Embretsfoss Energiselskapet Buskerud - Flyfoto sommeren 2011
Energi, Politikk NTB Foto: Energiselskapet Buskerud

Private eiere får større armslag i kraftsektoren

Reverserer rødgrønt vedtak

De borgerlige partiene er enige om lovendringer som skal åpne nye dører for private selskaper i kraftsektoren.

Mer marked. Det er ett av hovedbudskapene når olje- og energiminister Tord Lien (Frp) legger fram energimeldingen fredag.

Sammen med stortingsmeldingen vil regjeringen også legge fram to lovendringer som både KrF og Venstre nå gir sin støtte til. Den ene åpner for at private eiere i vannkraftselskaper skal kunne ta ut utbytte i form av kraft, mens det andre er et forslag om at også private skal kunne eie kraftforbindelser til utlandet.

– I disse to sakene har disse fire partiene vist større fleksibilitet og åpenhet i å ta inn private enn det de på den andre siden har vist, fastholder Venstres nestleder Ola Elvestuen.

Reverserer rødgrønt vedtak

Ett av grepene de fire er enige om, er å reversere endringen i energiloven som de rødgrønne fikk vedtatt i 2013, der Statnett fikk monopol på å bygge og eie kabelforbindelser til utlandet.

Nå skal også private aktører slippe til, forteller Lien. Han mener dette vil skjerpe konkurransen og gjøre utbyggingene mer kostnadseffektive. Men det blir ikke fullt frislipp.

– Vi vil forsikre oss om at dette ikke misbrukes. Dette vil bli omfattet av konsesjon og vil medføre noen plikter også, sier Lien.

Høyres Odd Henriksen sier han tror det vil skape en ny dynamikk når private slippes til.

– Konsesjonen vil avgjøre hvem som får bygge ut, men jeg tror det er fornuftig at vi får et konkurranseelement i dette. Det er det viktigste for oss, sier han.

Reklame (saken fortsetter under)

Kraft som utbytte

De fire samarbeidspartiene er også enige om å endre industrikonsesjonsloven slik at private minoritetseiere i vannkraftselskaper kan ta ut utbytte i form av kraft.

Spesielt Hydro, som er en betydelig vannkrafteier, har etterspurt dette. Lien mener lovendringen er viktig for å legge forholdene til rette for langsiktige investeringer i kraftkrevende industri i Norge.

Elvestuen er enig.

– Dette er et kjempebra grep for å legge til rette for at vi skal ta i bruk den fornybare kraften som vi har et overskudd fra, i norsk industri, sier han.

Hjemfall ligger fast

Lovendringen åpner for at private eiere kan gå inn i vannkraftselskaper uten at disse må organiseres som aksjeselskaper. Men dette betyr ikke at det åpnes for økt privat eierskap av vannkraften, understrekes det.

Allerede i dag kan private eie opptil en tredel av vannkraftselskaper som er organisert som AS-er. Denne grensa vil ligge fast også i den nye ordningen.

– Det er viktig for oss at vi klarer å ramme inn dette slik at det ikke truer hjemfallsretten, og slik at det ligger innenfor et EØS-reglementet, forklarer Elvestuen.

Hovedprinsippet er fortsatt offentlig eierskap.

– Det offentlige eierskapet, med to tredels flertall, ligger fast. Det sikres i lovverket og i konsesjonssystemet, sier Elvestuen.

KrF i tvil

De to lovforslagene har vært på høring i vinter, der de har fått relativt bred støtte i kraftbransjen.

På politisk hold har avveiningene likevel ikke vært helt enkle, og Rigmor Andersen Eide i KrF forteller at det har vært delte meninger i hennes parti, spesielt om utenlandskablene.

– Vi har tvilt oss fram til et standpunkt her, sier Eide, som understreker at Statnett fortsatt må ha en hånd på rattet.

Stikkord: , ,