wind-turbines-601332_1280
Vindkraft Vidar Lindefjeld Foto: Pixabay

– Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet

Kronikk av Vidar Lindefjeld, politisk rådgiver i organisasjonen La Naturen Leve.

Vi i La Naturen Leve er like bekymret som de fleste andre over klimaendringene og deres konsekvenser. Vi ønsker alle fornuftige tiltak velkommen. Vel å merke tiltak som faktisk virker og som ikke bare har en høy, politisk symbolfaktor.

Derfor støtter vi f. eks. EUs bestrebelser på å øke fornybarandelen i europeisk kraftproduksjon og vi støtter en energipolitikk som bl. a. satser på sol – og vindkraft for å redusere fossile utslipp. Riktignok synker ikke utslippene i EU like mye som andelen fornybar skulle tilsi, noe som skyldes behovet for balansekraft når det ikke blåser og solen ikke skinner. Slik balansekraft er dessverre fremdeles fossil. Likevel: Man er på riktig vei.

Så altså: Vi er ikke prinsipielle motstandere av vindkraft. Men i Norge? Her er situasjonen ganske annerledes. Tenk over dette:

  • Norge forbruker i dag ca. 130 TWh strøm pr. år. Vi produserer, takket være vår vannkraft, mellom 15 og 20 TWh mer enn dette, i 2016 149,5 TWh. Forskere ved NTNU/Cedren anslår at Norge mot 2050 kan produsere inntil 200 TWh årlig, uten stor utbygging av vannkraft og uten mer vindkraft.
  • Denne strømmen kan brukes til forventet økning i innenlands forbruk (elbiler, transport, kraftkrevende industri) og til å realisere tanken om Norge som grønt batteri for Europa. Nå skal vi riktignok ha in mente at med et europeisk, årlig strømbehov på ca. 3.500 TWh er det begrenset hva et norsk «batteri» kan bidra med, men alle monner drar.
  • Norge ligger på verdens fornybartopp med ca. 70 % fornybarandel i vårt totale energiforbruk. EUs tilsvarende andel er i dag 13-14 % og medlemslandenes ambisjon er å øke den til 20 % i 2020 og 27 % i 2030. Bra, det, men langt unna det som er realiteten i vårt land.
  • Norges problem og store klimautfordring er følgelig ikke vår utslippsfrie kraftforsyning, men vårt fossile energiforbruk i andre sektorer, særlig transport (vei og sjø) og industri. Det er her politiske prioriteringer, penger og forskning blir helt sentrale i årene fremover.

I denne situasjonen er det at våre politikere og skiftende regjeringer har besluttet å bygge store mengder norsk, landbasert vindindustri. Pr. i dag er ca. 100 konsesjoner gitt for det bransjen, for å pynte på realitetene, gjerne kaller «vindparker». I virkeligheten er det rene industriforetak i hjertet av norsk natur. Det er nemlig ikke slik at man, som i f. eks. Danmark, kan sette opp vindturbiner i kulturlandskap, langs landeveien eller på jordene. I Norge har vi en ganske annerledes topografi og det er på toppene det blåser! Terrenginngrepene og konsekvensene for naturen, mennesker og dyr blir deretter. Dette bildet fra Egersund vindkraftverk illustrerer muligens poenget?

Foto: La Naturen Leve
Foto: La Naturen Leve

Trenger vi kraften? Nei. Har turbinene noen klimaeffekt? Ikke i Norge, der de ikke erstatter ett gram fossil kraft. I Europa, da? Klimabevegelsen hevder jo at en kilowatt vindkraft fra Norge uten videre erstatter en kilowatt fossil kraft i f. eks. Tyskland. Slik er det ikke, ikke minst på grunn av EUs kvoteregime. En rekke fremtredende norske forskere har i årevis trukket klimaeffekten av norsk vindkraft i tvil. Vi har ennå til gode å se dokumentasjon på at de tar feil.

Så hvorfor vindindustri i Norge? Tjener bransjen penger? Ikke ennå, i hvert fall. Regnskapene for norske vindkraftverk er begredelig lesning, med tap i hundremillionersklassen. Synd for eierne, som i praksis er norske kommuner og deres innbyggere.

Er fremtidsutsiktene gode? Her spriker analysene, både om fremtidige kraftpriser, kraftbehov og effektene av utenlandskabler for norske kraftprodusenter. Det er lite som tyder på at gevinst i overskuelig fremtid. Dels bortfaller elsertifikatene, dels er kostnadene ved et vindkraftverk fortsatt for høye med dagens spotpriser.

Så hva driver investorene i norsk vindkraft, som i dag utelukkende er utenlandske fonds og banker? Ikke vet vi, men vi ser jo at enkelte analytikere funderer på om de ikke helt har skjønt risikoen. Store prosjekter er under utbygging, flere venter på endelig investeringsbeslutning. Tiden vil vise hvordan dette skal gå.

Det som er sikkert, er at norsk natur vil blø. Tusenvis av km2 vil bli berørt, med store konsekvenser for natur og mangfold, for fauna og ikke minst for mennesker. Realiteten er at den vindkraftutbygging som nå skjer, gir naturinngrep som langt overstiger hva vannkraftverkene noen gang var i nærheten av. Se f. eks. på det lokalbefolkningen på Lista kaller «Sinsenkrysset» på Lista vindkraftverk:

Foto: La Naturen Leve
Foto: La Naturen Leve

Og våre politikere? De gleder seg over det er blitt fortalt om klimaeffekt, om arbeidsplasser og kommunale inntekter. Og om de fantastiske norske vindressursene, som skal redde verden. Dokumentasjon er de mindre opptatt av.

Det hele er dypt tragisk!

Kronikkforfatteren Vidar Lindefjeld er politisk rådgiver i organisasjonen La Naturen Leve

Les også:

Annonse
Ads banner