Høyesteretts dissens ville ikke stanset oljeutvinning i Barentshavet

KOMMENTAR: Selv om dissensen fra fire av høyesterettsdommerne hadde vunnet frem, ville oljebransjen likevel kommet godt ut av klimasøksmålet.

Publisert

Tirsdag 21. desember kom Høyesterettsdommen i klimasøksmålet. Det endte med full seier for staten, og et tap på alle punkter for Natur og Ungdom og Greenpeace. Miljøorganisasjonene tapte også i både tingretten og lagmannsretten.

Det var knyttet store forventninger til søksmålet, og skuffelsen er stor blant de mange som mener at Norge ikke tar klimaproblemet på alvor når vi som nasjon samtidig fortsetter å lete etter og utvinne olje og gass.

Flere klimapolitikere og klimaaktivister trøster seg med at høyesterettsdommen ikke var enstemmig, og viser til at fire av 15 høyesterettsdommere tok ut dissens. Det blir også påpekt at tre av dommerne ble erklært inhabile, og at det kan ha påvirket resultatet.

Selv om det ble tatt ut dissens, så var alle de 15 høyesterettsdommerne i all hovedsak helt enige om dommen

Anders Lie Brenna

En gjennomlesing av dommen tyder imidlertid ikke på det. For selv om det ble tatt ut dissens, så var alle de 15 høyesterettsdommerne i all hovedsak helt enige om dommen. De var faktisk så enige at både staten og oljebransjen trolig kunne levd greit med at dommerne som tok ut dissens hadde vunnet frem med sitt syn.

Klimasøksmålet ble reist i forbindelse med tildeling av ti letelisenser i Barentshavet sør og Barentshavet sørøst i den 23. konsesjonsrunden i 2016. Der ble det tildelt 10 letelisenser, og miljøorganisasjonene gikk til sak for å stanse de.

Saken ble først og fremst ført med påstand om at vedtaket om lisenstildeling i Barentshavet var i strid med grunnlovens § 112 om retten til miljø, men også om vedtaket er i strid med grunnlovens § 93 om retten til liv eller § 102 om retten til privatliv og familieliv og de tilsvarende rettighetene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 2 eller 8, eller om vedtaket er ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil.

Høyesterett vurderte altså klimasøksmålet opp mot disse punktene:

  1. Grunnlovens § 112
  2. Grunnlovens § 93
  3. Grunnlovens § 102
  4. EMK artikkel 2
  5. EMK artikkel 8
  6. Saksbehandlingsfeil

Dommerne var kun uenige om hvorvidt det var begått saksbehandlingsfeil i tildelingen av de 10 letelisensene i Barentshavet

Anders Lie Brenna

Av disse punktene var alle de 15 høyesterettsdommerne enige om alle punktene som hadde med grunnloven og EMK å gjøre. De var kun uenige om hvorvidt det var begått saksbehandlingsfeil i tildelingen av de 10 letelisensene i Barentshavet.

Flertallet på 11 dommere mente at det ikke var gjort feil i saksbehandlingen, og at eventuelle feil under enhver omstendighet ikke hadde påvirket vedtaket om å tildele lisensene.

Mindretallet på fire dommere mente på sin side at det var gjort saksbehandlingsfeil. De viste til at det i konsekvensutredningen ikke inneholdt en vurdering av mulige fremtidige utslipp i forbindelse med eventuell utvinning ved funn.

I avsnitt 274 i dommen skriver andrevoterende dommer Bergljot Webster at det etter hennes syn at det var en «saksbehandlingsfeil at klimakonsekvensene av forbrenning av den petroleumen som eventuelt måtte bli produsert fra Barentshavet sørøst, ikke var fastsatt, beskrevet og vurdert».

Hun legger imidlertid til at det ikke er snakk om mye som skal til for at hun og de tre andre dommerne som støttet dissensen, ville vurdert det som godt nok:

«Ettersom det før åpningsbeslutningen er usikkert hvilke petroleumsressursers som blir funnet, er det tilstrekkelig at denne analysen holder seg på et overordnet nivå. Man kunne tatt utgangspunkt i de såkalte scenariene.»

Så lenge en slik vurdering oppfyller kravende, inkludert en vurdering av miljømål og avbøtende/forebyggende tiltak, så vil det ifølge dissensen være godt nok.

Dommer Webster er da også klar på at selv om hun og tre andre dommere tar ut dissens på spørsmålet om saksbehandlingsfeil, så er det ikke ensbetydende med å stanse leting og utvinning i Barentshavet:

«Denne konklusjonen hindrer ikke staten i å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet, men krever at klimaet må være en del av vurderingen», skriver dommer Webster i avsnitt 275.

Klarere kan det ikke sies: Selv de fire dommerne som tok ut dissens, mener at det ikke er rettslig grunnlag for å stanse leting etter olje og gass i Barentshavet.

I avsnitt 277 og 278 skriver dommer Webster at det kan tenkes at en slik vurdering kunne påvirket den politiske debatten, men påpeker samtidig at dette er et politisk spørsmål som uansett har fått mye oppmerksomhet.

Det har vært et klart flertall på Stortinget for fortsatt petroleumsvirksomhet på norsk sokkel til tross for at forbrenning av norskprodusert petroleum har konsekvenser for klimaet. Det fremstår derfor som mindre sannsynlig at resultatet ville blitt et annet om klimavirkningene hadde vært behandlet i konsekvensutredningen

Bergljot Webster

«Jeg ser ikke bort fra at de politiske diskusjonene både i samfunnet generelt og i regjering og storting, kunne blitt annerledes om konsekvensutredningen hadde inneholdt en utredning og vurdering av klimakonsekvensene av forbrenningsutslipp. På den annen side har klima, klimatiltak og utslipp fra petroleumssektoren vært løpende debattert i Stortinget de siste årene. Jeg viser til førstvoterendes redegjørelse. Det har vært et klart flertall på Stortinget for fortsatt petroleumsvirksomhet på norsk sokkel til tross for at forbrenning av norskprodusert petroleum har konsekvenser for klimaet. Det fremstår derfor som mindre sannsynlig at resultatet ville blitt et annet om klimavirkningene hadde vært behandlet i konsekvensutredningen for åpningen av Barentshavet sørøst.»

For oljebransjen ville det vært uheldig om dissensen vant frem. Det er snakk om gigantiske investeringer, og usikkerhet knyttet til tildelinger og rammebetingelser er ikke noe næringslivet ser på med blide øyne. Samtidig ville det ikke vært noen stor krise om det ble en liten utsettelse som følge av at konsekvensutredningen måtte inneholde en slik vurdering av klimakonsekvensene. I hvert fall ikke med tanke på at resten av dommen er så klinkende klar når det gjelder grunnloven og EMD.

Både staten og oljebransjen har god grunn til å være godt fornøyde med dommen i Høyesterett, men selv om dissensen ikke nådde opp med sitt syn gjør de lurt i å ta til seg mindretallets syn på saksbehandlingen. Dette kan med fordel forbedres i neste konsesjonsrunde.

Her kan du laste ned og lese dommen i sin helhet.