Bilde av Hans Petter Nygård-Hansen
Salg og Markedsføring, Sosiale medier Redaksjonen Foto: KommFrem

Den største risikoen ved å blogge

Er det verdt det?

Hans-Petter Nygård-Hansen er kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder og gründer av kommunikasjonsbyrået KommFrem.

I tillegg til dette er han også ansvarlig for kommunikasjonsbloggen HansPetter.info. I et intervju med enerWE.no deler Nygård-Hansen sine erfaringer når det gjelder nettopp blogging.

 Hvorfor bør bedrifter i B2B-segmentet blogge?

Jeg vil ikke påstå at alle B2B-virksomheter bør eller må blogge. Det viktigste er å spørre seg selv hvorfor og hva en bedriftsblogg eventuelt kan bidra med å endre.

Nygård-Hansen forteller at det er viktig å forstå hva en bedriftsblogg kan representere opp i mot hva en typisk nettside representerer.

Nettsider til en bedrift i dag presenterer selskapet, og hva selskapet driver med. Sagt på en annen måte så er virksomhetens nettside en informasjonsbank som presenterer strukturkapitalen.

En bedriftsblogg derimot presenterer humankapitalen. Her skal selskapets kompetanse og erfaring frem. På den måten vil en bedriftsblogg opptre som selskapets kunnskapsbank.

For mange B2B-virksomheter er det kunnskapen og erfaringen som er selskapets viktigste eiendel, og derfor kan det å få frem denne kunnskapen og erfaringen være avgjørende og viktig for å skille seg ut blant virksomhetens konkurrenter, for det er i mange tilfeller selskapets ansatte som er avgjørende for valg av selskap. To konkurrerende selskaper kan fremstå like sterke hvis man ser på hva de tilbyr og leverer fra nettsiden, mens bedriftsbloggen kan differensiere det ene selskapet fra det andre fordi man klart og tydelig klarer å demonstrere kunnskapen selskapet besitter.

Hvem i bedriften bør blogge?

Kort sagt bør så mange som mulig blogge. En bedriftsblogg kan være en effektiv kanal å få frem mangfoldet på – både i form av eksperter som demonstrerer sin ekspertise, men også yngre og ferskere medarbeidere kan være virkningsfult.

Før man bestemmer seg for hvem som bør blogge bør man også gjøre seg opp en formening om hvorfor man i det hele tatt skal eller bør blogge.

Nygård-Hansen lister opp sjekkpunkter som bør besvares før bedriften eventuelt går i gang.

  • Hvilke endringer vil en bedriftsblogg kunne bidra med?
  • Hvilke utfordringer har virksomheten i dag som en bedriftsblogg kan løse?
  • Er det kjennskapen til virksomheten som er en knapphetsfaktor eller kunnskapen om hva selskapet driver med?

Han anbefaler med å starte med å finne ut hvor «skoen trykker», for deretter å se om en bedriftsblogg kan være en del eller hele løsningen på utfordringen(e).

Hvor mye tid per måned bør bedrifter bruke på blogging?

I stedet for å spørre hvor mye tid per måned en bedrift bør bruke på å blogge, så bør først bedriften spørre seg hvor viktig det er å være synlig når og hvis noen søker etter det selskapet driver med.

En blogg vil kunne være svært virkningsfult hvis det er viktig å bli funnet når publikum googler etter varer, tjenester eller forretningsområder som selskapet driver med, og en god bedriftsblogg kan også bidra med å øke innkommende henvendelser som fort kan bli prospects før de eventuelt konverteres til nye kunder.

Nygård-Hansen understreker at det viktigste er å legge opp til en frekvens som bedriften kan leve opp til.

Har man etablert en forventning fra publikum om at det kommer en ny bloggpost hver uke, vil det være uheldig om man plutselig reduserer frekvensen til en gang i måneden. Derfor må en bedriftsblogg drives aktivt og ikke på adhoc-basis.

Gode bedriftsblogger kan radikalt øke synligheten i søkemotorene og publikum engasjerer seg i økende grad med innhold som har en personlig avsender. Det uformelle og personlige oppleves mer troverdig og tillitsskapende, enn det formelle og upersonlige.

Hva er risikoen ved å blogge?

Den største risikoen er nok at den tiden man bruker på å blogge ikke bidrar til å endre noe som helst, men da har man heller ikke gjort en god nok jobb i forkant.

Det er en ting å blogge ut sin egen kunnskap og erfaring, men hvis de man ønsker å nå ut til, de man ønsker å påvirke, ikke blir eksponert for det innholdet, så er innsatsen helt bortkastet. Derfor er det avgjørende at man gjør en analyse av nåsituasjonen før man i gangsetter et tidskrevende tiltak som det er å drive en blogg, for å avdekke hvorvidt det å blogge kan bidra til å skape de endringer man søker etter.

Hvilke bedrifter i olje- og energibransjen har lykkes med blogging?

Det er vanskelig å si hvem som har lykkes, for jeg vet ikke hvilke kriterier virksomhetene har satt for sin bloggsuksess. Suksess er å oppnå de målene man har satt seg, og de målene er gjerne internt forankret og sjeldent eksternt kommunisert.

Hvilke bedrifter har mislykkes med sin bloggsatsning?

Det er ikke riktig av meg å fremheve selskaper eller bedrifter som har startet med å blogge, men som ikke har lykkes. Og det jeg eventuelt oppfatter som et mislykket bloggprosjekt, kan være en suksess i deres øyne.

Det er derimot ikke til å stikke under en stol at svært få bedrifter blogger i dag. Samtidig er det også verdt å nevne at svært få bedrifter virkelig ser ut til å sette digitalkommunikasjon spesielt høyt på sin agenda. Svært mange virksomheter har fortsatt statiske hjemmesider som er formelle, upersonlige og veldig statiske. Nettsider som først og fremst handler om dem selv – og som i mange tilfeller kun informerer og sjeldent kommuniserer.

Det er for eksempel et paradoks at nesten alle nettsider fortsatt er tilpasset store skjermer, mens mer enn halvparten av den tiden vi er på Internett er via små skjermer.

Hvordan komme i gang med blogging?

Den beste måten å komme i gang med et bloggprosjekt er å stille seg spørsmålet om hvorfor man har lyst til å starte å blogge.

Her lister Nygård-Hansen opp spørsmål:

  • Hvilke formål skal en blogg tjene, og hvilke mål skal de sette seg?
  • Skal det tjene virksomheten organisatorisk, omdømmemessig eller økonomisk – eller alle tre?
  • Er det et mål om økt synlighet og nettrafikk som er viktig, eller skal bloggingen bidra til å styrke de ansattes stolthet og moral, og på den måten heve medarbeidertilfredsheten slik at de i større grad fremstår som ambassadører for virksomheten?
  • Er det for å tiltrekke seg nye medarbeidere eller for å generere nye leads og kunder?

En blogg krever planlegging og investering – først og fremst i tid, forteller han. En god blogg krever en forståelse og aksept for at selskapet må allokere og dedikere tid for å produsere innhold, distribuere og drive innholdet fremover. En god forretningsblogg må drives som en redaksjon, med medarbeidere som innehar nødvendig kunnskap for å ivareta varepraten og konvertere spørsmål til svar, og henvendelser til kundemøter.

Han forteller at de fleste undervurderer tiden det krever å skape nytt og engasjerende innhold uke inn og uke ut.

Derfor må det også avsettes tid og ressurser til å måle effekten av det arbeidet som legges inn i å drive en god blogg. Suksesskriterier må defineres og avklares, slik at man vet hva man skal måle etter, og selskapets «stakeholdere» må underrettes fortløpende hvordan det går, slik at momentet ivaretaes og vedlikeholdes.

Godt innhold er ikke godt nok alene, og en god intensjon er aldri mer enn en god intensjon. Skal en bedriftsblogg bli god, må innsatsen og tiltaket forankres på toppnivå slik alle andre tiltak og aktiviteter forankres, hvis ikke blir det bare et ubetydelig prosjekt på siden av de «virkelige» oppgavene – og da blir det aldri strategisk, kun et taktisk kortsiktig grep.

Nygård Hansen har selv bakgrunn fra Geelmuyden.Kiese som senior rådgiver hvor han jobbet frem til juni 2014. Han kjenner mediebransjen godt.

En god bedriftsblogg er et steg i retning av å bli sitt eget mediehus og da må innsatsen integreres i øvrig virksomhetsaktivitet, og dit er det svært få som har kommet i dag.
For de fleste er det fortsatt «business as usual» som gjelder, og i den sammenheng kommer en bedriftsblogg farlig langt ned på prioriteringslisten, enn så lenge…..

Han avslutter med å underskreke at bedrifter gjennom en egen blogg kan få frem sine historier uten fare for å bli feilsitert, sensurert, klippet eller redigert, noe som er vanlig når man havner i pressen.

Bedrifter som blogger tar eierskap over eget ordskifte og tar i større grad kontroll over eget omdømme, enn de som overlater ordskiftet til journalistenes egen agenda.

Annonse
Ads banner