FB-Polaroid-mellomrommet
Priser og tildelinger Øyvind Sætre Foto: Privat

POLAROIDBILDET

Av Øyvind Sætre, Fotograf

En gang, for lenge siden, en gang på slutten av 70-tallet, blir det tatt et bilde av meg. Jeg er stolt som en hane. Det er stas med T-skjorte med Statfjord A-trykk på. Men ingenting kunne måle seg med å ha fått min egen hjelm, med logoen til MOBIL, et av verdens største oljeselskap.

Jeg visste om bildet, og jeg hadde et minne om hvordan det så ut. Men originalen var vekk. Inntil for et par år siden, da jeg endelig fant det igjen.

Det å holde polaroiden i hendene igjen var en spesiell opplevelse.

I det mellomrommet, mellom hendene mine som holdt bildet, og øynene mine som betraktet det, lå det over 35 år med historie.

Min egen historie. Og historien til omgivelsene mine. Jeg ble fylt av både takknemlighet, og en stor porsjon ydmykhet. Bildet forteller alt om en liten gutt sine store interesser.

Hun som tok bildet, var kanskje den aller viktigste grunnen til at det ble noen interesse i det hele tatt.

Marianne jobbet i Nordsjøen, på Statfjord-feltet. I friperiodene var hun dagmammaen min. Hver gang hun kom hjem, hadde hun med små og store gaver til meg. T-skjorter, klistremerker, nøkkelringer, bøker, brosjyrer, og bilder fra livet ute i havet. Til og med ekte Nordsjø-olje på små glassflasker. En vårdag i mai 1980 kom Polymariner, boligriggen hun jobbet på, til HMV for overhaling og reparasjon. Jeg kunne knapt tro det, når hun spurte om jeg ville være med om bord. 8 år gamle Øyvind. Jeg svevde, av lykke, i mange dager.

Jeg har ofte lurt på om hun visste hvor mye hun var med på å forme framtiden min. Gi meg en retning. Jeg håper det. Og innerst inne tror jeg det.

Av ulike årsaker, mistet jeg dessverre kontakten med Marianne. Det er ti-år siden sist jeg møtte henne. Mange ganger de siste årene, tenkte jeg at jeg skulle ringe, og gjenoppta kontakten.

Og en mandag i begynnelsen av januar, hadde jeg bestemt meg for å plukke opp telefonen.

Før jeg kommer så langt, faktisk bare minutter før jeg skal taste mobilnummeret hennes, ringer mor mi. Jeg hører med en gang at det er noe. Stemmen hennes er fylt av en uendelig tristhet, når hun ber meg sjekke dagens Haugesunds Avis.

Og der, under et svart, lite kors, lyser navnet til Marianne mot meg. Hun ble 60 år gammel.

Gode, snille og omsorgsfulle Marianne. Takk for alt du gav meg. Jeg er uendelig takknemlig.

Av Øyvind Sætre, Fotograf

Stikkord: