Slik avslører AMS hvor mye strømselskapet, nettselskapet og staten tjener på deg

KOMMENTAR: De automatiske strømmålerne (AMS) er et nyttig verktøy for prisbevisste strømkunder.

Publisert Sist oppdatert

Mange mener mye om kraftbransjen, men det er få som egentlig er så veldig interessert i selve strømmen. De fleste synes å nøye seg med å konstatere at strøm er noe man får fra stikkontakten i veggen.

Det er først når man får strømregningen at reaksjonene kommer, og de går som regel på at den er altfor dyr.

I denne gjennomgangen skal jeg bruke datagrunnlaget fra min automatiserte strømmåler (AMS) til å finne ut hva jeg betaler for - og til hvem - når jeg får strømregningen.

Kort fortalt består strømregningen av tre deler:

  • Strømmen
  • Nettleien
  • Avgifter

Nå er det neppe mange som bryr seg om akkurat jeg har dyr eller billig strøm, eller om jeg har et høyt eller lavt strømforbruk. Jeg tror likevel at det kan være interessant å følge en gjennomgang av mine strømregninger og mitt strømforbruk for å få et innblikk i hva det faktisk er snakk om. Så kan man heller gjøre en tilsvarende gjennomgang på egenhånd etterpå når jeg har vist hvordan man kan gjøre det.

I den forbindelse skal jeg begynne med noen nøkkelopplysninger som er relevante for denne gjennomgangen:

  • Bosted: Akershus
  • Enebolig på 207 kvadratmeter fordelt på 2 etasjer
  • Elbil med lader knyttet til huset
  • Nettselskap: Hafslund Nett
  • Strømavtale: spotpris
  • Strømforbruk 2019: 29.801 kWh

Total snittpris på 1,26 kroner/kWh i 2019

La oss begynne med det helt grunnleggende.

Gjennom hele 2019 hadde jeg et totalt strømforbruk på 29.801 kWh. For det betalte jeg totalt 37.401,62 kroner. Det vil si en gjennomsnittlig totalpris på 125,5 øre/kWh.

I snitt betalte jeg altså 3.116,80 kroner for strømmen hver måned.

Strømregninger 2019

Måned Forbruk Strøm Nettleie Elavgift MVA Sum
Januar3 656 kWhkr 2 143,36kr 1 482,02kr 578,74kr 1 051,03kr 5 255,16
Februar2 702 kWhkr 1 321,66kr 1 117,22kr 427,74kr 716,66kr 3 583,28
Mars2 694 kWhkr 1 190,70kr 1 112,11kr 426,39kr 682,30kr 3 411,51
April2 146 kWhkr 929,78kr 904,02kr 339,65kr 543,36kr 2 716,81
Mai2 025 kWhkr 835,95kr 856,53kr 320,52kr 503,25kr 2 516,25
Juni1 424 kWhkr 458,33kr 627,09kr 225,44kr 327,71kr 1 638,56
Juli1 466 kWhkr 537,20kr 641,40kr 232,04kr 352,66kr 1 763,29
August1 772 kWhkr 648,47kr 759,47kr 280,44kr 422,10kr 2 110,49
September2 020 kWhkr 647,33kr 854,18kr 319,69kr 455,30kr 2 276,51
Oktober2 779 kWhkr 1 087,10kr 1 146,52kr 439,92kr 668,38kr 3 341,92
November3 413 kWhkr 1 522,76kr 1 389,40kr 540,32kr 863,12kr 4 315,60
Desember3 706 kWhkr 1 489,49kr 1 501,70kr 586,60kr 894,45kr 4 472,24
Sum29 801 kWhkr 12 812,13kr 12 391,68kr 4 717,49kr 7 480,32kr 37 401,62

Tabellen viser forbruket per måned, samt hvordan strømregningen fordeler seg på strømmen, nettleien, elavgiften og merverdiavgiften.

Dette gir oss en grei oversikt over strømregningen, men min nysgjerrighet er ikke mettet. Jeg ønsker å vite mer om hva jeg betaler for.

Nettleien

Nettleie 2019

Måned Forbruk Fastledd Energiledd Sum
Januar3 656 kWhkr 80,00kr 1 402,44kr 1 482,44
Februar2 702 kWhkr 80,00kr 1 036,51kr 1 116,51
Mars2 694 kWhkr 80,00kr 1 033,26kr 1 113,26
April2 146 kWhkr 80,00kr 823,05kr 903,05
Mai2 025 kWhkr 80,00kr 776,71kr 856,71
Juni1 424 kWhkr 80,00kr 546,29kr 626,29
Juli1 466 kWhkr 80,00kr 562,29kr 642,29
August1 772 kWhkr 80,00kr 679,58kr 759,58
September2 020 kWhkr 80,00kr 774,69kr 854,69
Oktober2 779 kWhkr 80,00kr 1 066,03kr 1 146,03
November3 413 kWhkr 80,00kr 1 309,33kr 1 389,33
Desember3 706 kWhkr 80,00kr 1 421,47kr 1 501,47
Sum29 801 kWh960,0011 431,6412 391,64

Tabellen viser nettleien fordelt på fastledd og energiledd. Denne vil avhengig av hvilket nettselskap man har.

Selv om strømregningen i utgangspunktet er delt inn i en del for selve strømmen og en del for nettleien, så stopper det ikke der.

Nettleien er litt mer komplisert. Den er også delt i to: fastleddet og energileddet

Fastleddet er en fast årlig - og dermed også månedlig - sum man må betale uansett hvor mye strøm man bruker. Energileddet er på sin side en kostnad som betales for hver kWh, på samme måte som man betaler for selve strømmen.

Fordelingen mellom fastleddet og energileddet avhenger av hvilket nettselskap man har, og ettersom nettselskapene har monopol på sin virksomhet avhenger det av hvor man bor.

Ettersom jeg bor i Akershus har jeg Hafslund Nett, og de har en nettleie som i 2019 fordelte seg slik:

  • Fastledd: 80 kr/måned (100 kr/måned inkludert mva)
  • Energiledd: 38,36 øre/kWh (i47,95 øre/kWh nkludert mva)

Her ser vi at som kunde av Hafslund Nett utgjør fastleddet en veldig liten andel av nettleien, med kun 7,7 prosent. De resterende 92,3 prosentene avhenger av hvor mye strøm jeg brukte.

Hvis vi trekker fra merverdiavgiften, betalte jeg 12.391,64 kroner i nettleie til Hafslund Nett i fjor. Det utgjør 33,1 prosent av strømregningen min.

Det er ikke mulig å si sikkert hvor mye nettselskapet tjente på meg som kunde, men vi kan gjøre et anslag ved å dele nettselskapets resultat før skatt på antall kunder. I 2018 hadde selskapet et resultat på 790,8 millioner kroner, og nettselskapet oppgir å ha 730.000 kunder. Det betyr at de har et gjennomsnittlig overskudd fra hver kunde på omtrent 1.080 kroner.

Det betyr at 2,9 prosent av min strømregning endte på bunnlinjen til nettselskapet.

Strømmen

Strømpris 2019

Måned Forbruk Strøm Fastpris (39kr)
Januar3 656 kWhkr 2 143,361,1 øre/kWh
Februar2 702 kWhkr 1 321,661,4 øre/kWh
Mars2 694 kWhkr 1 190,701,4 øre/kWh
April2 146 kWhkr 929,781,8 øre/kWh
Mai2 025 kWhkr 835,951,9 øre/kWh
Juni1 424 kWhkr 458,332,7 øre/kWh
Juli1 466 kWhkr 537,202,7 øre/kWh
August1 772 kWhkr 648,472,2 øre/kWh
September2 020 kWhkr 647,331,9 øre/kWh
Oktober2 779 kWhkr 1 087,101,4 øre/kWh
November3 413 kWhkr 1 522,761,1 øre/kWh
Desember3 706 kWhkr 1 489,491,1 øre/kWh
Sum29 801 kWhkr 12 812,131,7 øre/kWh

Tabellen viser månedlig forbruk og hva det koster, samt hvor mye den månedlige avgiften på 39 kroner koster for hver kWh.

Når det gjelder strømkostnaden min har jeg gjort det så enkelt som mulig for meg selv gjennom å velge en spotprisavtale. Det innebærer at jeg betaler samme pris som oppgis på kraftbørsen Nord Pool, men med et påslag som dekker strømselskapets utgifter og som skal sikre deres overskudd.

Her har jeg inngått en avtale med et selskap som tar en fast månedlig pris på 39 kroner i tillegg til selve spotprisen for det jeg bruker.

39 kroner per måned høres ikke ut som så mye, men det gir et utslag på mellom 1,1 og 2,7 øre/kWh avhengig av hvor stort forbruket er i den aktuelle måneden.

Nå er jeg imidlertid interessert i å se nærmere på hvor mye jeg faktisk betaler, og for å få til det må jeg bruke AMS-datene som viser mitt forbruk for hver eneste time gjennom hele 2019.

Ved å sjekke differansen mellom det jeg hadde betalt hvis jeg kunne kjøpt strømmen direkte på kraftbørsen og det jeg faktisk betalte til strømselskapet, kan jeg finne ut nøyaktig hvor mye de tjener på å ha meg som strømkunde.

Det viser seg at de har en liten avanse også der. I snitt er den på 2,4 øre/kWh. Det gjør at de har en fortjeneste på 8,7 øre for hver time gjennom hele året. Totalt blir det 760 kroner.

Legger vi sammen 12 måneder med en kostnad på 39 kroner og avansen fra hver kWh med strøm jeg bruker kommer jeg frem til at strømselskapet mitt fått inn 1.228 kroner fra meg i 2019.

Sammenlignet med nettselskapet er det ganske lite. 1228 kroner er ganske nøyaktig en tiendedel av de 12.391,64 kronene nettselskapet henter inn på nettleie fra meg. Hvor mye av det som ender på bunnlinjen har jeg ikke godt nok tallgrunnlag til å regne ut.

Merk også at strømselskapene også må bruke deler av disse 1228 kronene til å betale for elsertifikatordningen. Det nøyaktige beløpet dette utgjør står ikke oppført på strømregningen eller i AMS-dataene, så de får jeg ikke regnet ut her.

Kraftselskapene selger til kraftbørsen

Strømselskapet og nettselskapet utgjør to av de tre typene selskaper som operer i strømmarkedet. Det siste er kraftprodusenten, det vil si de som produserer strømmen.

Ettersom mitt strømselskap kjøper strømmen fra kraftbørsen Nord Pool lar det seg ikke gjøre for meg å regne ut hva de tjener med utgangspunkt i verken strømregningen eller AMS.

Jeg vet da heller ikke hvilket strømselskap som lever strømmen.

Avgifter

Staten har to avgifter på strømforbruket: elavgiften og merverdiavgiften.

Elavgiften var i 2019 satt til 15,83 øre/kWh, og den forventes å dra inn omtrent 11 milliarder kroner til statskassen i løpet av året.

Min andel av det er ikke så veldig høy i den store sammenhengen, men den er stor nok til at jeg merker det på strømregningen og dermed økonomien min. Med et forbruk på 29.801 kWh utgjør den 4,717,50 kroner i året. Det er et snitt på 393,12 kroner i måneden.

På toppen av det kommer merverdiavgiften, og den legges på toppen av strømmen, nettleien og også elavgiften. Den endte på 7.480,32 kroner i 2019. Det vil si et snitt på 623,36 kroner i måneden.

Totalt utgjorde dermed avgiftene 12.197,82 kroner. Det utgjør 32,6 prosent av strømregningen min, og det utgjør i snitt 1.016,49 kroner per måned.

Effektforbruk

Effektuttak 2019

Måned Mineffekt Snitteffekt Makseffekt
Januar1,0 kW4,9 kW10,0 kW
Februar1,0 kW4,0 kW11,0 kW
Mars1,1 kW3,6 kW9,5 kW
April0,5 kW3,0 kW9,5 kW
Mai0,5 kW2,7 kW8,8 kW
Juni0,3 kW2,0 kW8,0 kW
Juli0,3 kW2,0 kW9,8 kW
August0,4 kW2,4 kW11,8 kW
September0,6 kW2,8 kW10,3 kW
Oktober1,1 kW3,7 kW13,4 kW
November1,6 kW4,7 kW12,8 kW
Desember1,8 kW5,0 kW15,4 kW
Snitt0,8 kW3,4 kW10,9 kW

Tabellen viser hvor mye effekt som er hentet ut i snitt, samt hva som var miniumums- og maksimumsbelastningen. Dette er ikke viktig nå, men blir veldig aktuelt når NVE kommer med sit nye forslag om hvordan de skal innføre effekttariffer på nettleien.

Det er imidlertid andre interessante funn man kan gjøre med å studere datagrunnlaget fra AMS.

Som nevnt tidligere i denne gjennomgangen så er nettleien delt i et fastledd og et effektledd. NVE jobber imidlertid med forslag til en justering av nettleien der også effektuttaket vil påvirke hvor mye nettleien kommer på.

Det er et arbeid som har pågått en stund, og det vil trolig fortsette også etter at forslagene legges frem.

Det gjør det uansett interessant å se på hva slags effektuttak man har i dag, og der kan AMS også gi oss forbrukere en pekepinn.

Her kan jeg se at jeg i snitt hentet ut 3,4 kW med effekt for hver eneste time gjennom hele fjoråret. På det meste brukte jeg 15,4 kW, og på det minste var jeg nede i 0,5 kW.

Slik nettleien er utformet har ikke dette noen praktisk betydning akkurat nå, men det er like før NVE skal legge frem sine nye forslag til fremtidig nettleie. Der kommer det forslag om en eller annen form for effekttariff. Det vil si betaling for hvor stor effekt man tar ut.

Når forslagene kommer kan jeg bruke datagrunnlaget fra AMS til å se hvordan det vil slå ut for meg. Det får jeg komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Slik fordeler strømregningen seg

Når jeg nå skal oppsummere det jeg har funnet ut ved å studere strømregningene og analysere dataene fra AMS kommer jeg frem til at strømregningen fordelte seg veldig jevnt mellom strømmen, nettleien og avgiftene.

Selve strømmen utgjorde såvidt størst andel av strømregningen selv om strømselskapet faktisk hadde en litt overraskende lav inntjening på meg.

Det hadde ikke nettselskapet. Selv om nettleien "bare" utgjorde 33,1 prosent av den totale strømregningen, hadde nettselskap store inntekter fra meg. De har åpenbart flere utgifter enn et strømselskap som "bare" kjøper og selger strøm, men de sitter igjen med over en tusenlapp etter at alle utgifter er betalt.

Det er tankevekkende at det gikk med litt over en tusenlapp i avgifter til staten hver eneste måned i fjor

Anders Lie Brenna

At elavgiften og merverdiavgiften utgjør et stort beløp er heller ingen overraskelse, men det er tankevekkende at det gikk med litt over en tusenlapp i avgifter til staten hver eneste måned i fjor.

  • Totalt: 37.401,62 kr (100%)
  • Strøm: 16.015,16 kr (34,3%)
  • Nettleie: 12.391,64 kr (33,1%)
  • Avgifter: 12.197,82 kr (32,6%)

Når jeg nå har lagt frem en slags selvangivelse for mitt strømforbruk og min strømregning er det som nevnt ikke fordi jeg tror det er så interessant for våre lesere å se hvor mye strøm akkurat jeg bruker, og hvor mye jeg betaler for den.

Tanken min var å bruke meg selv som et eksempel for å vise hvor mye av pengene som går hvor, samt for å gå opp løypen for de som har lyst til å finne ut mer om sitt eget forbruk og sin egen strømregning.

Jeg ville også slå et slag for de ofte utskjelte automatiske strømmålerne (AMS). Mange har uttrykt uvilje mot å betale for de, og at de skal gi kraftbransjen mer makt over forbrukerne.

Som jeg har vist her i denne gjennomgangen kan det like gjerne gå andre veien. Med AMS kan strømforbrukere sjekke hvor mye strøm de bruker, når de bruker den og hvor mye de betaler for den bruken.

Det gir mer kontroll til å styre strømforbruket, effektivisere energibruken og rette kritikken dit den hører hjemme - enten det er strømselskapet, nettselskapet eller staten.