraftverk før kommunen og fylket satte i gang med elektrisitet.

Lars Thue

- I 1913 ble boka «Veiledning i utnyttelse av mindre vandfald» utgitt med støtte fra Stortinget. Mange bønder og andre som hadde tilgang til et lite vannfall benyttet seg av denne boka. Særlig på Vestlandet, men sikkert også i Gudbrandsdalen – ble det bygd mange små vannkraftverk før kommunen og fylket satte i gang med elektrisitet. Noen steder gikk det riktig galt, og da boka skulle utgis på nytt i 1918 ble tittelen endret til «Om utnyttelse av mindre vandfald», og det ble presisert at det ikke var ment at boka ikke var ment å brukes som «en haandbok paa den maate, at en usakkyndig ved dens hjælp kunne planlægge eller bygge paa egen hånd», sier Thue til enerWE.

Se bilde av begge versjonene av denne boka til høyre.

Første (til v) og andre utgave (til h) av første bok om mindre kraftverk i Norge.
Første (til v) og andre utgave (til h) av første bok om mindre kraftverk i Norge.

Disse mindre kraftverkene fikk mindre betydning etter hvert.

Etter at kommunene på bygdene begynte å ta seg av kraftforsyningen, ble disse små verkene mindre betydningsfulle.

Lars Thue

- Etter at kommunene på bygdene begynte å ta seg av kraftforsyningen, ble disse små verkene mindre betydningsfulle, men kunne fortsatt gi billig strøm til gårdene og kanskje naboene. Så ja, dette virker som en historie du kan tro på, avslutter han.

enerWe har også vært i kontakt med forlaget Gyldendal som har utgitt «Hekneveven» for å få en kommentar fra Mytting.

- Dessverre takker han nei til å stille opp på dette, da han har gått i gang med arbeidet med tredje og siste bind og ikke ønsker noen avbrudd, heter det i en e-post fra kommunikasjonsavdelingen.