Oljedirektoratet: - potensialet er størst i Barentshavet

- Mer enn 60 prosent av forventningsestimatet for de totale uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag la Oljedirektoratet frem sin nyeste ressursrapport for leting etter olje og gass på norsk sokkel.

Der kom det frem at leteaktiviteten er svært lønnsom. I en studie av verdiskapingen fra letaktiviteten i perioden fra år 2000 til og med i fjor, kommer Oljedirektoratet frem til at det er snakk om en verdiskaping på mellom 1200 og 1700 milliarder kroner - avhengig av hvilken diskonteringsrente man legger tilgrunn.

Lønnsomhet av leting er definert som inntekter beregnet fra funn i perioden fratrukket alle kostnader, inkludert letekostnader og nedstengningskostnader. Letekostnadene omfatter både leting som har resultert i funn og leting som har gitt tørre brønner.

Størst verdiskaping i Nordsjøen

Norsk sokkel er inndelt i tre navngitte hav, og det er ingen tvil om hvem som har stått for mesteparten av verdiskapingen så langt:

  1. Nordsjøen
  2. Norskehavet
  3. Barentshavet

Ifølge Oljedirektoratet er Nordsjøen klart mest lønnsom. Det er ikke så rart ettersom det er der det norske oljeeventyret startet, og fordi det har en veletablert infrastruktur og flere betydelige funn. Norskehavet får også gode skussmål, og direktoratet fremhever spesielt gassen som viktig for verdiskapingen. Letingen i Barentshavet har vært lønnsom, men verdiskapingen har vært lavere enn i de andre områdene.

Det er mye snakk om fremtidig oljepris, og hvorvidt det i fremtiden vil være lønnsomt å drive med oljeutvinning. Her diskuteres det heftig hva oljeprisen vil ligge på i fremtiden, og 2020 har vært preget av nedjusterte forventninger. Det internasjonale energibyrået, IEA, har for eksempel nedjustert sine forventninger til oljeprisen i 2025 fra 71 til 57 dollar fatet.

Det vil i såfall sikre god lønnsomhet hvis kostnadene holdes på samme nivå som de siste 20 årene. For ifølge Oljedirektoratets beregninger, har snittkostnaden for alle funnene i perioden fra 2000 til 2019 ligget på rundt 25 dollar per fat.

Det haster med leting i områder der infrastrukturen har begrenset levetid

- Klarer vi å holde kostnadene om lag på dette nivået, vil framtidig leting vil være lønnsomt selv med lave oljepriser. Det blir viktig at små funn blir bygget ut mens det er tilgjengelig kapasitet i nærliggende infrastruktur. Det haster med leting i områder der infrastrukturen har begrenset levetid, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding de sendte ut i forbindelse med rapportfremleggelsen.

Så langt i år ligger snittprisen for Nordsjøoljen på litt over 40 dollar fatet. Oljedirektoratet legger til grunn en forventning om at den gradvis vil stige opp mot 50 dollar fatet i 2030.

En ressursrapport som dette inneholder en rekke kompliserte vurderinger og regneøvelser, og det inkluderer et estimat for uoppdagede ressurser på norsk sokkel. Dette er et estimat som Oljedirektoratet utarbeider hvert andre år, og som de legger ned mye arbeid i.

Det kan høres ut som et paradoks å estimere uoppdagede ressurser, men det er fullt mulig å gå systematisk til verks for å finne gode estimater ved hjelp av historikk og tidligere erfaringer på tvers av hele bransjen. Samtidig erkjennes det at usikkerhetsmomentet naturlig nok er stort, og når direktoratet legger frem tallene, er det store spenn.

Mellom en trededel til fem ganger oljefondet

Oljedirektoratet har kommet frem til at de uoppdagede ressursene på norsk sokkel totalt utgjør omtrent 3.900 millioner standard kubikkmeter med oljeekvivalenter. (Sm3).

Det tilsvarer litt under 25.000 fat hvis alt hadde vært olje. I såfall kunne vi anslått verdien til å utgjøre omtrent 1.250.000 dollar med en forventet oljepris på 50 dollar fatet, eller rundt 11.500 milliarder kroner med dagens dollarkurs. Det er litt mer enn dagens verdi av oljefondet.

Så er det ikke så enkelt, da mye av dette er gass. Den er ikke like verdifull som oljen, selv om Norge i perioder har eksportert gass for mer penger enn olje. Det er flere måter og enheter som brukes til å verdsette gassen, men hvis vi forholder oss til Sm3 så tilsvarer 1 Sm3 olje 1000 Sm3 gass.

Hvis vi legger snittprisen for gass i fjoråret til grunn, og forutsetter at alle de uoppdagede ressursene består av gass, så er det snakk om en samlet anslått verdi på 5.800 milliarder kroner.

Så må vi også legge til at selv om Oljedirektoratet i sitt anslag legger til grunn at de uoppdagede ressursene utgjør om lag 3.900 millioner Sm3, så er usikkerhetsspennet mellom 2.200 og 6.200 millioner Sm3. Det betyr at de uoppdagede ressursene anslås å utgjøre en samlet verdi på mellom 3.300 og 54.000 milliarder kroner.

Vi snakker altså om et slingringsmonn på alt fra en tredjedel av oljefondet til over fem hele oljefond. Det er også før vi legger inn slingringsmonn på oljeprisen og gassprisen.

Hvis vi legger det laveste anslaget til grunn, så tilsvarer potensialet i de uoppdagede ressursene et tredjedels oljefond. Det kan høres lite ut i den store sammenheng, men da tar man ikke høyde for at oljefondets nåværende verdi består av både inntektene fra olje og gass, og inntektene fra avkastningen. Avkastningen er omtrent dobbelt så store som de direkte inntektene, og utgjør omtrent to tredjedeler av oljefondet. Det betyr at selv med det laveste anslaget, så utgjør potensialet like mye som det dagens oljefond har fått i påfyll fra olje- og gassvirksomheten.

Størst potensiale i Barentshavet

I rapporten kommer det klart frem at potensialet er stort, men det påpekes samtidig at hele 40 prosent av de uoppdagede ressursene ligger i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Store deler av disse vil trolig aldri åpnes, men så blir det en åpen diskusjon om hvor grensen settes.

Mens Nordsjøen har hatt den største verdiskapingen frem til nå, så har Barentshavet det største fremtidige potensialet. Her er totalen så stor at Oljedirektoratet har delt Barentshavet i to. Til sammen utgjør Barentshavet nesten to tredjedeler av de uoppdagede ressursene:

  1. Barentshavet Nord: 35 %
  2. Barentshavet Sør: 29 %
  3. Norskehavet 18 %
  4. Nordsjøen 18 %

- Mer enn 60 prosent av forventningsestimatet for de totale uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet. Mer enn halvparten av dette ligger i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, hovedsakelig i Barentshavet nord. Forventet funnstørrelse i Barentshavet nord er større enn i Barentshavet sør, skriver Oljedirektoratet.

Her kan du laste ned og lese rapporten.