Fra webinaret.
Fra webinaret.

- Vi står overfor en omlegging av energisystemet

Ny rapport forventer økt behov for fleksibilitet når havvind passerer 100 GW, og det forventes å skje rundt 2030.

Publisert

På et webinar i regi av Agder Energi ble det på tirsdag denne uken lagt frem en ny scenariorapport om hva som må til for at Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050.

Konsulentselskapet Thema Consulting har utarbeidet en ny rapport som ble presentert, og partner Marius Holm Rennesund forklarte at det vil oppstå vippepunkter i utviklingen som vil kreve mer fleksibilitet i strømnettet.

Vi står overfor en omlegging av energisystemet, der vippepunkter vil oppstå

Marius Holm Rennesund

- Vi står overfor en omlegging av energisystemet, der vippepunkter vil oppstå. Slike vippepunkter kan for det første medføre et behov for nye former for fleksibilitet eller energilagring fordi kraftproduksjon basert på vind og sol er uregulerbar. Det vil også kunne oppstå et behov for transport når eksisterende og planlagt infrastruktur ikke kan håndtere behovet for å transportere energi fra produksjonsstedet til forbrukspunktet, sier Rennesund.

Rennesund løfter frem hydrogenteknologi som et viktig bidrag til å løse disse utfordringene.

- Hydrogen kan tilby verdifull fleksibilitet i et karbonnøytralt kraftsystem, sier han og peker på at dersom et velfungerende marked utvikles, kan hydrogen bidra til å frakte energi fra overskuddsområder til underskuddsområder.

Med nær tilknytning til det europeiske energisystemet, vil også norsk fornybarnæring bli sterkt påvirket av hvilke valg de europeiske landene tar.

Den fleksibiliteten som stor, regulerbar vannkraft gir vil bare bli viktigere når resten av Europa skal bygge ut mye ny uregulerbar kraft for å skape et utslippsfritt kraftsystem

Steffen Syvertsen

- Gjennom den regulerbare norske vannkraften bidrar allerede norsk fornybarnæring til at vi har det reneste kraftsystemet i Europa. Den fleksibiliteten som stor, regulerbar vannkraft gir vil bare bli viktigere når resten av Europa skal bygge ut mye ny uregulerbar kraft for å skape et utslippsfritt kraftsystem. Samtidig trengs nye former for fleksibilitet, som for eksempel hydrogenteknologi og batterier, sier Steffen Syvertsen, konsernsjef i Agder Energi.

I rapporten forventes det at det vil oppstå et vippepunkt når havvind passerer 100 GW installert effekt, og det antas at det skjer om omtrent 10 år. Det vil si rundt 2030.

- Med mer enn 100 GW havvindkapasitet vil ikke ny havvindkapasitet erstatte gasskraft til samme grad, ettersom det er behov for gasskraftproduksjon i perioder med lite vind, skriver Rennesund i rapporten.

For selv om det bygges ut mye havvind, og annen fornybar produksjon, vil det være behov for gasskraft til å balansere strømnettet når det ikke blåser.

I dag håndteres balanseringen av det europeiske strømnettet gjennom kullkraft og gasskraft, og selv om kullkraften skyves ut så vil gasskraften spille en rolle noe lengre.

Gasskraft vil være den viktigste kortsiktige svingprodusenten i det europeiskekraftmarkedet de neste årene

- Gasskraft vil være den viktigste kortsiktige svingprodusenten i det europeiskekraftmarkedet de neste årene, skriver Rennesund i rapporten.

Fleksibilitet er ikke en problemstilling som kun går den ene veien, og som bare skaper utfordringer hvis det ikke blåser. Det er også en utfordring hvis det genereres for mye strøm når det ikke trengs. Da blir det nødvendig å koble ut fornybare energikilder. Det skjer allerede i dag, og det vil bli en utfordring også i tiden fremover.

- Dersom kraftforbruket er relativt lavt, foreksempel om natten, kan det hende at produksjonen er større enn behovet for kraft, til tross for at termiske kraftverk kjøres ned til et minimum. I såfall må fornybare kilder kobles ut, skriver Rennesund i rapporten.

Batterier kan spille en viktig rolle i å balansere strømmarkedet gjennom døgnet for å lagre solenergien fra dagtid til bruk på natten, men de egner seg ikke godt til lagring over lengre perioder. Det gjør derimot hydrogen.

- Hydrogen kan bli en viktig viktig faktor i den kortsiktige prisdannelsen i kraftmarkedet når kull og gasskraft fases ut, ved at den produseres basert på fornybar energi når kraftproduksjonen er høyere enn etterspørselen fra tradisjonelle aktører og at man kan produsere kraft basert på hydrogen i perioder der kraftproduksjonen fra fornybare kilder ikke er stor nok til å dekke etterspørselen, skriver Rennesund.

Frem til vippepunktene vil utbygging av havvind fortrenge annen kraftproduksjon, og da først og fremst kraftproduksjon med utslipp. Det vil typisk være kullkraft, men også gasskraft. I denne perioden vil all ny fornybar energi bidra til relativt store kutt i klimautslippene.

Her kan du laste ned og lese rapporten.