wind-energy-2244141_1280
Solenergi, Vindkraft Anders Lie Brenna Foto: Pixabay

– For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen

Norge er en energinasjon. Ikke bare har vi masse olje og gass som bringer inn utallige milliarder til statskassen. Vi har også omtrent halvparten av Europas vannkraftproduksjon. Den står for mellom 95 og 97 prosent av kraftproduksjonen til det norske kraftverket, mens resten kommer fra fjernvarme og vindkraft.

Vindkraften på sin side står for mellom 1 og 2 prosent av kraftproduksjonen, avhengig av hvilken måned det er og hvordan vindforholdene har vært. Dette er ikke spesielt mye, men økningen har vært formidabel, og det planlegges og bygges stadig flere vindkraftverk i Norge.

Samtidig er det kanskje den raskt voksende solenergien som får mest oppmerksomhet, også i Norge. Dette er en energiform som foreløpig ikke gir de store utslagene på kraftproduksjonen, men som forventes å gi store utslag på hvordan strømmen produseres og forbrukes i Norge.

Ved å produsere strøm på taket eller veggene til private boliger, hytter og næringsbygg kan bygningene gå fra å være store strømforbrukere til at de i noen tilfeller og noen perioder går i pluss på strømmen. Det sparer bygningseieren for penger, men kan også bidra til lavere utbygningskostnader for strømnettet.

En slik lokal strømproduksjon har derfor et økonomisk potensiale som kommer på toppen av selve strømproduksjonen.

Samtidig er det mange nordmenn som ikke helt klarer å se for seg at Norge er et godt land for solenergi. Kanskje skyldes det triste høstdager med grått vær og mye nedbør, eller kanskje det skyldes skuffelsen over at nok en norsk sommer er dårligere enn forventet? Med vår lange kystlinje og mye kraftig vind kan det for mange fremstå som mer naturlig å satse på vindkraft.

I en rapport fra interesseorganisasjonen WindEurope som nylig ble lagt frem, ble det presentert en prognose der det optimistisk ble hevdet at vindkraft kan vokse til å utgjøre hele 30 prosent av Europas strømproduksjon innen 2030. I rapporten ble Norge knapt nevnt. Det betyr ikke at det ikke skjer noe her. Bare i oljefylket Rogaland skal det åpnes seks nye vindparker i løpet av en toårsperiode.

På hjemmefronten, på de privateide husene, skjer det imidlertid lite. Det er fullt mulig å kjøpe diverse små vindmøller for alt fra noen få tusenlapper og opptil et par titusener som kan brukes i private hjem, men vi hører lite om de og det fremstår som at det skjer lite på denne fronten.

Vi tok kontakt med solkraftselskapet Otovo for å høre hvorfor de valgte å satse på solenergi og ikke vindenergi til norske hjem.

– Det er for de fleste huseiere ikke aktuelt med en vindmølle i hagen, men solceller er et helt realistisk valg, sier Andreas Thorsheim, gründer og administrerende direktør i Otovo til enerWE.

En liten vindmølle trenger ikke å ta så stor plass, men den er større enn et solcellepanel som kan ligge flatt på taket eller festes på veggen.

– Solceller tar null plass som kunne vært brukt til noe mer fornuftig. Jeg tror ikke naboene mine vet at jeg har 36 solcellepaneler på taket, for å si det sånn, sier Thorsheim.

Han ser ikke for seg at Otovo kommer til å satse på vindkraft ved siden av solenergien.

– Vi vurderer mye rart for fremtiden, men jeg ser for meg at vi kanskje gjør andre produktutvidelser enn vindkraft nå med det første, sier Thorsheim.

Når det er sagt, så mener han at det ikke er noen motstridende interesser mellom satsing på sol- og vindkraft.

– Konkurranseforholdet mellom sol og vind finnes ikke. Solenergi egner seg i Norge for hjemme- og bedriftsmarkedet, mens vind egner seg for gigantutbygginger. Jeg heier på ny fornybar generelt, og håper det blir bygget ut mye mer av både vind og sol i Skandinavia, sier Thorsheim.

Noe av det som gjør solenergi så interessant for privatmarkedet, er at det er en energiform som skalerer veldig godt. Det er fullt mulig å sette opp en effektiv strømproduksjon med både små og store installasjoner.

– Solcellepaneler er økonomisk interessante fra ca. 8 paneler, ca. 14 kvadratmeter, og oppover. Derfra er kost/nytte-kurven omtrent lineær opp til flere hundre kvadratmeter. Nesten ingen teknologier skalerer så perfekt, sier Thorsheim.

For Thorsheim og Otovo, samt resten av den norske solenergibransjen, er det en større frustrasjon å stadig måtte forklare skeptiske nordmenn, at jo, Norge har mer enn nok sol til at solenergi fungerer godt også her i landet.

Les også:

Annonse
Ads banner