- Det er ganske utrolig at dette ikke snakkes mer om

Karl Johnny Hersvik er litt lei av spørsmål om fremtidig oljepris, men synes det er interessant å snakke om gassprisen selv om den ikke er så viktig for Aker BP.

Publisert
Aker BP's toppsjef Karl Johnny Hersvik bruker ikke tid på å tenke så mye over fremtidens oljepris.
Aker BP's toppsjef Karl Johnny Hersvik bruker ikke tid på å tenke så mye over fremtidens oljepris.

I forbindelse med at Aker BP la frem resultatene for årets tredje kvartal, arrangerte de et digitalt pressetreff der enerWE og andre medier fikk muligheten til å stille administrerende direktør Karl Johnny Hersvik noen spørsmål.

Den anledningen benyttet enerWE til å spørre om prisene på råvarene som utvinnes fra norsk sokkel, og vi startet naturlig nok med hva Aker BP tenker om fremtidig oljepris.

- Et klassisk olje- og gasspørsmål, sier Hersvik.

Han la ikke skjul på at han var litt lei av å snakke om fremtidige oljepriser.

Jeg har gitt opp å spå oljeprisen

Karl Johnny Hersvik

- Jeg har gitt opp å spå oljeprisen. Jeg tror det er bortkastet tid og energi, sier Hersvik til enerWE.

Det betyr på ingen måte at spørsmålet ikke engasjerer, men må trolig ses i sammenheng med at Aker BP og andre oljeselskaper heller forholder seg til forskjellige analyser som gjøres for å kunne vurdere scenarioer for fremtiden. For fremtidig pris på olje er avgjørende for hvor lønnsomme investeringene blir.

Tror på store kostnadsreduksjoner

Her er det da også store forskjeller på hvordan man tenker i oljebransjen og hvordan mange i klimabevegelsen tenker.

For mens oljebransjen vektlegger at analysene viser at det fortsatt vil være stor etterspørsel etter olje i mange år fremover, vektlegger gjerne klimabevegelsen og fornybarnæringen at stadig mer av energibehovet vil dekkes av fornybar energi. De viser gjerne til at sol- og vindkraft har hatt enorme kostnadsreduksjoner de siste årene, og at alt tyder på at den utviklingen vil fortsette fremover.

Det er ikke Hersvik uenig i, men han påpeker at det samme er tilfelle også for olje og gass.

Mens mange snakker om kostnadsreduksjoner innen fornybar energi, er det få som snakker om kostnadspotensialet i olje og gass. Det er betydelig større

Karl Johnny Hersvik

- Mens mange snakker om kostnadsreduksjoner innen fornybar energi, er det få som snakker om kostnadspotensialet i olje og gass. Det er betydelig større, sier Hersvik.

En eventuell høy fremtidig oljepris vil selvsagt være bra for oljebransjen og oljeselskapene, men det vil også være bra for fornybar energi ettersom det gjør de mer konkurransedyktige.

Hvis den fremtidige oljeprisen blir lav vil det gå hardt utover inntjeningen til oljeselskapene, og dermed også statens skatteinntekter. Mange klimaaktivister argumenterer da også for at det kan gjøre oljen ulønnsom. Det ville den også vært hvis man la til grunn samme prisnivå som da Equinor gjorde sin famøse USA-satsing, men siden den gangen har bransjen kuttet kostnadene kraftig. Skal vi tro Hersvik er det potensiale for ytterligere kutt.

- Vi skal være levedyktige på 30-tallet, sier Hersvik.

Store svingninger for oljen

Oljemarkedet er globalt, og oljeprisen svinger veldig avhengig av balansen mellom tilbud og etterspørsel. Det skal ikke så mye til før det produseres litt mer olje enn det etterspørres, og da faller oljeprisen kraftig. Det så vi i år da oljeprisen stupte som følge av både priskrig mellom OPEC og Russland, og en redusert etterspørsel etter olje som følge av globale koronarestriksjoner.

Så tok oljeprisen seg relativt raskt opp igjen etter at OPEC og Russland ble enige om kutt. Norge hang seg også på, og lovte et daglig kutt på 134.000 fat olje i årets siste seks måneder.

Det virket, og snittprisen på oljen har i år holdt seg på litt over 40 dollar fatet på tross av den reduserte etterspørselen etter olje som følge av koronakrisen.

- Gassmarkedet er ganske stivt

Selv om oljen og oljeprisen har hatt et turbulent år, har det svingt enda mer for den norske gassen. Den har i flere enkeltmåneder, og også et helt enkeltår, utgjort mer i kroner og ører for Norges eksport enn oljen.

Nå utgjør den imidlertid mindre målt i eksportinntekter selv om gasseksporten er større enn oljeeksporten målt i energimengde. Det er fordi prisen på gass har gått på en markant større smell enn oljeprisen i år.

Mens oljeprisen traff bunnen i mars, og tok seg relativt raskt opp igjen, traff gassprisen bunnen i mai. Da var den helt nede i 56 øre per standard kubikkmeter (Sm3). Det er omtrent en tredjedel av snittprisen i fjor.

Gassprisen ble også liggende lavt mye lengre enn oljeprisen, og det var først i september at den begynte å komme opp på det som kan beskrives som et anstendig, men fortsatt lavt, nivå.

Det henger trolig sammen med at det skal enda mindre til for å presse gassprisen opp eller ned som følge av litt for lav eller litt for høy gassproduksjon. For brorparten av Norges gasseksport skjer gjennom det totalt 9.000 km lange gassrørnettverket som knytter norsk sokkel til gasskundene i Europa.

Hvis Norge, og hovedkonkurrenten Russland, produserer litt for mye gass presses prisene raskt ned i kjelleren.

Det virker som at gassmarkedet er ganske stivt

Karl Johnny Hersvik

- Det virker som at gassmarkedet er ganske stivt, sier Hersvik.

For Aker BP spiller ikke det så stor rolle. Hersvik anslår at oljeutvinning står for om lag 80 prosent av aktiviteten deres, mens gass kun utgjør de resterende 20 prosentene.

Likevel blir han engasjert når han snakker om det, og det er fordi dette har stor betydning for Norge og statens inntekter.

For Norges perspektiv er dette utrolig viktige betraktninger

Karl Johnny Hersvik

- For Norges perspektiv er dette utrolig viktige betraktninger, sier Hersvik.

Gamle gassprisavtaler er i ferd med å utgå

Det at gassprisen er så sensitiv med tanke på små justeringer i tilbud og etterspørsel er en stor utfordring for Norge som gassnasjon.

- Det er ganske utrolig at dette ikke snakkes mer om, sier Hersvik.

Samtidig påpeker Hersvik at mange av de langsiktige avtalene er i ferd med å utgår, og at det vil påvirke gassprisene fremover.

Med det henviser han til gamle langsiktige avtaler der prisen for gass er knyttet opp mot oljeprisen. Det var logisk for mange år siden, men nå følger ikke etterspørselen etter olje og gass hverandre like tett lenger. For gassen brukes i stor grad til oppvarming i Europa, så den er i mye større grad knyttet til hvorvidt det er kalde eller varme vintre.

Når gassprisen i så stor grad har vært knyttet opp mot en oljepris, som i større grad svinger i takt med verdens transportbehov, har det gitt kunstige utslag for gassproduksjonen. Med en større andel frislupne gassavtaler kan det gi andre utslag for fremtidens gasspriser.