Aasta Hansteen produserer!

Published

I dag, 17. desember, går første gass fra Aasta Hansteen til markedet og sammen med rørledningen Polarled åpner feltet en ny region for gasseksport til Europa, skriver Equinor i en pressemelding.

– Aasta Hansteen er en pioner! Med et havdyp på 1 300 meter er dette den dypeste feltutviklingen på norsk sokkel, den første spar-plattformen på norsk sokkel og den største i verden. Det er et helt unikt felt som nå starter opp, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, Prosjekter og Boring i Equinor.

Aasta Hansteen ligger 300 kilometer vest av Sandnessjøen, langt fra andre felt og i et område med røffe værforhold. Feltet har fått navnet sitt etter en annen pioner: Kvinnesaksforkjemper, samfunnsdebattant, maler og forfatter Aasta Hansteen.

Feltet er bygget ut med en flytende plattform med et vertikalt sylindrisk skrog forankret til havbunnen (spar-plattform). Den totale vekten på plattformen er 70 000 tonn og den er totalt 339 meter høy. Da plattformen ble tauet til feltet i april var dette det største slepet på norsk sokkel siden Troll A i 1995.

Gassen produseres til plattformen fra sju brønner i tre brønnrammer. Det er første gang det er installert havbunnsutstyr på så stort dyp på norsk sokkel.

– Aasta Hansteen har vært en kompleks og utfordrende utbygging, der vi sammen med partnerne Wintershall, OMV og ConocoPhillips samt leverandørene har tatt nye teknologiske steg, sier Opedal.

Både Aasta Hansteen og den 482 kilometer lange rørledningen fra feltet til Nyhamna har kapasitet til å ta imot nye funn. Det første, Snefrid Nord, er allerede under utbygging og vil starte produksjon mot slutten av 2019.

Forventede utvinnbare ressurser fra Aasta Hansteen, inklusive Snefrid Nord, er anslått til 55,6 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass og 0,6 million Sm3 kondensat. Det tilsvarer 353 millioner fat oljeekvivalenter.

– Produksjonen fra Aasta Hansteen-feltet vil bidra til å sikre langsiktig norsk gasseksport. Med infrastruktur på plass blir det også mer attraktivt å lete rundt plattformen og langs rørledningen. Dette gir oss mulighet til å sikre aktiviteten i mange ti-år framover og er i tråd med våre ambisjoner for norsk sokkel, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge i Equinor.

Det er allerede økt leteaktivitet i området rundt feltet, og det er gjort flere funn.

Selv om skrog og plattformdekk er bygget i Sør-Korea har Aasta Hansteen gitt store ringvirkninger for norsk leverandørindustri. Blant annet er over halvparten av utstyrspakkene på plattformdekket fra Norge, og havbunnsutstyret er også norsk. Brønnrammene ble bygget i Sandnessjøen og sugeankrene som holder den enorme plattformen på plass er produsert i Mo i Rana. Plattformen ble sammenkoblet ved Stord i Hordaland, og her ble også store deler av ferdigstillingsarbeidet utført.

I driftsfasen blir feltet operert fra Harstad, basetjenester leveres fra Sandnessjøen og helikoptertrafikken går fra Brønnøysund

– I prosjektfasen har Aasta Hansteen og Polarled gitt ringvirkninger for drøyt 16 milliarder kroner i Norge. Av dette har 1,3 milliarder kroner gått til bedrifter i Nordland og Sør-Troms, og det blir mer i årene som kommer med drift av feltet, sier Nylund.

Om lag 32 millioner arbeidstimer er lagt ned i Aasta Hansteen-prosjektet, som har kostet om lag 37,5 milliarder kroner (2018-kroner). Økningen på 2,9 milliarder kroner siden innlevering av Plan for utbygging og drift (PUD) skyldes valutaeffekt som følge av svak norsk krone, og er innenfor usikkerhetsspennet som kostnadsestimat i PUD er gitt med.