Solekspert Bjørn Thorud i Multiconsult mener at vi i Norge ikke klarer å ta innover oss hvor stort solenergi faktisk er i ferd med å bli.
Solekspert Bjørn Thorud i Multiconsult mener at vi i Norge ikke klarer å ta innover oss hvor stort solenergi faktisk er i ferd med å bli.

Sverige har syv ganger så mye solenergi som Norge

- De har hatt bedre ordninger, og de var tidligere ute.

Publisert Sist oppdatert

Solenergi vokser kraftig i Norge, og i en rapport fra Solenergiklyngen som ble presentert 20. mai ble det klart at installasjonen i fjor doblet seg fra året før.

Det er likevel ikke snakk om så mye strøm fra solenergi at det gir store utslag for det norske strømnettet.

- Vi er nok ikke der ennå, men vi må begynne å telle nå, sier Bjørn Thorud i Multiconsult.

Sverige ligger langt foran Norge

I rapporten kom det frem at det ble installert litt over 50 MW med solenergi i fjor. Det betyr at det totalt er installert omtrent 120 MW med solcellepanel i Norge, og at ca. 100 av de er tilknyttet strømnettet.

- Det er ikke så veldig stort i den norske sammenhengen, men hvis vi ser til Sverige så installerte de 287 MW i fjor, og akkumulert nesten 700 MW, sier Thorud.

Det betyr at svenskene har ca. syv ganger så mye solenergi som Norge hvis vi kun teller den delen som er tilknyttet strømnettet. Sverige har riktignok noen flere innbyggere, men de har omtrent det samme klimaet og de samme solforholdene som Norge. Ifølge Thorud skyldes forskjellen at svenskene har satset mer på solkraft.

- De har hatt bedre ordninger, og de var tidligere ute. De startet med støtte for solceller lenge før Norge, sier Thorud.

Han mener at Norge ikke bare er bakpå med egen installasjon av solcelleanlegg, men at vi heller ikke greier å ta innover oss hvor viktig solenergi er i ferd med å bli.

Vi klarer ikke å ta innover oss hvor stort solkraft er internasjonalt og hvor stort det er i ferd med å bli

Bjørn Thorud

- Vi klarer ikke å ta innover oss hvor stort solkraft er internasjonalt og hvor stort det er i ferd med å bli, sier Thorud.

Ifølge Thorud er debatten preget av skeptikere som overfokuserer på problemstillinger knyttet til at solen ikke alltid skinner. Han mener at det er fullt håndterbart, og at man må se solenergi i samspill med andre energiformer.

- Vi er flinke til å fokusere på utfordringene med sol, men klarer ikke å se løsningene der ute. Sol spiller på lag med de andre energiformene, og sol kan være en del av et system som gjør at du trenger mye mindre lagring. Hvis du kombinerer sol og vind trenger du veldig mye mindre batteri. Da får man det vi kaller hybridisering - et samspill mellom ulike energiformer, sier Thorud.

Billig overskuddskraft

Solenergi er allerede en billig energikilde, og det forventes at kostnadene vil falle ytterligere i årene fremover. Det åpner for en litt annen tilnærming enn det vi er vant til når energi regnes som et knapphetsgode.

Hvis sol er billig kan vi tillate oss å kaste strøm. Det kan være billigere enn å lagre den

Bjørn Thorud

- Hvis sol er billig kan vi tillate oss å kaste strøm. Det kan være billigere enn å lagre den, sier Thorud.

Samtidig påpeker han at det er flere måter overskuddsstrømmen kan brukes. Det kan for eksempel brukes til å drive fabrikker med fleksibelt energiforbruk, og strømmen kan også brukes og lagres på forskjellige måter. Han og Multiconsult har skissert opp tre prioriterte lagringsnivåer for energi:

  • Termisk lager (oppvarming)
  • Batteri
  • Hydrogen

- Det å bruke strømmen direkte i den formen den skal brukes til er valg nummer én, sier Thorud.

Han trekker frem oppvarming av varmtvannstanken som et godt eksempel på det.

- Det er mye billigere og bedre å bruke overskuddskraft til varmtvann. Det er det billigste lageret, sier Thorud.

Det neste trinnet er å bruke et batteri til å mellomlagre energien. De er imidlertid fortsatt veldig dyre, og det er i dag vanskelig å regne hjem kostnaden for batterier som kun brukes i et hus.

- Batterier bør brukes mye og til flere formål hvis de skal ha en økonomi slik det er i dag, sier Thorud.

Det kan fort bli mer tilgjengelig når bilprodusentene etterhvert åpner for mer toveis bruk av bilbatteriet. Det neste alternativet er lokal produksjon av hydrogen gjennom elektrolyse.

Et batteri er veldig godt egnet for kortidslagring, men dårlig egnet for langtidslagring. Hydrogen er på sin side ikke så godt egnet for korttidslagring, men godt egnet til langtidslagring

Bjørn Thorud

- Et batteri er veldig godt egnet for kortidslagring, men dårlig egnet for langtidslagring. Hydrogen er på sin side ikke så godt egnet for korttidslagring, men godt egnet til langtidslagring, sier Thorud.

Det er fullt mulig å sette opp hydrogenproduksjon også på små solcelleanlegg, men i praksis blir det ofte for dyrt. Thorud har derfor ingen tro på at det vil bli vanlig med hydrogenproduksjon fra solcelleanlegg i de tusen norske hjem, men han påpeker at dette er et godt alternativ som allerede er tatt i bruk av næringslivsaktører.

- Asko gjør det. De lager hydrogen fra solcellepanel i Trondheim som de bruker i lastebiler, sier Thorud.