- Ambisjoner om fem europeiske CCS-kunder er veldig lite ambisiøst

Bellona vil ha enda høyere ambisjoner enn det KonKraft-rapporten legger opp til.

Publisert

Olje- og gassbransjen har nettopp lagt frem KonKraft-rapporten der de konkretiserer hvordan de skal nå sine mål om å kutte klimautslippene fra produksjonen med 40 prosent innen 2050, og komme ned mot null innen 2050.

Det inkluderer blant annet et mål om at minst fem europeiske industriberdrifter skal benytte hydrogen produsert fra norsk gass med karbonfangst- og lagring (CCS)slik at det er en helt utslippsfri energikilde.

En av de som var tilstede under presentasjonen, var seniorrådgiver Olav Øye fra miljøstiftelsen Bellona. Han har jobbet med CCS i en årrekke, og har blant annet gjort seg bemerket med en egen sang om hvorfor vi trenger karbonfangst på Klemetsrud.

Øyevar glad for tiltakene, men mener ambisjonene for CCS-satsingen ikke var høye nok.

Fem anlegg er ikke engang et fra hver bransje som trenger CCS

Olav Øye

- Ambisjoner om fem europeiske CCS-kunder er veldig lite ambisiøst. Det burde vært flere dusin. Fem anlegg er ikke engang et fra hver bransje som trenger CCS, sier Øye til enerWE.

Vi snakker med ham etter presentasjonen, og der snakker han varmt om viktigheten av å raskt skalere opp CCS-satsingen.

Hildegunn Blindheim fra Norsk olje og gass sier på sin side at det som er skrevet i rapporten er konkrete mål som bransjen skal klare å innfri.

- Det er ting vi ønsker å levere. Frem mot 2030 er det det vi ønsker skal være i drift, sier Blindheim til enerWE.

Hun legger samtidig til at hun håper at de skal klare enda mer.

Med Northern Lights-prosjektet legges det opp til en initiell kapasitet på å kunne transportere og lagre omtrent 1,5 millioner tonn med CO2 hvert år, og det skal etterhvert økes til en kapasitet på 5 millioner tonn.

- Det rekker ikke for å tilfredstille behovet vi har for industrien de neste 10 årene, sier Øye.

Samtidig må det påpekes at selv om dette prosjektet anses som veldig viktig for både Norges og Europas satsing på CCS, så står og faller ikke CCS-satsingen utelukkende på dette prosjektet.

- Nå er det ikke bare Northern Lights som blir CO2-lageret. Det blir forhåpentligvis også i Nederland, og kanskje også i Storbritannia, sier Øye.

Han er likevel klar på at det er helt kritisk at Northern Lights blir en realitet, og at det blir med karbonfangst fra både forbrenningsanlegget på Klemetsrud og fra sementfabrikken til Norcem i Breivik.

- Den norske regjeringen sitter på nøkkelen til å utløse de to første prosjektene, sier Øye.

Et spørsmål enerWE ofte har stilt, er hva som er dyrest av karbonfangst, transport av CO2 og lagringen av CO2. Det fikk vi et svar på da vi intervjuet styrelederen for Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud tidligere denne uken.

- Transport og lagring er den dyreste delen av CCS, sa Liv Monica Stubholt til enerWE.

Seniorrådgiveren fra Bellona er enig.

- Bellona har ved flere anledninger sagt at problemet er infrastruktur, det vil si transport og lagring, sier Øye.

Det hjelper lite å fange CO2 fra utslippene hvis man ikke får gjort noe med det. Når infrastrukturen rundt transport og lagring først er på plass, åpner det muligheter for alle bedrifter som har utslipp og som ønsker å gjøre noe med det.

Det er lettere for en bedrift å organisere fangst enn å organisere lagring

Olav Øye

- Det er lettere for en bedrift å organisere fangst enn å organisere lagring, sier Øye.