9. februar ble det satt ny varmerekord med 20,75 varmegrader på Seymourøya i Antarktis.
9. februar ble det satt ny varmerekord med 20,75 varmegrader på Seymourøya i Antarktis.

Dette bør du vite om varmerekordene i Antarktis

I februar ble det satt to nye oppsiktsvekkende varmerekorder i Antarktis.

Publisert

I begynnelsen av februar ble det satt en oppsiktsvekkende varmerekord i Antarktis. Der viste termostaten ved den argentinske forskningstasjonen Esperanza en temperatur på hele 18,3 varmegrader.

Det var den varmeste temperaturen som noengang har blitt målt i antarktis, og nyheten gikk verden over og saken ble også publisert som en NTB-artikkel på enerWE.no.

Noen dager ble det rapportert enda en ny rekord da brasilianske forskere noterte hele 20,75 grader på Seymour-øya i Antarktis den 9. februar.

Antarktis ligger på den sørlige halvkule, og det er bokstavelig talt langt borte fra Norge. Her forbinder nok de fleste nordmenn Antarktis med is, kulde, pingviner og polfareren Roald Amundsen.

Det er derfor ikke så rart at mange oppfatter dette som veldig spesielle temperaturrekorder, spesielt i lys av klimakrisen.

I begynnelsen av februar ble det målt 18,3 varmegrader på den argentinske forskningsbasen Esperanza base i Antarktis.
I begynnelsen av februar ble det målt 18,3 varmegrader på den argentinske forskningsbasen Esperanza base i Antarktis.

18,3 vs 35,0 grader

Dette er imidlertid ikke første gang det har vært varmt på den argentinske forskningsstasjonen. Den forrige varmerekorden var på 17,5 grader, og den ble satt 24. mars 2015.

Det at det kan bli så varmt i Antarktis kan delvis forklares med at den sørlige halvkule har sommertid når vi på den nordlige halvkule har vintertid.

En av våre lesere sendte oss også et tips om at vi burde sjekke ut hvilken breddegrad den Argentinske forskningsstasjonen ligger på. Det gjorde vi, og det viste seg at den lå på omtrent 63 grader sør. Seymourøya ligger på sin side én grad lengre sør, på 64 grader.

Det sier kanskje ikke folk flest så mye, men mange har hørt om 71 grader nord. Det er et realityprogram på TVNorge der deltakerne skal ta seg fra Lindesnes til Nordkapp, altså fra helt sør i Norge til lengst nord. Navnet spiller på at målet Nordkapp ligger på den 71. nordlige breddegrad.

Den 63. nordlige breddegrad tilsvarer Trondheim, og sånn sett kan man si at det ikke er så rart at det settes en varmerekord på den sørlige halvkulen av jorden på det som blir deres sommertid.

Jordens koordinatsystem strekker seg fra 90 grader nord til 90 grader sør. Gradene viser hvor langt det er fra ekvator, og en titt på en globus viser at den nordlige halvkule har mer landmasse. Det er da også langt flere som bor langt nord enn langt sør.
Jordens koordinatsystem strekker seg fra 90 grader nord til 90 grader sør. Gradene viser hvor langt det er fra ekvator, og en titt på en globus viser at den nordlige halvkule har mer landmasse. Det er da også langt flere som bor langt nord enn langt sør.

Samtidig må det påpekes at 18,3 grader var rekordvarmt for den argentinske forskningsstasjonen, og selv om breddegradene tilsvarer hverandre så er varmerekorden i Trondheim på hele 35,0 grader. Den ble satt i 1901, og var lenge norsk varmerekord.

Nå er den norske varmerekorden på 35,6 grader, og den ble satt i Nesbyen, i det som tidligere het Buskerud fylke, tilbake i 1970.

Forøvrig ligger Namsos omtrent på 64 grader nord. Der er varmerekorden 30,4 grader, og den ble satt i 2003.

Ettersom disse varmerekordene varierer såpass mye på tross av at de er satt på tilsvarende breddegrader på henholdsvis den nordlige og sørlige halvkule, er det interessant å finne ut litt mer om hvorfor det er slik og hva det egentlig betyr.

Arktis vs Antarktis

enerWE tok derfor kontakt med Norsk Polarinstitutt for å stille noen spørsmål om hvorfor det er så store forskjeller på Arktis og Antarktis. Der fikk vi hjelp av oseanograf Tore Hattermann som er ekspert på Sørishavet.

Han bekrefter at det er stor forskjell på klimaet og temperaturene i Arktis og i Antarktis.

- Det stemmer at de forskjellige klimasonene generelt ikke fordeler seg symmetrisk langs breddegradene på den nordlige og sørlige halvkulen, sier Hattermann.

Hattermann bor i Tromsø, og har egen praktisk erfaring med hvor stor forskjell det kan være på temperatur og været mellom Tromsø og tilsvarende sørlig breddegrad i Antarktis.

Selv har jeg besøkt den britiske basen Rothera som ligger på 68 grader sør ved kysten av den antarktiske halvøya, og sett et mye barskere klima der enn hvor jeg bor i Tromsø, som ligger omtrent på samme breddegrad i nord

Tore Hattermann

- Selv har jeg besøkt den britiske basen Rothera som ligger på 68 grader sør ved kysten av den antarktiske halvøya, og sett et mye barskere klima der enn hvor jeg bor i Tromsø, som ligger omtrent på samme breddegrad i nord, sier Hattermann.

Han forklarer at mye av det han beskriver som asymmetrien mellom klimasonene nord og sør på jordkloden i all hovedsak kan forklares med ulik plassering av landmassene. I tillegg kommer også varmen vi som kystnasjon får gjennom havstrømmene fra varmere strøk.

- Den ofte siterte «Golfstrømmen» som i våre breddegrader heller bør kalles for «Atlanterhavsstrømmen», som transporterer varme fra lavere breddegrader nordover er også et resultat av dette. Havstrømmene som følger Atlanterhavsbassengkanten fører til at folk kan bo noenlunde behagelig så langt som 78 grader nord på Svalbard, sier Hattermann.

Atlanterhavsstrømmen kan imidlertid ikke ta hele æren for at den nordlige halvkule er varmere enn den sørlige.

- Også i det nordlige Canada, som ikke i den grad påvirkes av Atlanterhavsstrømmen, er klimaet noe mildere enn på tilsvarende breddegrader i Antarktis, sier Hattermann.

Nord vs sør

Det er dermed landmassene som er avgjørende, og hvis man ser på en globus eller på Google Earth, ser man at Argentina ikke strekker lenger ned enn til omtrent 55 grader sør. Andre sørlige land som Australia, New Zealand og Sør-Afrika strekker seg forøvrig til henholdsvis 43, 47 og 34 grader sør.

Det betyr at disse landenes sørligste punkt er omtrent på tilsvarende nordlige breddegrad som disse landene:

  • Argentina (55 grader): Danmark
  • Australia (43 grader): Monaco
  • New Zealand (47 grader): Sveits
  • Sør-Afrika (34) : Syria

Det er altså mye mer landmasse på den nordlige halvkule enn på den sørlige, og det påvirker temperaturene.

Grunnen til et mye kaldere klima i Antarktis er at det finnes ingen landmasser i Sørishavet som forstyrrer sirkulasjonen rundt kontinentet

Tore Hattermann

- Grunnen til et mye kaldere klima i Antarktis er at det finnes ingen landmasser i Sørishavet som forstyrrer sirkulasjonen rundt kontinentet. Både vinder og havstrømmer sirkulerer kontinuerlig i ring langs breddegrader rundt kontinentet og danner en slags barriere som slipper bare en liten av varmen fra lavere breddegrader sørover, sier Hattermann.

Dette forklarer mye av asymmetrien av klimasonene.

- En annen vesentlig forskjell er at Arktis i grove trekk er et stort polhavsbasseng omringet av landmasser, mens Antarktis er et polart kontinent omringet av Sørishavet, sier Hattermann.

Antarktis er en slags «is-ørken»

Når man ser på globusen fremstår det som at det er mye mer snø og is i Antarktis enn i Arktis.

- Et kort og forenklet svar ville være at det er fordi snøen og isen nesten aldri smelter i Antarktis, sier Hattermann.

Det er imidlertid ikke fullt så enkelt.

- Samtidig er nedbørsmengden per areal i Arktis noe større enn i Antarktis, som ikke bare er det kaldeste og høyeste, men også det tørreste kontinentet på jorden, sier Hattermann.

Han forklarer at Antarktis teknisk sett kan anses som en «is-ørken».

- Dette er fordi den kalde atmosfæren i Antarktis transporterer mindre vanndamp, og på grunn av de lave temperaturene vil det meste av nedbør også bli liggende og omdannes til is, som da gir opphav til den store iskappen som dekker mesteparten av kontinentet, sier Hattermann.

Det er likevel ikke helt sant at denne isen aldri smelter. Hvis det var tilfelle ville iskappen da stadig vokst med det kontinuerlige snøfallet. Det skjer ikke.

Istedenfor snakker forskerne om massebalansen av innlandsisen i Antarktis som en dynamisk del i det globale klimasystemet.

Langs mesteparten av kysten er det fortsatt kaldt nok om sommeren til at isen ikke smelter på land

Tore Hattermann

- Isen som dannes over det sentrale kontinentet blir drevet av sin egen tyngde til å flyte stadig nordover mot kysten. Langs mesteparten av kysten er det fortsatt kaldt nok om sommeren til at isen ikke smelter på land, men blir presses ut i havet for å danne de såkalte isbremmene, flere hundre meter tjukke, flytende isbreer som dekker et samlet området på størrelse med Middelhavet rundt hele Antarktis, sier Hattermann.

Massiv mengde is

Når enerWE spør om det er et større problem om isen smelter i Antarktis enn i Arktis, forklarer Hattermann at det blir litt som å sammenligne epler og pærer.

- Antarktis kan i grove trekk beskrives som et isbelagt polart kontinent som er omgitt av hav. Om massebalansen av denne iskappen endrer seg slik at mer av innlandsisen havner i havet enn det påfylles snø på toppen vil volumet til iskappen reduseres og det globale havnivå vil øke totalt, sier Hattermann.

Om ti prosent av all isen i Antarktis smeltet ville det tilsvare mellom seks og syv meter høyere vannstand ved kystene verden rundt

Tore Hattermann

Dersom det skulle skje, snakker vi om helt enorme mengder snø og is.

- Om ti prosent av all isen i Antarktis smeltet ville det tilsvare mellom seks og syv meter høyere vannstand ved kystene verden rundt, sier Hattermann.

Han påpeker samtidig at det flere steder har vært store endringer de siste tiårene, og at den antarktiske halvøya der forskningstasjonen med rekordmålingen ligger er et av områdene hvor endringene er synlige. Dette er derfor et viktig forskningsområde for polarforskerne.

- I hvilken grad de foregående klimaendringer påvirker den antarktiske massebalansen, og dermed det globale havnivået, i vår epoke er et av de sentrale spørsmålene forskerne jobber hardt med å besvare, sier Hattermann.

Ekstraordinær varmerekord

Selv om det også ble satt en tidligere varmerekord i 2015, så er det ekstraordinært med så høye temperaturer i Antarktis.

- De typiske gjennomsnittstemperaturene ved Esperanza-basen hvor denne temperaturrekorden ble observert er oppgitt til å variere mellom minus 2 og 4 plussgrader, sier Hattermann.

Han påpeker at slike gjennomsnittstall ikke sier mye om forventet variasjon fra dag til dag, men han mener at de gir en såpass klar indikasjon på at varmerekorden som ble satt var en ekstremverdi. Han mener derfor han har god dekning for å si at dette var ekstraordinært.

Temperaturen var langt over gjennomsnittet som forventes i februar på samme sted

Tore Hattermann

- Temperaturen var langt over gjennomsnittet som forventes i februar på samme sted, sier Hattermann.

I skrivende stund ligger forøvrig temperaturen på basen på minus 6 grader, altså på det mer normale nivået for denne tiden.