Foto: Pixabay
Foto: Pixabay

Sliter med å fjerne kryptovalutaens reduserte elavgift

Høring viser stor motstand, manglende entusiasme og store utfordringer med politikernes ønske om å tvinge kryptominerne til å betale full elavgift.

Publisert

1. januar 2016 ble det innført redusert elavgift for datasentre. Formålet var å gjøre det attraktivt for store datasentre å etablere seg i Norge.

Ordningen innebærer at datasentre kun betaler en elavgift på 0,5 øre/kWh istedenfor 15,83 øre/kWh slik de fleste andre strømkunder må betale. Dette gjør at datasentrene sidestilles med den kraftkrevende industrien.

En bieffekt av dette var at mange internasjonale kryptoaktører ønsket å satse i Norge fordi den lave elavgiften gjorde de norske strømprisene svært konkurransedyktige i et marked der strømprisen utgjør store deler av aktivitetens kostnader.

Mange er imidlertid skeptiske til kryptovalutaer, og spesielt blant politikerne var det mange som var negative til at aktører som driver med kryptoutvinning skal nyte godt av en slik avgiftsreduksjon. Høyre, FrP, Venstre og KrF inngikk derfor en avtale om å endre avgiftsregime for å unnta kryptoutvinning fra den reduserte elavgiftssatsen.

Denne endringen skulle først iverksettes 1. januar i år, men har siden blitt utsatt flere ganger. På våren laget Skatteetaten et høringsnotat der de kommer med forslag på hvordan denne endringen kan implementeres i regelverket, og sendte den ut på høring med frist den 27. juni.

Nå har enerWE studert høringsforslaget og sett på innspillene fra aktørene. Forslaget viser hvor komplisert dette er i praksis, og i høringssvarene kommer det en rekke innvendinger fra de forskjellige aktørene som blir påvirket av disse endringene. Det inkluderer kraftbransjen, IT-bransjen og selve datasenteraktørene.

To alternativer

I sitt høringsnotat beskriver Skatteetaten to mulige alternativer for hvordan kryptoutvinning kan avgrenses fra andre aktiviteter i datasentrene, samt tre måter ordningen kan gjennomføres.

Skatteetatens to alternativer beskrives som:

  1. Definere utvinning av kryptovaluta
  2. Hovedsaklighetskriteriet

Av disse er førstnevnte det mest kompliserte, og også det forslaget Skatteetaten anbefaler. I sitt høringsnotat beskriver de det slik:

«En avgrensing av «utvinning av kryptovaluta» for et avgiftsmessig formål, kan avvike fra hvordan begrepet brukes for andre formål. Direktoratet har for en avgiftsmessig bruk av utvinningsbegrepet antatt at det er hensiktsmessig å inndele avgrensningen i tre elementer (hhv. et subjektivt, objektivt og økonomisk element) som samlet er ment å beskrive utvinningen.

For det første er det selve hensikten med kraftforbruket (det subjektive elementet), forsøket på å utvinne kryptovaluta, som bør være avgjørende, og ikke nødvendigvis om forsøket lykkes. Et forsøk foreligger dersom det er igangsatt en aktivitet eller prosess (det objektive elementet) som har til formål å innkassere en belønning (det økonomiske elementet) som angitt i utkastet.

Videre angis og eksemplifiseres de ulike utvinningsaktivitetene, og til sist selve belønningen. Det er for det avgiftsmessige formålet underordnet hvilke teknologier prosessene er basert på eller hvilken økonomisk belønning som oppnås. Alt kraftforbruk knyttet til de tre elementene i utvinningsbegrepet, skal etter forslaget ilegges med full elavgift.»

Kort oppsummert forsøker Skatteetaten å definere hva kryptovaluta er og ikke er gjennom tre elementer som skal vurderes skjønnsmessig:

  1. Det subjektive element går på hva som er hensikten med bruk av strømmen
  2. Det objektive element går på hva som er målet
  3. Det økonomiske elementet går på hva som er den potensielle gevinsten

Denne tilnærmingen er valgt fordi de underliggende teknologien også har mange andre bruksområder som av mange regnes som mer samfunnsnyttig enn kryptoutvinning. Verken Skatteetaten eller politikerne ønsker å ramme andre løsninger som bruker for eksempel blockchain-teknologi eller spesialiserte strømkrevende prosessorløsninger.

Skatteetaten påpeker selv at det ikke er sikkert at denne definisjonen er god nok, og gjør det klart at det kan bli nødvendig å justere avgrensningen etterhvert som teknologiene videreutvikles:

"Det er vanskelig å forutse den teknologiske utviklingen av kryptovalutaer, og det kan bli behov for å justere avgrensingen og eksemplifiseringen i takt med utviklingen av ny teknologi."

I sitt andre alternativ beskriver Skatteetaten en tilnærming de kaller "hovedsaklighetskriteriet". Det går i korthet ut på at datasentre der kryptoutvinning utgjør mindre enn en viss andel (for eksempel 50%) slipper unna med redusert elavgift mens datasentre med høyere andel må betale full elavgift for all aktivitet i datasenteret.

Skatteetaten anbefaler imidlertid ikke dette alternativet, og viser til at det vil føre til forskjellsbehandling og at det kan skape administrative utgifter i forbindelse med tvilstilfeller og kontroll.

3 tilnærminger

Skatteetaten har sett på hvordan dette kan gjennomføres, og kommet opp med tre forslag til hvordan kryptoutvinning kan ilegges full elavgift:

  1. Registrering av datasentre
  2. Refusjonsordning
  3. Direkte fritaksordning

I den førstnevnte ordningen skisseres det et opplegg der datasentrene blir registreringspliktige, og at de må føre et eget avgiftsregnskap. I såfall må de ha full dokumentasjon på at villkårene er oppfylt, og det inkluderer overvåkning av faktisk bruk av strøm på egne systemer, samt på eventuelle kunders systemer.

Datasentrene må også stille sikkerhet for fremtidig skyldig avgifter.

Skatteetaten mener det ikke er gode grunner for å registrere datasentre, og anbefaler derfor ikke dette alternativet.

En refusjonsordning innebærer at nettselskapet leverer strømmen med full elavgift, og så må datasentrene søke om refusjon i ettertid.

Utfordringen er også her at datasentrene må dokumentere hvor mye strøm som er brukt til kryptoutvinning, og hvor mye som er brukt til annen datavirksomhet. Dette er krevende å dokumentere, og dermed også å kontrollere.

Skatteetaten anbefaler derfor heller ikke denne tilnærmingen.

Det tredje alternativet er en direkte fritaksordning, og det er i praksis en tilpasning av dagens ordning.

Det innebærer at datasentrene må levere en erklæring til nettselskapet på vegne av seg selv og sine kunder. Der må de dokumentere fordelingen av kraftforbruket mellom kryptoutvinning og annen aktivitet. Dette kan de gjøre gjennom egne målere eller gjennom egenerklæringer.

Dette krever en del arbeid, og Skatteetaten foreslår derfor at det kan håndteres på kvartalsbasis.

Usikker skatteinntekt

Det er knyttet mye usikkerhet til hvor mye penger det egentlig er snakk om for staten.

For hver enkelt aktør er det i mange tilfeller et "være eller ikke være"- spørsmål om det blir full eller redusert elavgift, og hvis en aktør dropper ut som følge av full elavgift så blir også avgiftsinntektene for staten null kroner fra den aktøren.

Ifølge Skatteetaten anslår Finansdepartementet at datasentererne totalt sett sparer 50 millioner kroner på redusert elavgift i 2019. De gjør det imidlertid klart at dagens rapportering ikke skiller mellom kryptoutvinning og andre tjenester i de norske datasenterne, og at det ikke er mulig å gi sikre anslag for hvor mye det vil gi i utslag.

Dette betyr at med dagens datasenteraktivitet er det teoretisk sett maksimalt mulig for staten å hente inn 50 millioner kroner gjennom å ilegge full elavgift på kryptoutvinning. Det forutsetter imidlertid at all aktivitet i norske datasentre er kryptoutvinning, noe det åpenbart ikke er.

På den annen side kan det ikke underslås at det kan bli mye mer kryptoutvinning i norske datasentre i årene fremover, og i såfall vil beløpet øke.

Kritiske høringsuttalelser

Forslaget om å fjerne redusert elavgift berører som nevnt mange aktører, og disse har sendt inn høringsuttalelser:

En kjapp oppsummering viser at det er lite entusiasme å spore, og at aktørene stort sett er kritiske til forslaget. Flere tar til ordet for at hele forslaget må forkastes, mens andre påpeker at det i det minste bør utredes bedre før det eventuelt kan innføres.

Advokatforeningen tar ikke stilling for eller mot forslaget, men påpeker at det kan innebære en forskjellsbehandling som EØS kan komme til å slå ned på. De ber derfor om at den EØS-rettslige situasjonen avklares først.

Interesseorganisasjonene IKT-Norge og Abelia har gått sammen om en felles uttalelse der de tar til ordet for å skrote hele forslaget. De viser til at forslaget er skadelig for hele bransjen, og at det vil svekke Norges konkurransekraft i forhold til nabolandene våre som også prøver å bygge opp en næring rundt datasentrene.

Norges Bitcoin- og blockchainforening bruker sin høringsuttalelse til å forklare de underliggende teknologiene, og de mener at Skatteetaten rett og slett ikke har forstått det de foreslår å regulere.

Datasentrene Bulk, DigiPlex og Green Mountain mener at forslaget vil få svært negative konsekvenser for den profesjonelle delen av datasenterbransjen, og at den vil hindre regjeringens arbeid med å gjøre Norge til en datasenternasjon. Det gjør de selv om de ikke driver med kryptoutvinning i sine datasentre.

Interesseorganisasjonen Energi Norge er skeptiske, men er mest opptatt av at forskriften ikke må utformes slik at det blir en ekstra belastning for nettselskapene. De mener at en direkte fritaksordning er en svært dårlig løsning for nettselskapene hvis de blir ilagt økte krav til dokumentasjon. De er også negative til en kvartalsmessig avregning da det øker riskoen og kapitalbehovet for nettselskapene, noe som igjen vil måtte videreføres til kundene.

Statkraft mener at forslaget ikke er godt nok slik det står, og at det må utredes videre før den foreslåtte forskriften eventuelt kan vedtas.

Industrikommunene påpeker at de ikke tar stilling til kryptovalutaer, men slår likefullt fast at forslaget er skadelig og at det bør settes til side.

Hafslund Nett mener at Skatteetatens anbefalte tiltak med direkte fritaksordning er svært dårlig egnet, og mener en refusjonsordning vil være en bedre tilnærming.

Lyse Tele påpeker at det å pålegge nettselskapene ressurskrevende kontrolloppgaver vil øke kostnadene, og at det er kostnader som til slutt sendes til sluttkundene gjennom økt nettleie.

NHO mener at en avgrensning av den reduserte elavgiften er uheldig, men at en direkte fritaksordning vil være den minst problematiske hvis forslaget skal innføres.

Ringerikskraft påpeker at forslaget allerede har skremt bort mange av deres kunder, og at det ikke bare gjelder de som driver med kryptoutvinning. De forteller at flere tradisjonelle datasenteraktører også har avsluttet samtalene som følge av forslaget, og at disse nå ser på muligheter i andre nordiske land istedenfor Norge.

Uansett hva man måtte mene om redusert elavgift for kryptoutvinning viser høringen at dette er et komplisert spørsmål som krever en komplisert forskrift for å implementeres. Det er derfor fortsatt usikkert når, og eventuelt også om, det blir redusert elavgift på kryptoutvinning i norske datasentre.