Reisebrev fra Valhall:

Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Bli med til Valhall

Bli med på en tur som dagpendler til Valhall-feltet i Nordsjøen.

Publisert   Sist oppdatert

Valhall er de norrøne gudenes festhall i Åsgård der Odin, Tor og andre norrøne guder har sine festmåltider. Det er også et av Norges viktigste oljefelt.

Valhall

  • Funn: 1975
  • Produksjonsstart: 1982
  • Produksjon: 1 milliard fat
  • Operatør: Aker BP
  • Lisens: Aker BP (90%), Pandion Energy (10%)

Når journalister drar ut på tur og skriver reisebrev hjem til sine lesere er det gjerne fra eksotiske feriesteder eller andre spennende områder i utlandet. enerWE er imidlertid en fagpressepublikasjon som skriver om energibransjen, og for oss er det mer naturlig å besøke viktige industrielle installasjoner som er viktige for Norges posisjon som oljenasjon. Slike reportasjeturer blir det mange av i løpet av en journalistkarriere, men de fleste slike reportasjer går gjerne på mer nyhetsorienterte turer der målet er å fortelle om noe nytt og spennende som skjer.

I denne reportasjen skal vi isteden forsøke å formidle hvordan det er å reise ut på en plattform på norsk sokkel for å jobbe der, samt forklare hva som gjøres, hvordan det gjøres og hvorfor det gjøres.

Offshoreattest og online kurs

En oljeplattform er i utgangspunktet ikke noe annet en et stort industrianlegg. Det spesielle er at det er et anlegg som står midt ute på havet hvor det kan være krevende værforhold, og at man må reise til og fra arbeidsplassen med helikopter. Hvis noe går galt må man håndtere situasjonene med de ressursene som er tilgjengelig offshore, evakuere, og det kan ta lang tid å få hjelp fra land.

Det stilles derfor strenge krav til personlig egnethet, og alle må følge et strengt regime for å ivareta sikkerheten på en god måte. Alle som skal ut og jobbe på en oljeplattform må ta flere kurs, samt gå gjennom en helsesjekk og få en offshoreattest.

Denne offshoreattesten må utskrives av en godkjent lege. Det holder ikke at din egen fastlege kvitterer ut at du har god nok helse. Til det er konsekvensene for alvorlige hvis noen sendes ut uten at helsetilstanden er tilfredsstillende.

Disse godkjente offshorelegene er spredd rundt om i landet, og jeg bestiller en gjennomgang på Oslo City Legesenter. Der måler de min høyde og vekt for å regne ut BMI, og de sjekker at hørselen, fargesynet og det generelle synet er godt nok. Ut over det må jeg fylle ut et omfattende skjema om eventuelle sykdommer og medisinbruk før jeg tar en samtale med legen hvor han spør om alt fra hvorfor jeg trenger en slik attest til hvordan min generelle helsetilstand er.

I mitt tilfelle er det hele uproblematisk ettersom jeg bare skal besøke en plattform som en engangstur, og helsen min er heldigvis god nok. Jeg får derfor en offshoreattest som er gyldig i to år.

Før jeg reiser må jeg også ta et selskapsspesifikt utreisekurs, og det gjør jeg på Aker BPs nettsted hvor de har satt opp et nettbasert kurs fra Mintra Training portal. Det er en blanding av en videogjennomgang av arbeidssituasjoner ute på plattformen og en serie med spørsmål som sjekker at jeg har forstått det de har gjennomgått.

Ettersom jeg bare er en "turist" som skal på dagsbesøk til plattformen gir plattformsjefen meg en dispensasjon fra sikkerhetskurset som vanlige ansatte må ha for å få jobbe offshore.

Tidlig avgang for pendlere

Stavanger er Norges oljehovedstad, og det er herfra helikopterne går ut til plattformene som ligger sør i feltene i Nordsjøen. Mitt helikopter skal gå 07:00 på morgenen, og jeg er bedt om å møte opp 06:00. Det betyr at jeg må reise fra Oslo kvelden i forveien slik de fleste andre pendlere må.

Jeg tar derfor turen med siste fly fra Gardermoen til Sola, og sjekker inn på en av flyplasshotellene som har gangavstand til flyplassen. De har alle frokost fra 05:00 for å sikre at alle får med seg frokosten før de skal ut og fly.

Det blir naturlig nok sent før jeg kommer i seng, og jeg gruer meg til å stå opp 05:00. Det blir ikke bedre av at brannalarmen går 01:45, og vi alle må ut på en nattlig luftetur som varer en 15-20 minutter. En kjapp titt på mine trøtte medgjester på hotellet viser en stor overvekt av menn, og uten at jeg kan forklare det helt står jeg der med et inntrykk at det stort sett er oljearbeidere som skal ut om noen få timer akkurat som meg.

Innsjekk med streng sikkerhetskontroll

Alle som skal ut på jobb i Nordsjøen reiser med helikopter, og de har en egen terminal på Sola flyplass. Her er det så mange avganger, helikoptre og passasjerer at det bare er de store norske byene som har flere vanlige flyavganger enn det Sola har av helikopteravganger.

Når man kommer inn på terminalen må man sjekke inn som på vanlig måte på egne billettautomater. Der må man veie både baggasjen og seg selv, og det er maks tillatt med to kolli totalt.

Jeg blir imidlertid avvist av automaten, og må gå til servicedesken for å få hjelp. Der må de sjekke at kursene mine er i orden og at dispensasjonen er klar før jeg får gå bort til automaten og prøve igjen. Der må jeg bekrefte at baggasjen ikke vil bli tyngre før jeg leverer den inn, og at jeg har slått PCen ordentlig av.

Så bærer det over i køen for å sikkerhetskontroll og overlevering av baggasjen. Det går fint, men sikkerhetskontrollen godtar ikke billetten min fordi navnet ikke stemmer helt overens med passet. På billetten står det at fornavnet mitt er Anders, mens etternavnet er Lie Brenna. I passet mitt står det derimot at fornavnet er Anders Lie, mens etternavnet er Brenna. At det åpenbart er samme person det er snakk om hjelper ikke. Hvis jeg skal bli med helikopteret ut så må jeg rette det opp og ordne en ny billett. Slik er det med alle regler når man reiser offshore. Her er reglene tydeligvis til for å følges - uansett hvor firkantet det oppleves for en trøtt, men samtidig spent, utsendt journalist.

Ole-Johan Faret fra Aker BP.
Ole-Johan Faret fra Aker BP.

Heldigvis reiser jeg ikke alene. Min reiseguide, Ole Johan Faret, er pressetalsmann i Aker BP. Han har vært ute på plattformer flere ganger før, og hjelper meg gjennom de forskjellige hindrene på veien. Det er ikke så rent få. Hvis du er av typen som irriterer deg over rigid sikkerhetskontroll på vanlige flyplasser, så får du en utfordring hvis du skal reise offshore. Her tas sikkerheten på alvor, og det er ikke noe slingringsmonn.

Det neste hinderet kommer i selve sikkerhetskontrollen. Der blir jeg fratatt mitt lille GoPro-kamera som jeg tok med fordi det er strengt forbudt å bruke mobiltelefonen ombord i helikopteret. Sikkerhetsvakten slår fast at GoPro-kameraet inneholder et batteri, og jeg må derfor legge det igjen. Dermed blir det ingen bilder fra verken avgangshallen eller selve helikopterturen over.

Etter sikkerhetskontrollen må vi slå av mobiltelefonen og det er bare å stille seg i kø for å få utlevert en redningsdrakt. Den kommer i to farger, og jeg får en stor oransje i størrelse XXL.

Jeg går inn på en av de syv avgangshallene, og tar på meg drakten. Den er stor nok for kroppen min, men de innebygde støvlene er så trange at jeg kjenner de klemmer hardt på føttene mine. I tillegg til de innebygde støvlene har den også innebygde hansker og en hette som skal sikre at jeg holder vannet ute og varmen inne hvis vi skulle ende opp i havet. Når jeg har fått den på bøyer jeg med ned i knebøy for å presse ut luften, og det føles som om jeg slipper en stor promp.

Helikopterne har en egen terminal på Sola flyplass.
Helikopterne har en egen terminal på Sola flyplass.
Det er hele 7 gater til helikopteravgangene, og hver av de har et lukket rom der det vises en obligatorisk sikkerhetsvideo før avgang.
Det er hele 7 gater til helikopteravgangene, og hver av de har et lukket rom der det vises en obligatorisk sikkerhetsvideo før avgang.
Alle passjerer må ha et eget boardingpass for å gå ombord på helikopteret.
Alle passjerer må ha et eget boardingpass for å gå ombord på helikopteret.
Innsjekkingsterminalene er ikke så ulike vanlige innsjekkingsterminaler på andre flyplasser bortsett fra at de også veier både baggasjen og passasjeren.
Innsjekkingsterminalene er ikke så ulike vanlige innsjekkingsterminaler på andre flyplasser bortsett fra at de også veier både baggasjen og passasjeren.

Deretter er det bare å sette seg ned og se på sikkerhetsvideoen som er obligatorisk før hver avgang. Dette er min første tur og jeg følger selvsagt godt med. Det gjør også de andre som sitter i avgangshallen selv om de sikkert har sett den hundre ganger før.

Etter det blir vi sittende og vente en stund. Da står tiden stille. Ikke har vi mobil, og ikke har vi noe å gjøre. Vi sitter bare der og tvinner tommeltotter mens vi stirrer tomt ut i rommet. Her er det ingen som sier et ord. For meg som er tilnærmet avhengig av mobilen for å følge med på nyheter, sosiale medier, eposter og meldinger er det en litt rar opplevelse, og jeg tar meg i at det er lenge siden jeg har sittet så stille uten å gjøre noe som helst. Når jeg ser meg rundt får jeg et inntrykk av at det er langt mer vanlig for de som er vant til å jobbe offshore.

Etter en stund får vi beskjed om at det er en liten forsinkelse, og at vi kan ta av drakten mens vi venter. Da blir folk plutselig mer snakkesalige, og jeg kommer i snakk med noen som overnattet på samme hotell i natt og som dermed også fikk gleden av å bli vekt 01:45 om natten av brannalarmen som sørget for at alle overnattingsgjestene fikk en ufrivillig nattlig luftetur.

Ikke så lenge etterpå får vi beskjed om at alt er klart, og vi tar på oss redningsdraktene igjen og går ut til bussen som kjører oss ut til helikopteret. Da er det helt stille igjen. Vi marsjerer pent på rekke og rad omtrent som vi var en skoleklasse, går ombord i helikopteret, spenner oss fast og gjør klar til avgang.

330 km med helikopter

Helikopteret er av typen Sikorsky-92, og det har 19 passasjerseter og to piloter.

Det er 330 km fra Stavanger til Valhall. Det betyr at det er kortere vei til England og Danmark, og hvis man flyr rett øst så ender man i Esbjerg i Danmark.
Det er 330 km fra Stavanger til Valhall. Det betyr at det er kortere vei til England og Danmark, og hvis man flyr rett øst så ender man i Esbjerg i Danmark.
Sikorsky-92 har plass til 19 passasjerer, og det flyr i 250 km/t.
Sikorsky-92 har plass til 19 passasjerer, og det flyr i 250 km/t.
På hvert sete er det en nødpeiler og et headset.
På hvert sete er det en nødpeiler og et headset.
Som passasjerer sitter vi tre i bredden på helikopteret, og vi har fullt innsyn inn til pilotene i cockpiten.
Som passasjerer sitter vi tre i bredden på helikopteret, og vi har fullt innsyn inn til pilotene i cockpiten.

Som passasjer sitter vi to og to på den ene siden og en av gangen på den andre siden av midtgangen. Vi kan se rett inn i cockpiten, og det eneste som egentlig skiller dette fra å se ut som et fly er at helikopteret er formet mer som en firkantet boks mens et fly er formet som en sylinder.

På hvert sete er det en radiopeiler som vi må feste i redningsdrakten og et headset for å beskytte hørselen og motta beskjeder fra cockpiten.

For de som aldri har flydd med helikopter kan det beskrives både som helt ordinært og som litt pussig. Når vi skal ta av taxer helikopteret ut til rullebanen utenfor. Der stiger det noen meter rett opp før det flyr forover langs stripen og på en måte tar av slik som et fly gjør, før det svinger og retter kursen sydvestover.

Denne dagen er det fint vær, og piloten forteller at vi kommer til å fly i 1.000 fots høyde på vei til Valhall. Det tilsvarer ca. 305 meter, noe som gir oss en fin utsikt. Samtidig er det ikke så mye å se på selve turen. Det er stort sett bare vann og noen få trålere på de 75 minuttene helikopteret bruker på de 330 kilometerne ut til Valhall.

50 millioner kroner per dag

Når vi kommer ombord på Valhall blir vi møtt av en gruppe fullt påkledte arbeidere i redningsdrakter som skal hjem fra plattformen, samt plattformsjef Nils E. Hetland. Han gir oss en rask briefing av hva som skjer på plattform for tiden, hva som har skjedd siden sist, og en oppmuntring til å fortsette å ta sikkerheten på alvor.

Av nøkkeltall forteller han at produksjonen nå ligger på 47.000 fat olje i døgnet. Dette er lavere enn normalt, og det er fordi det kjøres med redusert produksjon på grunn av alle de pågeånde brønnoperasjonene på Valhall.

På dagen vi er der ute ligger oljeprisen på ca 70 dollar fatet, og det betyr at i løpet av døgnet så produserer Valhall olje for ca. 3,3 millioner dollar, noe som tilsvarer 28,6 millioner kroner. Totalt på maks produksjon inkludert gass ligger det på 50 millioner kroner dagen.

Det er store beløp, og mange har problemer med å forholde seg til så store tall. Hvis vi regner det om til kortere intervaller så tilsvarer det litt over to millioner kroner i timen, ca. 35.000 kroner i minuttet og ca 580 kroner hvert eneste sekund.

Morten Kummeneje har jobbet på Valhall-plattformen siden 1984.
Morten Kummeneje har jobbet på Valhall-plattformen siden 1984.

Vi får også gleden av å hilse på Morten Kummeneje som har jobbet på plattformen siden 1984, og som også traff sin kone her på Valhall. Han er sikkerhetsansvarlig, og kom opprinnelig fra luftfartsindustrien hvor han var flymekaniker. Han blir vår guide på store deler av dagens utflukt.

2-4 turnus

Vi begynner turen med å sette oss ned i fellesarealet med en kopp kaffe, og prater litt innledningsvis om hvordan det er å jobbe på plattformen.

Her er det totalt 420 personer som er på jobb på hele Valhall-feltet, og de aller fleste går i en 2-4 turnus. Det betyr at de er to uker på jobb, og så har de fire uker fri. Samtidig må det påpekes at de går 12-timers vakter hver dag i 14 dager, og det tilsvarer 168 timer i løpet av to uker. Til sammenligning utgjør en vanlig arbeidsmåned 162,5 timer hvis man jobber 7,5 timer om dagen.

- Vi er tre stykker som deler stillingen som sikkerhetsansvarlig. En er på jobb og to er hjemme, sier Morten.

På jobben er arbeidsdagene lange, og det jobbes hver dag gjennom hele turnusen.

- Flesteparten jobber fra syv om morgenen til syv om kvelden, sier Morten.

Der hvor det er døgndrift, for eksempel på produksjon og boring byttes det på når man jobber nattevakt. Her på Valhall jobber de typisk nattevakt den første uken for så å bytte til dagvakten uken etterpå.

Hvis det skjer noe uforutsett, og det går en alarm rykker alle til enten de er på vakt eller ikke. Da har de ansatte ekstra oppgaver i tillegg til det de til daglig jobber med.

- Beredskapsmessig er jeg innsatsleder, sier Morten.

Det vil si at han alltid er tilgjengelig hvis det skulle skje noe. For å nå ham går han med personsøker, og hvis den piper må han gå til nærmeste telefon for å ringe inn og sjekke hva det gjelder.

Slik ser den 292 km lange kabelen ut. Et tverrsnitt av den er utstilt i oppholdsrommet på Valhall-plattformen.
Slik ser den 292 km lange kabelen ut. Et tverrsnitt av den er utstilt i oppholdsrommet på Valhall-plattformen.

Det er mobildekning på plattformen, men han går ikke med den når han er ute. Det er da også bare noen få år siden det var totalforbud mot å bruke mobiltelefoner på plattformene. Nå er det fritt frem å bruke de inne, men de kan ikke tas med når man går ut i anlegget.

Elektrifisering

Mens vi sitter der merker jeg hvor stille det er på Valhall-plattformen. Så lenge man ikke ser ut av noen av vinduene er det ingenting som indikerer at vi er langt ute til havs. Vi kunne like gjerne sittet i lobbyen på et vanlig hotell på land. Plattformen står bunnfast på ca. 70 meters dyp, og det gynger derfor ikke slik man til en viss grad merker på et stort skip.

Mye av æren for at det er så stille går til elektrifiseringen av Valhall. Denne plattformen drives av strøm fra land som overføres over en 80 MW strømkabel som ligger på havbunnen.

- Det er en 292 kilometer lang kabel som går herfra inn til Lista på Sørlandet, sier Morten.

Da kraft fra land-prosjektet var det økonomisk marginalt bedre enn å investere i nye gassturbiner.

- Dette var det første feltet i verden som gikk fra å bruke gassturbiner til å bli elektrifisert med strøm fra land, sier Ole Johan.

Investeringen var enorm, og det er kabelen også.

- Kobberprisene i verden steg med 9 kroner kiloen da vi bestilte kabelen, sier Nils.

Elektrifisering av Valhall har også gitt en stabil kraftforsyning som gjør at produksjonen kan gå jevnt og trutt uten unødvendige nedstengninger. For de som jobber på plattformen er det også et HMS-aspekt i det hele i form av at det ikke kommer støy fra gassturbiner.

Disse gassturbinene var i praksis jetmotorer som brukes på en litt annen måte når de brukes til gasskomprimering. Det var da også nettopp det som gjorde at det åpnet seg en mulighet for den tidligere flymekanikeren Morten da han begynte her i 1984.

Med en 80MW strømkabel har Valhall nok kapasitet for fremtiden, og det kommer godt med når produksjonen skal utvides.

Ifølge tall fra SSB står elektrifiseringen av oljevirksomheten på norsk sokkel allerede i dag for ca 6,4 prosent av det norske strømforbruket. Det vil trolig øke en del i årene fremover etterhvert som flere felt elektrifiseres.

Etter å ha pratet litt går vi for å låne vernesko, kjeledress og en hjelm med øreklokker. Det blir en liten rundtur inne på boligdelen av plattformen der jeg går litt i surr med hvor vi til enhver tid befinner oss i de ni etasjene som heisen tar oss til. Her er det garderobe, lager, verksted, trimrom, kantine, oppholdsrom, vaskeri, sykehus, kontrollrom, helikopterdekk og fire dekk med lugarer.

På toppen av det er dette bare en av seks plattformer som er koblet sammen, og i tillegg kommer ytterligere to flankeplattformer og HOD-plattformen som står noen kilometer unna. Valhall-feltet ble opprinnelig bygget ut med tre plattformer: en boligplattform, samt en boreplattform og en produksjonsplattform. De står der fortsatt, men de er gamle og er bare delvis i bruk. Nå består Valhall av seks plattformer som er knyttet sammen med gangbroer:

  • Boligplattform
  • Boreplattform
  • Produksjonsplattform
  • Vanninjeksjonsplattform
  • Brønnhodeplattform
  • Kombinert prosess- og boligplattform

De to flankeplattformene Flanke Nord og Flanke Sør er to ubemannede brønnhodeplattformer som står ca 6 km unna, og det kommer en tredje slik i løpet av året. Understellet, eller det som kalles «jacket» ble forøvrig installert på Valhall Flanke Vest mens jeg var der.

Treningsstudio og musikkrom

Vi begynner omvisningen med et besøk for å se på treningsfasilitetene.

Det er lange arbeidsdager på Valhall, men selv om vaktene stort sett går fra 07:00 til 19:00, så er det fortsatt noen timer igjen av døgnet til trening for de som har overskudd til det.

Da er det mulig trene i trimrommet. Der er det spinningsykler, manualer, tredemøller og stort sett det meste man trenger av treningsutstyr for å holde seg i form.

- Her kjører vi gruppetrening og litt sånn forskjellig hvis de rette folkene er ute, sier Morten.

Her arrangeres det spinningtimer.
Her arrangeres det spinningtimer.
Etter trening er det mulig å koble av litt i badstuen.
Etter trening er det mulig å koble av litt i badstuen.
Det er nok av vekter å løfte.
Det er nok av vekter å løfte.
Alt er lagt tilrette for å gjennomføre de grunnleggende styrkeøvelsene.
Alt er lagt tilrette for å gjennomføre de grunnleggende styrkeøvelsene.

Valhall har også et eget musikkrom med gitarer, trommer og keyboard for de som vil bruke fritiden sin til å lære et instrument eller øve til neste gig når de kommer i land.

- Det er jo ikke alle som trimmer. Her har vi egne husband som har konserter oppe i fjerde etasje med jevne mellomrom, sier Morten.

Det er nok av gitarer å velge mellom på musikkrommet.
Det er nok av gitarer å velge mellom på musikkrommet.
Det er også et trommesett for de som foretrekker det.
Det er også et trommesett for de som foretrekker det.

Lugaren

Vi tar turen videre til en av de fire etasjene der arbeiderne bor. Lugarene er ikke store, men alle har hver sin lugar. Morten forteller at han deler lugaren med sine to kolleger som roterer på turnusen.

- Det er akkurat så du får plass til en egen seng og eget bad, sier Morten.

I tillegg til en enkeltseng og en bitte liten pult er det et lite bad med dusj, toalett og vask. Over sengen henger en TV, og Morten forteller at det er mange som bruker mye av kvelden her på rommet foran TV-en selv om det er trangt på lugaren.

- Vi har et felles skap og et til private ting, sier Morten.

Selv om det er et stort felles oppholdsrom og lugarene er veldig trange blir det fort til at det blir mange kveldstimer i ro og fred med litt TV-titting på rommet på kveldene.

Forøvrig er det også lagt fiber ut til plattformen, så det er fullt mulig å koble seg opp med Netflix eller HBO og lignende for de som har eget abonnement på det.

Lugaren er liten, men utsikten er god.
Lugaren er liten, men utsikten er god.

Kontrollrommet

Vi beveger oss videre, og tar turen innom kontrollrommet. Der møter vi Glenn Brugman som er driftsleder på Valhall.

- Dette er kontrollrommet. Her styrer vi ni plattformer, sier Glenn.

I tillegg til det som hentes ut på selve Valhall-plattformen er det også tilknyttede plattformer noen få kilometer unna som går under navnene Flanke Nord og Flanke Sør, samt nabofeltet i sør som heter Hod. Alle sammen styres fra dette kontrollrommet.

- På flanke Sør er det for tiden boring avny brønn med jack-up-riggen Maersk Invincible, sier Glenn.

Mens det pågår er flere av de andre brønnene stengt, og det gjøres for at det ikke skal oppstå problemer når man borer tett opptil eksisterende brønner.

På skjermene er det illustrasjonsbilder av plattformene, og en rekke nøkkeltall. Et av de viser hvor mye som produseres akkurat nå.

- Hvis vi gir full gass med aktive produsentbrønner passerer vi 50.000 fat i døgnet, sier Glenn.

Han forklarer at produksjonen varierer med trykk og tilstand i produksjonsbrønnene.

På skjermene er det også videoovervåkning fra forskjellige steder på plattformene. En av de viser en stor fakkel.

- Det som er så flott med Valhall er at vi har fått strøm fra land, og så er det kald fakkel, som medfører at vi har lite utslipp, sier Glenn.

Sikkerhetsutstyr

Alle som er ute på Valhall går rundt med noe som ligner et armbåndsur. Det er en sensor som registrerer hvor man til enhver tid er. Den er imidlertid ikke mer nøyaktig enn at den vet hvilken plattform man er på, og det vises på en skjerm inne på kontrollrommet.

- Her vises oversikten over hvor mange personer som er på hvilken plattform. Den bruker vi til å se når det er mønstringer og alarmen går. Da ser vi at tallene går ned etterhvert som de flytter på seg, sier Morten.

Poenget med dette er sikkerhet, og ikke overvåkning.

I tillegg til alle datamaskinene med skjermer er det en vegg med manuelle brytere. Disse kan brukes til å stenge ned deler av plattformen hvis noe skulle svikte i selve driftssentralen.
I tillegg til alle datamaskinene med skjermer er det en vegg med manuelle brytere. Disse kan brukes til å stenge ned deler av plattformen hvis noe skulle svikte i selve driftssentralen.
Fra kontrollrommet er det også videoovervåkning av nøkkelområder rundt om på plattformen.
Fra kontrollrommet er det også videoovervåkning av nøkkelområder rundt om på plattformen.
På kontrollrommet driftes all aktivitet på selve Valhall-plattformen, samt på de tilhørende flanke-plattformene.
På kontrollrommet driftes all aktivitet på selve Valhall-plattformen, samt på de tilhørende flanke-plattformene.
Her er skjermen som viser alle plattformene som driftes fra kontrollrommet.
Her er skjermen som viser alle plattformene som driftes fra kontrollrommet.

Når vi beveger oss fra en plattform til en annen registreres det med store sensorer montert i gangene.

Valhall består av flere plattformer som er montert sammen, og det kan være langt å gå hvis det skjer noe. Diverse sikkerhetsanordninger er derfor spredd rundt på flere forskjellige steder.

Alle som er ute på plattformene må ha på seg et armbånd fra de står i avgangshallen på Sola flyplass til de er tilbake igjen. Den brukes blant annet til å spore hvilken del av plattformkomplekset folk befinner seg på.
Alle som er ute på plattformene må ha på seg et armbånd fra de står i avgangshallen på Sola flyplass til de er tilbake igjen. Den brukes blant annet til å spore hvilken del av plattformkomplekset folk befinner seg på.

Vi tar en tur innom livbåtene. De står montert fast høyt oppe i plattformen, i en skråstilt posisjon klar til å slippes ut i vannet. Når vi går inn en av de må jeg holde meg godt fast, og når jeg setter meg i en av setene merker jeg at hele kroppens tyngde presses mot seteryggen. Her må alle sitte med ryggen til slik at nakken skal tåle støtet når livbåten treffer vannet.

Det er god kapasitet i livbåtene, og de har plass til alle som til enhver tid er ombord på plattformen, og hvis de fylles helt opp er det en livbåt til overs. Offshore er likevel ikke livbåtene det viktigste redningsutstyret hvis det skulle oppstå en alvorlig situasjon.

- Disse står ikke øverst på evakueringslisten. Vi har helikopterdekk her og på Maersk, sier Morten.

I en alarmsituasjon kan man se hvor mange som befinner seg på de forskjellige plattformene.
I en alarmsituasjon kan man se hvor mange som befinner seg på de forskjellige plattformene.
På gangbroene er det montert sensorer som sjekker når et armbånd passerer fra en plattform til en annen.
På gangbroene er det montert sensorer som sjekker når et armbånd passerer fra en plattform til en annen.

Maersk Reacher er boreplattformen som er knyttet til resten av Valhall-plattformene.

Hvis det skulle skje noe går det mye raskere å evakuere via helikopter, og det er også mulig å flytte seg til en annen plattform på feltsenteret hvis noe skulle skje.

Morten forteller at de hadde en evakueringssituasjon for noen år siden. På nyttårsaften i 2015 måtte nesten alle sendes i land etter at en lekter hadde slitt seg i den engelske kanal.

Det er noe eget å stå ute på Valhall og se hvordan de jobber for å hente ut de enorme verdiene fra norsk sokkel.
Det er noe eget å stå ute på Valhall og se hvordan de jobber for å hente ut de enorme verdiene fra norsk sokkel.

- Da måtte vi nedbemanne nesten hele feltet, sier Morten.

Da var 4-5 helikoptere i aksjon for å sende arbeiderne bort fra feltsenteret, og så ble 17 personer igjen helt til slutt. De sto på helikopterdekket mens helikopteret hadde motoren på, og kunne observere mens lekteren passerte bare 1.000 meter unna.

Komplisert boring

Valhall er et gammelt felt, og boretårnet på den opprinnelige boreplattformen er demontert. Boringen på feltsenteret gjennomføres nå fra de nyere boreplattformene Wellhead platform (WP og Injection platform (IP).

Inne på borerommet sitter de og styrer boringen i en stol med joystick på armlenet og skjermer med nøkkeltall foran seg. De har også vindusutsikt til selve rørhåndteringen på boredekket. Hele rommet og innrettingen minner på mange måter om en slags flysimulator.

Mens vi er der passerer de 3800 meter boring på brønnen. Noe av dette går rett ned, men brorparten av lengden er horisontal. Utenfor ligger åpne kontainere med lange rør som brukes til å forlenge boret, og totalt har det kapasitet til å bore hele 5600 meter.

Når man ser på de lange rørene er det litt vanskelig å forestille seg at dette er rørene som brukes til å svinge frem og tilbake og opp og ned. Det er imidlertid snakk om små justeringer, og dermed veldig slakke svinger når rørene endrer kurs.

Livbåtene står klare under boligdekkene.
Livbåtene står klare under boligdekkene.
Det er bratt ned til redningsbåtene, så det er bare å holde seg fast i rekkverket når man går ned.
Det er bratt ned til redningsbåtene, så det er bare å holde seg fast i rekkverket når man går ned.

I selve borerommet sitter det tre personer, men de er langt fra de eneste. Det å bore etter olje er svært komplisert, og det involverer mange mennesker. I et annet rom sitter for eksempel en palentolog og studerer prøver med et mikroskop. Han ser etter fossile alger for å finne ut om boret bør justere retning.

Palentologen bruker mikroskop til å studere fossile alger. Alderen på fosilene er med på å avgjøre om boret skal justeres opp eller ned.
Palentologen bruker mikroskop til å studere fossile alger. Alderen på fosilene er med på å avgjøre om boret skal justeres opp eller ned.

- Jeg ser på fossilene. Hvis de er for gamle går vi opp, og hvis de er for unge går vi ned, sier palentologen.

På skjermen vises det at boret står i nesten 92 graders vinkel, altså nesten horisontalt.
På skjermen vises det at boret står i nesten 92 graders vinkel, altså nesten horisontalt.

Han er imidlertid ikke alene om å bestemme hvordan de skal styre boringen. Like i nærheten sitter andre og jobber med andre vurderinger. På en skjerm ser vi at boringen nå er vinklet i rett under 92 graders vinkel.

Plattformsjefen forklarer oss at et typisk reservoar består av tre lag. Øverst er det et gasslag, så kommer selve oljelaget og under er det et lag med vann. Det må bores inn til alle tre lagene, og det er viktig å holde trykket slik at det ikke blir en utblåsning.

- Vi borer en annen brønn inn i gassen og en inn i vannet, sier Nils.

Det gjøres for å opprettholde trykket gjennom å fylle på med nødvendige mengder gass og vann. For å tette igjen og sikre reservoaret brukes mudslam til å tette igjen.

Etter flere omfattende forklaringer konstaterer jeg at det å bore etter olje er veldig mye mer enn bare å bore. Det er et avansert fagfelt som inkluderer en rekke forskjellige yrkesgrupper.

Plattformsjefen tegner og forklarer hvordan boringen først går vertikalt nedover for så å bore horisontalt.
Plattformsjefen tegner og forklarer hvordan boringen først går vertikalt nedover for så å bore horisontalt.

1 km gangvei

Det er en spesiell opplevelse å gå rundt på Valhall. Vi er veldig heldige med været. Solen skinner, og det er relativt varmt. Det er litt vind, men ikke verre enn at det føles litt friskt.

Valhall består av flere enheter som er koblet sammen, og hvis man skal gå fra en ende til en annen utgjør det en hel kilometer. På denne kilometeren får man se alt fra den gamle boligplattformen som snart skal demonteres og til de nyere installasjonene.

Når vi går merker vi ikke sjøgangen, og hvis du ikke ser ut ville du neppe tenkt så mye over at vi står midt ute på havet. Hvis du derimot ser rett ned og har høydeskrekk, så har du et problem. Her er det nesten 90 meter ned til havet.

Det er langt ned til vannflaten, og utsikten er god hvis du ikke er redd for høyden.
Det er langt ned til vannflaten, og utsikten er god hvis du ikke er redd for høyden.

- Det er vel halvannen til to meter bølgehøyde. Alt ser rolig ut herfra, men når du kommer lengre ned ser du at det ikke er fullt så flatt hav, sier Morten.

Ved siden av plattformen ligger et supplyskip som forsyner plattformen med nye rør til boringen, samt diverse annet utstyr. Det ligger forholdsvis rolig i vannet, mens en av de mange heisekranene på plattformen heiser over den ene kontaineren etter den andre.

Et supplyskip sørger for at Valhall har rørene som trengs til boringen.
Et supplyskip sørger for at Valhall har rørene som trengs til boringen.

Det er forøvrig en egen plass der de fleste kontainere står, men det dukker opp kontainere av forskjellige størrelser mange steder rundt om på plattformen. Plattformsjefen forklarer at her må plassen utnyttes fullt ut.

Vi åpner opp en av de små kontainerne som står ved siden av helikopterdekket, og den er full av vannflasker. De brukes i utgangspunktet ikke på plattformen da alt vannet blir laget av sjøvann med en egen maskin. Det er imidlertid viktig å ha de i reserve i tilfelle det skulle skje noe med drikkevannet. Uten rent vann ville det i såfall kunne fremtvunget en dyr evakuering hvis arbeiderne skulle blitt syke.

Av samme grunn er alle på plattformen veldig opptatt av håndhygiene. Ingen har lyst til å være den som må reise hjem i full redningsdrakt mens man har magesjaue.

I tillegg til selve landingsplassen er det også en hangar på helikopterdekket. Der er det plass til et helikopter, og der står det et helikopter som brukes til å frakte personell på tvers av plattformene. Det blir da også litt trafikk i løpet av den dag, og plattformsjefen forteller at de har omtrent 19 helikopterbesøk i løpet av en uke.

Som en del av det nettbaserte kurset jeg måtte ta før jeg fikk reise ut ble det lagt mye fokus på at alle må følge opp at reglene blir fulgt. På vår omvisningstur går jeg rundt med et kamera, og en av de vi møter stopper meg derfor for å spørre om jeg har gassmåler. Det har ikke jeg, men det har min medturist Ole Johan. Da er alt i orden, og jeg får gå videre med kameraet.

Det er alltid noe som må gjøres på en plattform, og på vår vandring treffer vi på flere arbeidslagg som jobber med alt fra å montere stilaser til å bore og gjøre vedlikeholdsarbeid.

God mat og uteservering på sommeren

I løpet av dagen er vi innom kantinen for å spise lunsj og middag, og jeg spiser meg god og mett. Maten er god, og jeg konstaterer at jeg neppe ville klart å holde vekten hvis jeg hadde jobbet fast her ute.

Under lunsjen får jeg en kjapp prat med Rita, en av to personer som har jobbet på plattformen helt siden oppstarten. Det betyr at hun har vært her en tredjedel av tiden, og dermed har vært involvert i å hente opp en tredjedel av den ene milliarden fat olje som så langt er hentet opp på Valhall.

Rita har vært med på å hente opp olje for omtrent 14,4 milliarder kroner

For moro skyld gjør jeg et grovt anslag basert på en gjennomsnittlig oljepris på 43,17 dollar fatet siden 1982, og regner meg frem til at Rita har vært med på å hente opp olje for omtrent 14,4 milliarder kroner på sine skift.

Kantinen har store vinduer og utenfor er det god plass. I hjørnet står det stabler med bord og stoler. De tas frem når det er varmt og fint vær, og da er det populært å sitte ute og nyte maten.

— Dette er vårt Aker Brygge, sier Morten.

Kantinepersonellet er blant de som også går nattevakter. Tidligere var det full middag også på natten, men nå er det endret slik at kostholdet følger en mer vanlig døgnrytme selv om man jobber nattevakter.

Her er spisesalen på Valhall.
Her er spisesalen på Valhall.

Ledermøte

Det er mange faste gjøremål på en oljeplattform, og hver dag klokken 17:30 har Valhall et ledermøte for å gå gjennom dagen og sørge for at alt er klart til dagen etter. Vi er så heldige at vi får være med på dette, og uten å avsløre akkurat hva som ble tatt opp slår det oss at det er mange utfordringer å håndtere i løpet av en dag samtidig som alle utfordringer tas med stoisk ro og godt humør.

Små ting, som for eksempel at en liten rutine eller en forskrift har blitt endret kan få store konsekvenser når alt må bestilles i god tid og sendes med supplyship fra land. Det som kanskje hadde blitt ignorert som en unødvendig rigid endring på en annen industriell arbeidsplass i en annen bransje på land får konsekvenser her. Nytt utstyr må bestilles, og så får det heller bli en forsinkelse selv om det fort utgjør store beløp på en pengemaskin som Valhall. Slik er det bare på en plattform, og slik både bør og må det nok også være.

Det eneste som gjør noe med humøret på ledermøtet er når vedlikeholdsleder Bjørn oppgitt forteller hva noen lærere på skolen til en av ungene har sagt til dem når de har fått høre at de jobber i oljebransjen: «foreldrene dine blir arbeidsledige».

Det er en holdning som er i ferd med å bre om seg blant stadig flere, og mange har nok ikke et forhold til det som faktisk gjøres langt ute til havs - langt ute av syne.

Hjemreise

Etter ledermøtet er det på tide å dra hjem, og vi går opp til avgangshallen under helikopterdekket. Der sjekker vi inn på automaten, og veier både oss og bagasjen nok en gang. Så er det bare å kle på seg redningsdrakten nok en gang, slå av mobilen, og sette oss ned i salen for å se sikkerhetsvideoen en gang til.

Etter at den er ferdig spør plattformens sykepleier om vi gleder oss til å reise hjem, og jeg skiller meg veldig ut fra resten når jeg svarer nei. De andre passasjerene har vært her i to uker og er nok klare for å komme hjem til familie og venner igjen, mens jeg bare har vært her på dagstur og gjerne skulle vært litt til for å lære mer og forstå mer av hvordan alt fungerer.

Så kommer helikopteret, og vi får med oss plattformsjefens briefing til de før vi ønskes god tur hjem og går opp på plattformen og inn i helikopteret.

Nå er ikke været fullt så godt som på reisen ut, og vi flyr derfor i 5.000 fot for å holde oss over skyene og unngå den verste vinden.

Vel fremme på Sola flyplass lander vi på en av flystripene, og takser bort til helikopterplassene. Der går vi ut, og kommer inn i avgangshallen. Her tar vi av oss redningsdrakten og armbåndet som registrerer hvor vi er, før vi plukker opp baggasjen på samlebåndet og tusler ut.

En lang arbeidsdag er over.
En lang arbeidsdag er over.
I ankomsthallen ved baggasjebåndet må vi levere fra oss overlevningsdraktene.
I ankomsthallen ved baggasjebåndet må vi levere fra oss overlevningsdraktene.

De som bor i området kan reise rett hjem, men for oss bor i Oslo er det for sent på kvelden. Siste fly har gått, og jeg går derfor bort til et av flyplasshotellene for å sjekke inn. Sånn er det å være pendler til Nordsjøen. Da blir det gjerne oppmøte en dag før og hjemreise en dag etter. Det betyr to ekstra netter borte fra familien, på toppen av de to ukene man er ute og jobber.