Bakgrunnsbilde: Pixabay
Bakgrunnsbilde: Pixabay

Norge har for lite fornybar energi

Den forestående elektrifiseringen av samfunnet sammen med en høyst nødvendig industriell vekst vil kreve en fortsatt bærekraftig utnyttelse av våre fornybare ressurser.

Kommentar av Andreas Thon Aasheim, Spesialrådgiver i Norwea og Daniel J. Willoch, Rådgiver, Norwea.

Oppsummering av status i kraftsystemet

Det norske kraftsystemet produserer per i dag rundt 145 TWh fornybar kraft. Ved inngangen til det neste tiåret vil veksten i vindkraft gjøre at vi vil produsere i overkant av 155 TWh, hvorav rundt regnet 10% vil komme fra vindkraft.

Samtidig er det innenlandske forbruket på rundt 135 TWh. Det gjør at vi i et normalår har et kraftoverskudd på rundt 10 TWh, noe som vil stige i årene frem til 2021 som følge av vindkraftutbyggingen.

Behovet for mer kraft

NORWEAS elektrifiseringsmeny, nytt kraftforbruk

  • Elektrifisering transportsektor: 20 TWh
  • Gjødselsproduksjon: 10 TWh
  • Elektrifisering Melkøya: 1,6 TWh
  • CCS i industrien: 5 TWh
  • Elektrifisering sokkelen: 12 TWh
  • Økning i prosessindustri: 14 TWh
  • Datasentre: 4 TWh
  • Elektrifisering havbruk: 0,1 TWh
  • SUM: 66,7 TWh

Statnett presenterte nylig sin rapport «Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm» hvor de presenterer hvordan en gjennomgående elektrifisering av samfunnet vil kutte 25 millioner tonn CO2. Vi i NORWEA har gjort vår egen analyse: Vi inkluderer en tyngre elektrifisering av transportsektoren enn Statnett, som innebærer en utstrakt bruk av hydrogen i tungtransporten.

Vår meny inkluderer også en viss økning i forbruket knyttet til datasentre, men det er i all hovedsak utfasing av fossile energibærere og dertilhørende utslippskutt som driver veksten:

Totalt gir denne elektrifiseringen en økning i kraftforbruket på rundt 65 TWh. Med vårt eksisterende forbruk, vil vi altså lande på et totalforbruk på 200 TWh.

Gitt den forventede produksjonen i 2021, vil vi med andre ord mangle 45 TWh med kraftproduksjon. Og før noen påstår annet: I dette regnestykket står vi med 0 TWh med netto eksport.

Det må bli vind, vi har ikke nok vann

Med den økende etterspørselen etter ren kraft, er det avgjørende at utbyggingen av produksjonen ikke bare holder tritt, men ligger i forkant. All klima- og energipolitikk er avhengig av tilstrekkelig tilgjengelig av ny kraftproduksjon for å kunne gjennomføres.

Det er selvsagt utelukket å bygge termisk kraftproduksjon her hjemme, så i praksis har vi vann- og vindkraft tilgjengelig til å øke produksjonen. Vannkraften er en helt avgjørende del av det norske kraftsystemet, men det finnes rett og slett ikke nok tilgjengelig ny vannkraft til å møte etterspørselsveksten.

Energimeldingen (Meld. St. 25 (2015–2016)) gjennomgår potensialet for ny vannkraft, samt opprusting og utvidelser av eksisterende prosjekter. Det økonomisk potensiale for ny vannkraft med lavere kostnader enn 5NOK/kWh estimeres til å være 5,7 TWh. I tillegg estimerer man at opprusting og utvidelser av den eksisterende vannkraften kan gi 1-2 TWh, potensielt opp til 5,8 TWh i økt produksjon.

Det betyr at det rett og slett ikke er nok, ny vannkraftproduksjon til å møte forbruksveksten. Den må dermed møtes med ny vindkraftutbygging. Heldigvis for oss, er norsk vindkraft allerede Europas billigste, nye kraftkilde: Og tidlig på 2020-tallet vil vi bygge ny vindkraft til 25 øre/kWh.

Store mengder kraft med relativt lite arealbeslag

For å bygge ut 30 TWh ny vindkraft i tiåret 2020-2030, kommer vi til å bygge turbiner på 5+ MW, minst. Allerede i dag kan vi bestille 5,6 MW turbiner, som hver vil produsere 20 GWh. Det betyr at vi trenger 1500 slike turbiner for å produsere 30 TWh: Det tilsvarer et planareal på rundt 600 km2.

600 km2 tilsvarer 0,18% av Norges landareal, og blir forsvinnende lite sammenlignet med de 55.000 km2 av fastlandsarealet som er vernet. Når vi legger til at kun 2-3% av planområdet faktisk blir beslaglagt, tilsvarer det utbygde arealet rundt 15km2. Det tilsvarer arealet av Oslo Lufthavn Gardermoen.

Ved å bygge ut 30 TWh ny vindkraft, sammen med en økning i vannkraften på 10 TWh, er vi på skuddhold av det vi trenger av ny kraft for å gjennomføre en dyptgående elektrifisering av samfunnet vårt, og kutte opp mot 30 millioner tonn CO2.

Det er klimapolitikk i praksis.

En kortere versjon av denne kommentaren ble først publisert i VG.