- Hvem er oljen i nord lønnsom for?

Petro Arctic-topp Kjell Giæver reagerer på SV og Naturvernforbundets meninger om Barentshavet.

Publisert

I flere kronikker og kommentarer har SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken og naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg verbalt hamret løs på det neste store oljeprosjektet i Barentshavet, oljefeltet Wisting, som ligger midt mellom fastlandet i Finnmark og Bjørnøya. Denne gangen er det ikke deres fagfelt, miljø og klima, som får smake sviende hammerslag, men spørsmålet om lønnsomheten under selve feltets levetid.

«Vi kan tape barnehageplasser og helsetilbud som en følge av at dette settes i gang. Dette kan bli et økonomisk tapsprosjekt for Norge», sa Lars Haltbrekken til NRK 17 november i år.

Som vanlig mangler det heller ikke på ledig spalteplass på førstesidene i konkurransen om å slå ned siste spiker i kista for oljen i nord.

Som vanlig mangler det heller ikke på ledig spalteplass på førstesidene i konkurransen om å slå ned siste spiker i kista for oljen i nord. Da blir det dessverre noen ganger slik at fakta må vike for ord som galskap, absurd, skandale og hasardiøst.

Så hva er egentlig fakta om lønnsomheten til oljen i Barentshavet generelt, og oljefeltet Wisting spesielt? Det er tre enkle forhold som gjelder; Kostnader for investering og drift, oljepris og valutakurs. I dette regnestykket kalkuleres selvsagt også letekostnader, oljevernberedskap, utslipp til luft, samt fjerning av oljeplattformen når feltet stenges ned.

Før et oljefelt som koster mer enn 20 milliarder settes i drift, er det Stortinget som vedtar og godkjenner alle planer, slik at ingen oljefelt i Norge skal være samfunnsmessig ulønnsomme.

Wisting er fortsatt på planleggingsstadiet, så her må jeg bruke Johan Castberg - feltet som «modell» for å estimere lønnsomhet. Beregnet ut fra at tilgjengelige oljereserver i Wisting er litt mindre vil samlede inntekter være 15-30 prosent lavere.

Samlet inntekt av produksjonen på Johan Castberg, med en oljepris på 70 USD og dollarkurs på 7,5 kroner, er beregnet til 291 milliarder kr. Samlede kostnader til investering og drift er beregnet til 103 milliarder. Netto kontantstrøm fra produksjonen er altså beregnet til 188 milliarder. Dette fordeles med 139 milliarder i skatter og avgifter til staten, og 49 milliarder til oljeselskapene som deltar i prosjektet. Disse beregningene fra 2017 gjelder hele feltets levetid. Med lavere oljepris, men betydelig høyere dollarkurs, er disse tallene høyst reelle også i dag.

Det blir mye barnehage i Norge for 100 milliarder.

Hvis vi på bakgrunn av denne modellen gjør et konservativt anslag i forhold til lønnsomhet og inntekter til staten fra Wisting, er 80 - 100 milliarder realistisk. Det blir mye barnehage i Norge for 100 milliarder. Faktisk dekker dette alle norske kommuners utgifter til barnehagedrift i over to år.

Faktisk er næringen så lønnsom at den gir nesten dobbelt så mye skatteinntekter til staten som alle andre næringer til sammen.

Så hvem er egentlig oljen lønnsom for? Dette er det enkle, faktabaserte svaret: Deg og meg, ung og gammel, i by og bygd. Faktisk er næringen så lønnsom at den gir nesten dobbelt så mye skatteinntekter til staten som alle andre næringer til sammen. 2018-tallene taler for seg: Statens samlede inntekter fra olje og gass var på 143 milliarder. Til sammenligning er statens direkte skatteinntekter fra samtlige andre næringer i Norge på om lag 84 milliarder per år. (Beregninger fra 2018.) Disse tallene inkluderer sjømat, bygg og anlegg, finans, varehandel, landbruk, industri, osv.

Så neste gang Lars Haltbrekken eller Silje Ask Lundberg hamrer løs med saftige, negative salver om oljen i nord, spør dem om fakta. Vi trenger ikke flere tabloide overskrifter om ulønnsomme oljefelt i nord.