Kronikk av Tom Nysted, Administrerende Direktør, Agder Energi

Bakgrunnsbilde: Pixabay
Bakgrunnsbilde: Pixabay

Viktigere vannkraft med riktigere skatt

Regimet for kraftverksskatt bør endres slik at vannkraft kan konkurrere mot andre teknologier under like vilkår.

Publisert

Reaksjonene på NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft viser at nordmenn flest ikke uten videre er villig til å gi slipp på mer uberørt natur, heller ikke når det skjer for å produsere strøm som skal bidra til lavere klimagassutslipp. Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraft gir færre naturinngrep enn vindkraft, men dagens skatteregime fremmer ikke slike tiltak; - vann skattes langt hardere enn vind.

Samtidig trenger man ikke ha åpnet mange lokalaviser eller bladd gjennom særlig mange diskusjoner i sosiale medier for å forstå at vindkraftutbygging engasjerer.

Tom Nysted

Vindkraft bidrar med mer fornybar kraft til det grønne skiftet, og en del inntekter til vertskommunene. Samtidig trenger man ikke ha åpnet mange lokalaviser eller bladd gjennom særlig mange diskusjoner i sosiale medier for å forstå at vindkraftutbygging engasjerer.

Det er positivt at myndighetene gjennom arbeidet med å foreslå 13 avgrensede områder for vindkraft vil legge klarere føringer for hvor vindkraftutbygging er aktuelt, og ikke minst hvor det er uaktuelt. Dette vil bidra til et lavere konfliktnivå. Men mottakelsen av rammen gjør det imidlertid klart at det vil være vanskelig å unngå opprivende konflikter og steile fronter også innenfor de foreslåtte områdene.

I vindkraftstøyen havner vannkraften fort i glemmeboken. Vannkraften leverer 96 prosent av strømproduksjonen i Norge i dag, og er den største verdiskaperen i fastlandsindustrien. Norsk vannkraftproduksjon er grunnlag for ca. 7000 arbeidsplasser og totalt er det ca. 19000 sysselsatte i kraftsektoren. Selv dersom de mest optimistiske anslagene for utbygging av vindkraft skulle slå til, vil vannkraften fortsatt stå for den dominerende andel av kraftproduksjonen her i landet.

I et samfunn der elektrifisering er et uttalt politisk mål, er regulerbar vannkraft med magasiner helt nødvendig for å sikre at elektrisiteten kan leveres akkurat når behovet er der. Vannkraften er fundamentet for grønn omstilling og for utfasing av fossil energi. Målet om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler i 2025, kan ikke nås uten en vannkraft som sikrer stabil tilgang på strøm.

På Agder har myndigheter og næringsliv gått sammen om initiativet Electric Region Agder, for å skape landets første fullelektriske region innen 2030. Vannkraften er avgjørende også for å gjøre dette til en realitet.

Mye vannkraft er bygget ut allerede, og det er neppe mange nye, store utbygginger å plukke frem. Men nettopp fordi det har gått flere tiår siden mange av dagens kraftverk ble bygget ut, er det nå mange som uansett har behov for opprustning. Da bør vi benytte sjansen til å hente så mye fornybar kraft som vi bare kan ut av de vannressursene vi allerede bruker. Særlig ettersom opprustning og utvidelse av vannkraft har et langt mindre miljøavtrykk enn det vindkraft har.

Anslagene for hvor mye kraft vi kan få ut av slike prosjekter varierer, fra noen få terawattimer (TWh) til flere titalls. Faktum er uansett at vannkraften beskattes på en måte som gjør at denne lavt hengende frukten ikke blir plukket. Det er en betydelig svakhet ved dagens kraftskatteregime at det medvirker til at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer ikke blir gjennomført. Skatteregimet er også konkurransevridende i vannkraftens disfavør.

I 2017 bidro vannkraftbransjen med omlag 14 milliarder til fellesskapet via et svært komplekst sett av skatter og avgifter.

Tom Nysted

I 2017 bidro vannkraftbransjen med omlag 14 milliarder til fellesskapet via et svært komplekst sett av skatter og avgifter. Samlet gjør grunnrenteskatt, selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, avståelse av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter skatteregningen for den norske vannkraftbransjen svært høy.

Det svekker vannkraftens konkurranseevne både overfor andre teknologier i Norge, og overfor vannkraft i andre land. Vannkraftens evne til å spille en aktiv, og helt nødvendig rolle i det grønne skiftet begrenses dermed unødvendig.

Leser man de politiske partienes programmer er alle tilsynelatende enige om at oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraft er et viktig tiltak. Regjeringen ser også ut til å ha oppfattet at beskatningen av vannkraften legger en demper på investeringsviljen.

Derfor ser hele bransjen frem til kraftskatteutvalget under Per Sanderuds ledelse skal levere sine forslag til regjeringen innen 1. oktober i år. Like konkurransevilkår mellom ulike produksjonsteknologier bør være et politisk mål, særlig i en tid der kraftutbyggingens påvirkning på naturen møter større oppmerksomhet enn på lenge.

Regimet for kraftverksskatt bør endres slik at vannkraft kan konkurrere mot andre teknologier under like vilkår. Det vil være bra for norsk natur, for verdiskapingen i sektoren, og for de offentlige eierne, som eier nesten all vannkraft i Norge.

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 25. april, og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.