Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Dette skriver Miljødirektoratet om «snikoljeboring»-anklagen fra Bellona

Les klagen fra Bellona, og hva Miljødirektoratet svarer.

Publisert

Lørdan 28. september sender NTB ut en nyhetsartikkel med tittelen "Bellona kjemper mot «snikoljeboring» ved Trænarevet", som blir publisert av flere aviser, deriblant NRK.no I den artikkelen går Bellona-leder Frederic Hauge til frontalangrep mot både det tyske oljeselskapet Wintershall DEA og Miljødirektoratet fordi oljeselskapet har fått tillatelse til prøveboring utenfor Lofoten.

- Dette er snikoljeboring, sa Hauge til NTB.

Bellona har da sendt Miljødirektoratet et 35 sider langt brev den 24. september der de påstår at søknaden er full av mangler, og de er så store at han er sterkt kritisk til at Miljødirektoratet har godkjent søknaden:

«Søknaden har en rekke mangler. Den er ikke basert på oppdatert informasjon og benytter selektive og minimaliserende forutsetninger. Som en konsekvens av dette, gir søknaden et uriktig bilde av sakens forhold og reiser en rekke spørsmål som vi ber departementet undersøke.»

I brevet brukes forøvrig ikke begrepet «snikoljeboring».

I den første utgaven av artikkelen er det kun Bellona som er sitert, men i en oppdatert utgave senere samme kveld blir også Wintershall DEA intervjuet.

– Miljø- og utslippssøknaden er gjort etter vanlig standard på norsk sokkel. Et bredt stortingsflertall har åpnet området, og da må vi forholde oss til et strengt regelverk, sier Kjetil Hjertvik, kommunikasjonsdirektør i Wintershall DEA til NTB.

Etter anklagene rykket den Nord-Norske interesseorganisasjonen Petro Arctic ut og anklaget Bellona og Natur og Ungdom for å bedrive en skremselskampanje.

- Av alle de 1100 letebrønnene på norsk sokkel siden 1966, har vi ikke hatt et eneste utslipp som har nådd land. Vi har verdens beste oljevern, med høy oppmerksomhet på å unngå utslipp, og en næring og myndigheter som gjør det den kan for å unngå at noe slikt skal skje. Ingen er interessert i en utblåsning eller et utslipp, sa Kjell Giæver, administrerende direktør i Petro Arctic.

Det fikk på sin side sentralstyremedlem Andreas Randøy til å reagere. I en kronikk på enerWE.no skriver han det ikke er snakk om en skremmekampanje, men at det er på sin plass å være skremt over at Wintershall DEA får lov til å gjennomføre prøveboringen.

- Oljelobbyistene mener visst vi i Natur og Ungdom forsøker oss på en skremmekampanje. Men at en slik aktør skal få innpass ved Lofotens rand, ja det er faktisk skremmende. Det er skremmende at et oljeselskap med et slikt rykte vil sette matfatet og arbeidsplassene i fare, skriver Randøy.

Han får imidlertid svar fra Hjertvik i Wintershall DEA, som i en ny kronikk skriver at brønnen ligger i et område som er åpnet for petroleumsvirksomhet, og at de forholder seg til et norsk kontrollregime på sokkelen som er svært godt.

- Myndighetene stiller strenge krav til boreoperasjonen. Som et olje- og gasselskap med lang fartstid fra norsk sokkel, er det en selvfølge at vi lever opp til kravene som blir stilt, skriver Hjertvik.

Nå har Miljødirektoratet svart på anklagene i et 8 sider langt brev der de punktvis tar for seg påstandene, og hva de har gjort for å sjekke de ut.

Der innleder de med å slå fast at letebrønnen er i et område som er åpnet for leting etter olje og gass, og at deres rolle derfor begrenser seg til å sørge for at aktiviteten gjennomføres på en forsvarlig måte i tråd med regelverket.

«Da Miljødirektoratet ga tillatelse til letebrønn Toutatis la vi til grunn at Stortinget har besluttet å åpne dette området for petroleumsvirksomhet, og at regjeringen har tildelt denne utvinningstillatelsen. Gitt disse forutsetningene, er Miljødirektoratets rolle, som myndighetsutøver, å behandle søknader om tillatelse og stille vilkår slik at aktiviteten foregår på en forsvarlig måte.»

Bellona kommer med mange anklager i sitt brev, men de mest markanter er at søknaden var:

  • Mangelfull
  • For høye utblåsingsrater
  • Basert på utdaterte data

Det er DNV-GL som har gjennomført miljø- og beredskapsanalysen på vegne av Wintershall DEA, og de har svart på ytterligere spørsmål fra Miljødirektoratet i forbindelse med Bellonas klage.

- DNV-GL har gjennomført slike analyser i en årrekke, og er anerkjent som et av de mest kompetente fagmiljøene på dette området. DNV-GL sin miljørisiko- og beredskapsanalyse for Toutatis er ikke beheftet med vesentlige mangler, men det er knyttet usikkerhet til både metode og inngangsdata, noe som gjelder for alle risikoanalyser uavhengig av hvem som gjennomfører disse, skriver Miljødirektoratet.

Når der gjelder utblåsningsratene så har rateberegningene blitt utført av et selskap som heter Ranold. De får godt skussmål av Miljødirektoratet.

- Ranold anses også som et anerkjent og kompetent selskap til å utføre slike rateberegninger, og de er gjennomført i henhold til bransjestandard, ref. retningslinjer fra Norsk olje og gass, skriver Miljødirektoratet.

De viser også til at både Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet verken har innvendinger til rateberegningene eller at det er grunnlag for å påstå at Wintershall DEA har gitt uriktige opplysninger.

Når det gjelder Bellonas klage på saksbehandlingen og kort behandlingstid, svarer Miljødirektoratet slik:

- Vår vurdering var at det ikke ble framlagt ny informasjon eller nye miljøfaglige argumenter i klagene som ikke allerede var vurdert i forbindelse med vår behandling av søknaden. Vi fant derfor ikke grunn til å ta klagene til følge og oversendte vår vurdering til KLD med anbefaling om å opprettholde vårt vedtak. Klagen ble oversendt KLD over to uker før tidligste mulige oppstart av brønnen og det var derfor ikke nødvendig for Miljødirektoratet å vurdere oppsettende virkning av klagene, skriver Miljødirektoratet.

Her kan du laste ned og lese: