Dette er Norges billigste og dyreste olje- og gassfelt

Oljeprisen er for tiden veldig lav som følge av både koronaviruset og priskrigen mellom OPEC og Russland.

Dette går hardt utover olje- og gassnæringen, samt Norges skatteinntekter. På kort sikt er fortsatt de fleste norske felt lønnsomme, og det er uansett lønnsomt å opprettholde driften på alle feltene - fordi driftskostnadene er lavere enn oljeprisen.

I skrivende stund ligger oljeprisen på rundt 34 dollar fatet, men bare den siste måneden har den svingt mellom 22,74 og 37,84 dollar. Med dagens dollarkurs på 10,26 kroner betyr det at oljen har kostet alt mellom 233,31 og 388,24 kroner fatet, og at den akkurat nå ligger på 348,84 kroner fatet.

Det er derfor veldig interessant å vite hvilke felt som tjener penger - og hvilke som ikke gjør det, med dagens oljepris.

Mangler oversikt over feltkostnadene

Dessverre er ikke oversikten over hvilke felt som er lønnsomme og hvilke som ikke er det, offentlig tilgjengelig. Oljedirektoratet sitter på tallene, som er oppgitt i PUD-ene som er levert inn til olje- og energidepartementet. Når enerWE spør om å få se tallene, får vi dessverre beskjed om at de ikke har lov til å utlevere en slik oversikt.

Flere selskaper oppgir «break even»- pris for noen av feltene sine, samt at de i noen tilfeller oppgir hva det koster å produsere.

Les også:

Selv med dagens oljepriser er Johan Sverdrup en pengemaskin for Norge

Equinor oppgir for eksempel at Johan Sverdrup har en break «even pris» på under 20 dollar fatet, og at produksjonskostnaden er på under 2 dollar fatet. Det betyr at de trenger en oljepris målt i norske kroner på 205,20 kroner fatet for å tjene penger, og kun 20,52 kroner for å opprettholde produksjonen. Disse tallene gjør det mulig å anslå hvor mye feltet tjener, og cirka hvor mye dette feltet alene bidrar med i skatteinntekter til den norske stat.

Det har enerWE gjort i en egen sak om Johan Sverdrup, men vi skulle så gjerne ha presentert tilsvarende oversikt for resten av feltene på norsk sokkel. Det ville gitt både oljebransjen og kritikerne et bedre grunnlag for å diskutere olje- og gassbransjens nåtid og fremtid.

For uten en slik oversikt blir debatten i stor grad preget av synsing og meninger som ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten. Da preges samfunnsdebatten om oljebransjen av hva man mener om den, og vi risikerer at politiske beslutninger tas på sviktende grunnlag. Det er en feil som kan slå begge veier.

Totale investeringer per felt

Oljedirektoratet har en åpent tilgjengelig faktaside med mye informasjon om feltene på norsk sokkel. Der kan hvem som helst gå inn og se en rekke detaljer om hvert felt, og det inkluderer blant annet hvor mye som er investert fra år til år, hvor mye som er planlagt investert fremover og hvor mye man antar kan hentes ut fra hvert felt.

Hvis vi legger sammen alle investeringene som allerede er gjort og de planlagte investeringene er det selvsagt de største feltene som kommer ut på topp:

1. TROLL: 249 milliarder kroner
2. EKOFISK: 188 milliarder kroner
3. SNORRE: 146 milliarder kroner
4. JOHAN SVERDRUP: 141 milliarder kroner
5. GULLFAKS: 124 milliarder kroner
6. OSEBERG: 116 milliarder kroner
7. ÅSGARD: 108 milliarder kroner
8. VALHALL: 100 milliarder kroner
9. HEIDRUN: 89 milliarder kroner
10. ELDFISK: 85 milliarder kroner

Les også:

Dette koster det å produsere strøm med norsk gass

Her må vi presisere at disse tallene alene ikke nødvendigvis gir et helt korrekt bilde. Vi har lagt sammen investeringene som er oppgitt, men vi har ikke tatt høyde for inflasjon. Det betyr at eldre felt tilsynelatende kommer billigere ut enn nyere felt.

Det er også knyttet mye usikkerhet til fremtidige investeringer. De kan øke, minske, eller rett og slett skrinlegges hvis markedet utvikler seg annerledes enn forventet. Sistnevnte er da også en spesielt aktuell problemstilling i dagens situasjon.

Norsk sokkel er også preget av utstrakt samarbeid på tvers av både bransjen og feltene. Mye av aktiviteten er knyttet sammen for å utnytte ressursene best mulig. Det betyr at noen felt har større investeringer mens andre felt kan utnytte den samme infrastrukturen. Det gjelder forøvrig også på tvers av landegrensen mot Storbritannia.

Vi tror likevel at tallene gir en interessant pekepinn på hvor store investeringer det faktisk er snakk om, samt hvor store de forskjellige feltene er - målt opp mot hverandre.

Investeringer per fat

Det er interessant å se hvilke felt som har de største investeringene, men det gir ikke et godt bilde av kostnadene. For å få det må vi dele investeringskostnadene på hvor mye de produserer.

Hvis vi setter opp en tilsvarende topp 10 liste over kostnadene per fat, blir det helt andre felt på topp:

1. FLYNDRE: 957,07 kr/fat oljeekvivalenter
2. SINDRE: 751,76 kr/fat oljeekvivalenter
3. TAMBAR ØST: 397,09 kr/fat oljeekvivalenter
4. BØYLA: 310,36 kr/fat oljeekvivalenter
5. SKULD: 273,08 kr/fat oljeekvivalenter
6. GOLIAT: 263,71 kr/fat oljeekvivalenter
7. MARIA: 240,24 kr/fat oljeekvivalenter
8. VALEMON: 221,28 kr/fat oljeekvivalenter
9. KNARR: 197,71 kr/fat oljeekvivalenter
10. YME: 197,48 kr/fat oljeekvivalenter

Les også:

Laveste gasspris siden 2002

Det er kanskje vel så interessant å se hvilke felt som har de laveste investeringene per fat:

1. STATFJORD: 18,18 kr/fat oljeekvivalenter
2. SLEIPNER VEST: 19,82 kr/fat oljeekvivalenter
3. MIKKEL: 21,40 kr/fat oljeekvivalenter
4. RINGHORNE ØST: 22,30 kr/fat oljeekvivalenter
5. TROLL: 22,36 kr/fat oljeekvivalenter
6. KVITEBJØRN: 23,77 kr/fat oljeekvivalenter
7. STATFJORD ØST: 23,97 kr/fat oljeekvivalenter
8. SNØHVIT: 24,94 kr/fat oljeekvivalenter
9. ÆRFUGL: 25,42 kr/fat oljeekvivalenter
10. ORMEN LANGE: 25,93 kr/fat oljeekvivalenter

Så må vi nok en gang komme med noen viktige presiseringer av hva tallene faktisk viser, og hva de ikke viser.

Tallene sier noe viktig, men langt fra alt

Dette er tall som kun tar for seg investeringskostnadene. De inkluderer ikke finansieringskostnader og andre utgifter knyttet til prosjektfinansieringen. Dette er altså tall som er markant lavere enn de ofte brukte CAPEX-tallene som bransjen opererer med når det er snakk om investerings- og finansieringskostnader.

Tallene inkluderer heller ikke driftskostnadene, eller OPEX som de gjerne betegnes som.

Hvis vi tar en titt på tallene for Johan Sverdrup, så ser vi at med en total investering 141 milliarder kroner og totalt 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter, så ender vi opp med en investeringskostnad per fat på 52,81 kroner fatet. Det er markant mindre enn de 205,20 kronene som operatøren Equinor oppgir som total «break even»-pris.

Med en investeringskostnad som er kun én fjerdedel av det Equinor oppgir som totalkostnad per fat, er det åpenbart at denne oversikten har noen store svakheter.

Les også:

Så mye taper Norge for hvert felt som eventuelt må stenges som følge av virus

På den andre siden er det i seg selv også en interessant observasjon at selve investeringsbeløpet ikke utgjør en større andel enn det tabellen nederst i artikkelen viser. Det kan muligens tyde på at selskapene tar litt godt i når de anslår sin «break even»-pris.

Samtidig sier det veldig mye om de feltene som selv bare med disse rene investeringstallene er oppe på en pris per fat på rundt 200 kroner. Det gjelder for eksempel Valemon, YME og Martin Linge. De vil tydeligvis slite med dagens prisnivå.

I den andre listen har vi feltene med lavest investeringskostnad. Her kommer Statfjord best ut. Det har mange årsaker, men én av disse er at det er et gammelt felt med investeringer helt siden 1974. Da gir manglende inflasjonsjustering utslag i denne oversikten.

Vi må også bemerke at denne utregningen baserer seg på totale investeringer og total produksjon. Vi skiller ikke mellom olje, gass NGL og kondensat, men forholder oss til samlebegrepet oljeekvivalenter. Det kan også gi utslag for kostnadsbildet, spesielt på feltene der det er store forskjeller i andelen olje og gass.

Estimerte driftskostnader på 50-100 kroner fatet

Som nevnt innledningsvis er ikke de nøyaktige tallene for hvert enkelt felt offentlig tilgjengelig. Det er heller ikke driftskostnadene. Equinor oppgir at de i snitt har en kostnad på 5,3 dollar fatet for sine felt, og vi hører fra forskjellige kilder at det typisk ligger på mellom 5 og 10 dollar fatet på norsk sokkel.

Det betyr at man kan legge til et sted mellom 50 til 100 kroner på hvert fat, men det er ikke usannsynlig at noen felt har betydelig høyere driftskostnader enn det.

Selv med mange og tydelige forbehold, mener vi at denne oversikten gir et interessant oversiktsbilde over kostnadene på norsk sokkel.

På den ene siden indikerer tallene at veldig mange av feltene vil klare seg godt og kan levere overskudd til både oljeselskapene og den norske stat selv på relativt lave prisnivåer. På den andre siden viser den at det tildels er store forskjeller på hva feltene har kostet, og at det åpenbart er noen som vil få trøbbel med dagens oljepriser.