Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Omkamp i lagmannsretten om leteboring i Barentshavet

Regjeringsadvokaten mener videre at miljøorganisasjonenes søksmål bygger på «en radikalt utvidet tolkning» av grunnloven.

Publisert

Miljøorganisasjonene fastholder at staten bryter Grunnloven ved å åpne for leteboring i Barentshavet. Denne uka begynner ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte i 2016 staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven etter å ha åpnet for oljeleting i Barentshavet.

Paragraf 112 slår blant annet fast at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Besteforeldrenes klimaaksjon ble med på søksmålet, som endte med tap i Oslo tingrett i januar i fjor. De tre miljøorganisasjonene ble også pålagt å dekke statens sakskostnader på 580.000 kroner.

Miljøorganisasjonene nekter å gi opp kampen, og tirsdag starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Nå har også Naturvernforbundet sluttet seg til saksøkerne.

– Skal vi klare å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, må vi la olje og gass bli liggende i bakken, slo Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg fast under en pressekonferanse om klimasøksmålet i Oslo mandag.

Kreves drastiske tiltak

I tingretten argumenterte regjeringsadvokaten med at tildelinger av lisenser i Barentshavet er behandlet flere ganger i Stortinget og advarte mot å forrykke maktbalansen mellom de folkevalgte og rettssystemet.

Miljøorganisasjonene viser i sin anke til Norges forpliktelser i Parisavtalen og mener at «det kreves drastiske tiltak for å holde grensene for temperaturstigning som verden er enige om».

«Utslipp fra petroleumsproduksjon er Norges klart største utslippsdriver, og Norge er blant verdens største petroleumsprodusenter», påpekes det videre.

«Norge har så langt ikke vært i nærheten av å nå sine utslippsmål», hevder miljøorganisasjonene, som derfor fastholder at staten gjennom tildeling av leteområder i 23. konsesjonsrunde brøt miljøparagrafen i Grunnloven.

Frarådet

Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt frarådet i sin tid utdeling av letelisens for flere av de aktuelle blokkene, og miljøorganisasjonene fikk også nylig støtte fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd.

Norge bør «slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi», slo Boyd fast i september.

I tråd med norsk lov

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fastholder i sitt prosesskriv til Borgarting lagmannsrett at miljøorganisasjonenes anke må avvises.

Sejersted viser til at vedtaket om å åpne for leteboring bygde på «grundige faglige, administrative og politiske prosesser, som fullt ut var i tråd med norsk lov».

Regjeringsadvokaten mener videre at miljøorganisasjonenes søksmål bygger på «en radikalt utvidet tolkning» av Grunnlovens paragraf 112.

Sejersted framholder også at det har vært petroleumsvirksomhet i den sørlige delen av Barentshavet siden 1970-tallet, og at Stortinget åpnet for leting i sørøst i 2013.

Etter tre års leteaktivitet i blokkene som var omfattet av 23. konsesjonsrunde, er det ennå ikke gjort drivverdige funn, opplyser Sejersted, som minner om at det ved funn kreves ny vurdering og godkjenning fra staten før eventuell utvinning kan starte.

(©NTB)