— Norge har vært en flaggbærer innen vannkraft

Nå skal norske forskere styrke Indias satsing på vannkraft.

HydroCen er et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi som skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraftsektor.

Nå skal de også bistå India i å utvikle sin vannkraft gjennom et forskningssamarbeid. India er verdens tredje største energiforbruker, og de har et enormt behov for fornybar energi.

Samtidig har de et uforløst potensiale i vannkraft. Allerede i dag er de verdens syvende største vannkraftprodusent, og det er på tross av at de bare klarer å utnytte en femtedel av potensialet. De sliter med enorme vedlikeholdsproblemer, og greier derfor heller ikke å hente ut effekten som burde være tilgjengelig i kraftverkene de allerede har. Dette skal de norske forskerne hjelpe de med.

— Norge har vært en flaggbærer innen vannkraft. De har sikret forskning og datainnsamling, og brukt det i utviklingen av vannkraft. Det må vi gjøre i India også, og tiden er inne for å bruke erfaringene fra Norge på dette, sier toppsjefen for Indias statlige kraftselskap NHPC, Balraj Joshi, i et innlegg på HydroCen’s blogg.

Joshi var en av deltagerne  på rundebordsmøtet i New Delhi der HydroCen og NTNU avtalte å samarbeide med toppuniversitetet IIT Roorkee 17.januar i år.

India har hele 1,3 milliarder innbyggere, og mesteparten av strømmen de bruker kommer fra kull- og atomkraftverk. Målet er å bygge ut fornybar kraft slik at det kan bidra med 175GWh innen 2020. Isåfall vil det utgjøre omtrent 40 prosent av det totale energiforbruket.

Her i Norge er det stort fokus på fornybare energikilder, men det kan til tider virke som at mange ikke har fått med seg at vi allerede har en massiv fornybar energikilde i form av vannkraften. Når folk snakker om fornybar energi, er det typisk sol- og vindkraft de tenker på.

Slik er det også i India. Der har de som resten av verden vært veldig opptatt av sol og vind, og det selv om de har et stort potensiale for vannkraft.

Nord i India er det både fjell og vann, men store mengder løse sedimenter stikker kjepper i hjulene hos kraftstasjonene.

— Ved elvekraftverk er det store utfordringer i forhindre at sedimentene, både bunnlast og suspenderte materialer, kommer i vannveier og gjennom turbinene, sier NTNU-forsker og prosjektleder Nils Rüther i HydroCen.

Der er det spesielt viktig i å dimensjonere spyleluker, sandfang og spyleintervaller på en kostnadseffektivt måte. Der det ikke er mulig eller kostnadseffektivt å fjerne alle sedimentene fra vannet, fører de gjerne til at løpehjulet blir utslitt.

I ekstreme tilfeller kan det derfor skje at turbiner i India og Nepal må skiftes og repareres hvert år, mens en tilsvarende turbin kan operere i flere tiår i Norge. Derfor er det stor interesse for å forskningen HydroCen gjør på nettopp sedimenttransport og sedimenthåndtering.

Det er blant annet prosjekter i HydroCen som jobber med å utvikle nye målemetoder for å finne ut hvordan sedimenter beveger seg i vannet, og hvordan man kan rense vekk sedimenter som legger seg ved for eksempel inntaker eller rørene til kraftstasjonen.

NTNU-forsker Chirag Trivedi skal blant annet designe en turbin som takler å operere med vann med mye sedimenter.

— Tiden er kommet for at man må tenke på at framtidas turbiner på være mer fleksible, de må tåle , og de må ha et minimum av sedimentslitasje, sier NTNU-forsker Chirag Trivedi.

Han skal blant annet designe en turbin som takler å operere med vann som inneholder mye sedimenter. Planen er at en modell av turbinen han utvikler skal testes ved IIT Roorkee og ved Kathmandu University som allerede har et godt samarbeid med NTNU.

Selv om det i utgangspunktet er norske forskere som bistår India, så forventes det at samarbeidet vil gi gevinster som går begge veier.

— Dette kommer også til å bli relevant for norsk vannkraft fordi man nå ser på mulighetene for å bygge om flere kraftverk til pumpekraftverk. Når man skal pumpe vann både ned og opp de samme tunnelene kommer sedimenter til å bli et problem, sier Trivedi.

Hvis det går som planlagt, vil en fullskala modell bygges i Nepal og bli testet i indiske og nepalesiske kraftverk.

— Forskningstriangelet mellom India, Norway og Nepal vil ha positive følger for forskningen, sier Professor Bhupendra Gandhi fra IIT Roorkee.

Flere nevner også behovet for miljødesign. Både med tanke på kartlegging av regulerte elver, og for å sikre at fisk og folk som bruker elvene blir ivaretatt.

— Alle kan si at vannkraft er bra, men vi må kunne bevise det. Vi må ha gode data, målinger og dokumentasjon. Det har vi ikke i India i dag, sier Professor Arun Kumar ved universitetet IIT Roorkee.

Les hele saken på HydrocCen-bloggen.