AndreasAasheim_Norweax
Vindkraft Anders Lie Brenna Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

– Vi har bedt om lov til å få betale eiendomsskatt

Eiendomsskatt er et betent tema, og i forbindelse med forslaget til nytt statsbudsjett går diskusjonene høyt om hvorvidt kraftbransjen bør slippe å betale eiendomsskatt for maskiner og utstyr på eiendommen. Dagens regelverk åpner for mange diskusjoner om hva som skal inngå i skattegrunnlaget, og det skaper usikkerhet for blant annet internasjonale IT-giganter som er redde for å bli ilagt eiendomsskatt på hver eneste server de plasserer i et eventuelt datasenter på norsk jord.

Finansdepartementet opplyste til enerWE at eiendomsskatten fra vannkraftverkene utgjør cirka 1,9 milliarder kroner for norske kommuner. De hadde ikke tilsvarende tall for sol- og vindkraft tilgjengelig.

Så langt virker det som at fokuset og sympatien i allmennheten ligger hos kommunene som risikerer å tape skatteinntekter hvis regjeringens forslag om å unnta maskiner og utstyr fra eiendomsskatten blir vedtatt. Når rikspressen skriver om problemstillingen, er vinklingen så og si utelukkende på hvor problematisk det er at kommunene mister inntekt. Utenfor fagpressen skrives det lite om at dette er en skatt som hindrer investeringer i mer fornybar energi.

Det er heller ikke slik at kraftselskapene argumenterer for å slippe eiendomsskatten. Faktisk er det i noen tilfeller motsatt.

– Når det gjelder eiendomsskatt har vi bedt om å få lov til å betale det. Det er en ryddig måte å gi noe tilbake til kommunene for å avsette areal, sier Andreas T. Aasheim, spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea, til enerWE.

Han og Norwea mener eiendomsskatten er en god måte å kompensere lokale kommuner slik at de får en kontinuerlig varig inntekt fra å ha et lokalt vindkraftverk.

– Eiendomsskatten er lovregulert. Det er ikke noe knussel rundt det, sier Aasheim.

Det kan kanskje høres rart ut at en bransje går så klart ut og sier at de betaler sin skatt med glede, og at de faktisk foretrekker kommuner med eiendomsskatt fremfor de som ikke har det, men det har en logisk forklaring.

Selv om vindkraft er en fornybar energikilde som leverer et miljøvennlig produkt som alle trenger, er det likevel nok av motstandere. De har forskjellige argumenter. Noen synes de er stygge å se på og dermed ødelegger naturopplevelsen, mens andre mener det er forskjellige grunner til at Norge bør satse på andre kraftkilder som for eksempel vannkraft istedenfor.

Det å betale eiendomsskatt blir således et konkret og synlig bidrag som gjør for eller mot debatten mer nyansert. Det gir beslutningstagerne og befolkningen en bedre mulighet til å veie fordelene opp mot ulempene når de skal ta stilling til om de vil anbefale et prosjekt eller ikke.

– I de kommunene som ikke har eiendomsskatt blir det en slags frivillig eiendomsskatt, sier Aasheim.

Det er en mulighet, men selv om intensjonene er gode kan det fort bli uryddig. Da er det bedre for vindkraftprosjektene å forholde seg til et etablert sett med regler rundt hva man skal betale i eiendomsskatt.

Aasheim forteller at eiendomsskatten stort sett ligger på 7 promille, og at man som regel tar utgangspunkt i investeringskostnaden for prosjektet når man regner den ut. Regnestykket baserer seg på at man skatter for 70 prosent av investeringskostnadene.

Et typisk vindkraftprosjekt kan koste om lag 1 milliard kroner for 100 MW, og da ender eiendomsskatten på 4,9 millioner kroner hvert år. Det er gode penger for kommunene, og det blir ofte mer enn det også.

Aasheim forteller at vindkraftprosjektene i Kvitfjell og Raudfjell med sine totalt 67 vindturbiner og 281 megawatt trolig vil bringe inn eiendomsskatter på totalt 15 millioner kroner hvert år.

Les også: