ErlingBjerkestrand_NVE
Vindkraft Anders Lie Brenna Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Slik skal vindkraftkonsesjonene avgjøres

På høstkonferansen til vindkraftforeningen Norwea var Erling Bjerkestrand fra NVE tilstede for å fortelle litt om arbeidet med å strukturere opp konsesjonene for nye vindkraftprosjekter.

Det skjer som følge av en bestilling fra olje- og energidepartementet. 9. februar i år ga de NVE oppdraget med å lede arbeidet med å utarbeide forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land basert på Energimeldingen.

– Departementet ønsker å legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge fremover, slik det er redegjort for i energimeldingen. Norge har gode vindressurser, og vindkraften har en produksjonsprofil som er godt tilpasset det norske forbruket over året, skriver departementet i sitt bestillingsbrev.

Litt av bakgrunnen for oppdraget ligger i at ting ikke har fungert helt optimalt så langt.

– Det er gitt konsesjon til flere vindkraftprosjekter enn det i dag er grunn til å tro blir bygget ut. I noen tilfeller har vindkraftprosjektene ført til betydelige lokale konflikter. Mye ressurser er brukt hos aktørene som har utviklet vindkraftprosjektene, hos nettselskapene og i forvaltningen, skriver departementet.

Bjerkestrand forteller at det er mange hensyn som skal tas når områdene pekes ut, samtidig som det er et klart premiss at det skal legges tilrette for vindkraftprosjekter.

– Det skal pekes ut tilstrekkelig mengde områder, sier Bjerkestrand.

Han forteller også at det ligger en forventning om hvor mye vindkraft det skal legges tilrette for.

– 15 til 30TWh er mulighetsrommet som NVE jobber utifra, fortalte Bjerkestrand.

Olje- og energidepartementet ber i sin bestilling om en todelt leveranse. Først skal NVE levere en metodebeskrivelse, og så skal de levere en hovedrapport som skal vise forslag til egnede områder på et kart.

Bjerkestrand forteller at de nå har kommet med en foreslått tilnærming til den første delleveransen, metodebeskrivelsen:

  1. Ekskludere uaktuelle områder – tatt ut over 60 prosent av Norge
  2. Lage kart som viser antatt produksjon
  3. Bruke konklusjoner fra kunnskapsgrunnlagsrapporten, kartfeste viktige interesser og lage kriterier til hvordan de bør vektlegges
  4. Identifisere de mest egnede områdene basert på dette materialet og nettanalyser

Ved å fjerne områder som nasjonalparker, tettbygde strøk og andre områder som av forskjellige årsaker er helt uaktuelle for vindkraft har NVE kuttet ned aktuelle områder med over 60 prosent. De har også fått laget et oppdatert vindkart som viser hvor det er gode og dårlige vindforhold. Forskjellige aktører har også fått muligheten til å komme med innspill, og det har mange benyttet seg av.

Et av kriteriene som kan bli vektlagt, er situasjonen til kraftnettet. Det vil tas høyde for at det må oppgraderes og bygges ut, men det er store forskjeller på hvor dyrt og krevende det blir fra sted til sted. Samtidig er dette et problem som kan løses så og si utelukkende med penger.

Andre problemer, som for eksempel innvendinger fra lokale interesser vil kreve andre tilnærminger. Det er derfor et mål at arbeidet i størst grad skal være avklart med andre etater slik at staten taler med én felles stemme når konsesjonsområdene skal utpekes.

– Dette er et råd som så langt det er råd er forankret hos andre etater, sier Bjerkestrand.

Metodearbeidet er imidlertid ikke helt ferdig ennå, og det skal justeres noe. Bjerkestrand forteller at den reviderte metoden skal være klar til 31. desember.

Når konsesjonskartet er klart forventes det at de aller fleste søknader vil komme innenfor de utpekte områdene. NVE og Bjerkestrand oppfordrer derfor alle som vurderer å søke om konsesjon til å bygge ut vindkraftverk om å komme med innspill nå.

– Det står at det skal være vesentlig vanskeligere å få konsesjon utenfor disse områdene, sa Bjerkestrand.

Han la til at det fortsatt skal være mulig å søke om konsesjoner utenfor dette området, men at målet er at den nasjonale rammen for vindkraften skal dekke de fleste behovene.

Når NVE er ferdig med arbeidet blir ikke konklusjonene deres den endelige fasiten. Da skal det ut på høring. Det vil ta noe tid.

– Høringen skjer ikke før i 2019, sier Bjerkestrand.

Deretter blir det opp til politikerne å vedta regelverket de ønsker for fremtidige vindkonsesjoner i Norge.

Les også: 

Annonse
Ads banner