- Vi skulle gjerne sett at mediene var mer kritiske til oljepolitikken

Greenpeace forventer at mediene utfordrer regjeringen på utdeling av nye oljelisenser i Barentshavet.

Publisert Sist oppdatert

I 2020 ble det produsert 4082 saker om Barentshavet i norske medier. Dette er en økning på like i underkant av 750 artikler sammenliknet med 2019. Likevel er det ikke på langt nær like mye som i 2017, da det var over 6000 omtaler av Barentshavet.

Økningen kan nok i stor grad sees i sammenheng med Klimasøksmålet, som Greenpeace og Natur og Ungdom sto bak. Miljøorganisasjonene tapte saken, men saken fikk stor oppmerksomhet i norske medier - som vi kunne skrive om i forrige uke.

- Mediene følger både behandlingen i Høyesterett, og utfallet, tett. At omtalen i 2020 dobler seg sammenlignet med de tidligere årene sier nok noe om det særegne i at en sak som denne behandles i Høyesterett, uttalte assisterende analysesjef Ane Kathrine Strand i Retriever Norge til enerWE.

Se alle tallene som Retriever har utarbeidet nederst i denne saken.

I en serie artikler har enerWE sett på hvor mange saker norske medier har produsert om ulike energirelaterte nøkkelord. Les også sakene om medieomtale av vannkraft og småkraft, vindkraft, klimasøksmålet og klimakvoter, Equinor, strømpriser/nettleie og bransjens mest omtalte personer.

Ulike tall

Når enerWE kontakter Greenpeace for en kommentar, forteller kommunikasjonssjef Aud Hegli Nordø at de får litt andre tall når de foretar søk på Barentshavet i Retrieverbasen.

- Når man kikker på tallene siden 2008, så er det en tydelig trend at omtalen av Barentshavet er fallende. Jeg uttaler meg på bakgrunn av dette, sier hun.

Forelagt tallene fra Greenpeace, forklarer Retriever Norge forskjellen slik;

- Forskjellene skyldes nok hvordan søkene er satt opp. Grunnlaget for tallene du fikk fra oss er et søk som setter Barentshavet i kombinasjon med miljø, olje og lignende. Dette for å ekskludere irrelevante treff. Det er selvfølgelig mulig å gjøre søk åpent på Barentshavet også sier Ane Kathrine Strand.

Hun viser til at det gir følgende tall:

  • 2020: 6206
  • 2019: 6129
  • 2018: 6522
  • 2017: 9118

Hun gjør også oppmerksom på at søket utført for enerWE omfatter alle redaksjonelle medier i Retrievers kildebase.

- Søket Greenpeace har gjort har nok et annet kildegrunnlag, og derfor vil tallene avvike noe, tror hun.

- Alarmerende

Greenpeace finner det alarmerende at tallene de selv har hentet inn, viser et fall i medienes omtale av Barentshavet i fjor.

- Forvaltningen av nordområdene burde være høyt på dagsorden i norske mediehus. Det er alarmerende at omtalen av Barentshavet er fallende når vi står overfor gigantiske utfordringer i området som geopolitiske spenninger og oljeboringens og klimakrisens påvirkninger på økosystemene, sier hun til enerWE.

Aud Hegli Nordø er kommunikasjonssjef i Greenpeace.
Aud Hegli Nordø er kommunikasjonssjef i Greenpeace.

Uansett ønsker Greenpeace og Nordø at norske medier problematiserer nord-områdene mer enn de gjør i dag.

- En forskningsrapport fra AMAP viser at 80 prosent av torskebestanden i Barentshavet kan forsvinne, noe som er svært bekymringsverdig. Av hensyn til den sårbare naturen og spenningsforholdet i nord er det viktig at vi stanser kappløpet om å utnytte ressursene i Arktis, og heller ser på hvordan de arktiske landene kan samarbeide om å beskytte disse unike områdene. Dette burde problematiseres i større grad av mediene, sier hun.

Og sier at hun kunne også ønske seg at norske medier var mer kritiske til regjeringens oljepolitikk.

Det gjøres mye god journalistikk i dekningen av Barentshavet, men vi skulle gjerne sett at mediene var mer kritiske til oljepolitikken som føres i nord.

Aud Hegli Nordø

- Det gjøres mye god journalistikk i dekningen av Barentshavet, men vi skulle gjerne sett at mediene var mer kritiske til oljepolitikken som føres i nord. De fleste sakene om Barentshavet handler om økonomi og næringsliv. Vi skulle gjerne sett enda flere mediesaker som viser hvilke umistelige naturverdier vi har i Barentshavet, ikke kun som ressurser til utnyttelse, men også egenverdien av naturen, dyrene og plantene i området.

- Hvordan tror du omtalen vil utvikle seg i 2021?

- I fjor var en av de store debattene iskantsonen, samtidig som klimasøksmålet vårt mot staten over oljeboring i Barentshavet genererte mye oppmerksomhet. Vi forventer at oljeutvinning i nord blir et av de store temaene i valgkampen i år. En spørreundersøkelse Respons Analyse gjorde på bestilling fra oss før jul viste at flertallet av befolkningen er mot oljeutvinning i Arktis av hensyn til klima og miljø. Vi forventer at mediene utfordrer regjeringa på utdeling av nye oljelisenser og at forvaltningen av Barentshavet blir diskutert i større grad.

FAKTA OM TALLENE

  • Retriever Norge har utført målingen på oppdrag av enerWE.
  • Ordene som er målt, er valgt ut av redaksjonen i enerWE. I denne saken er det søkt på "Barentshavet" i sammenheng med miljø, klima og olje.
  • Kildegrunnlaget inkluderer majoriteten av norske aviser på papir, magasiner og tidsskrift, i tillegg til alle landets nettaviser og de største og mest toneangivende redaksjonelle fjernsyns- og radiosendingene.
  • Det er fortatt søk i norske medier på norsk.
  • Periode er fra 01.01 - 31.12 for alle år.

- Må navigere trygt

I leverandørnettverket Petro Arctic - som har samarbeidsavtaler med flere operatørselskapene som har felt i drift, eller under utvikling blant annet i Barentshavet. Direktør Kjell Giæver i Petro Arctic mener det er naturlig at området skaper interesse i mediene.

- Barentshavet er et gigantisk havområde som bærer mye av fremtidens verdiskaping på sin skuldre. Arealet på dette området er omkring 1 400 000 kvadratkilometer - et område som er nesten tre ganger så stort som hele Nordsjøen. Her har torsken sitt oppvekstområde og her bidra varmt, næringsrikt atlanterhavsvann til en stor biologisk produksjon som gir mat til mange viktige fiskearter. I de samme havområdene ligger det også store olje og gassressurser, faktisk ligger brorparten av fremtidens norske olje og gassreserver i Barentshavet, sier han.

Uten å nevne medienes omtale av området, understreker han at dette er et viktig område for Norge.

- Det er dette havområdet vi alle må navigere trygt og sikkert, slik at vi fortsatt kan være verdens ledende sjømatnasjon og en av verdens ledende olje og gass produsenter offshore i uoverskuelig framtid, avslutter Giæver.