IdarMartinHerland1
Politikk Anders Lie Brenna Foto: Foto: Privat

Oljeindustriens Arbeidersamfunn skal dra Ap i oljebransjens retning

Han er mest kjent som oljearbeideren, en aktiv blogger med klare meninger om arbeidsforhold og politikk i og rundt oljebransjen. Der jobber Idar Martin Herland som elektriker hvor han har fagbrev som skopselektriker, elverksmontør gruppe A, elektriker gruppe L og automatiker.

– Jeg begynte på begynnelsen av 2000-tallet å jobbe offshore. Først som kontraktør, og så i Statoil, sier Herland.

Han har jobbet i Statoil siden 2008, og er ikke redd for at hans mange til tider kontroversielle meninger skal skape problemer for ham.

– Nei, jeg er elektriker og trives godt i jobben. Jeg har ingen planer om å klatre på karrierestigen, så jeg er ikke redd for at dette skal slå tilbake. Jeg blogger generelt om politikk, og mine innlegg er ikke direkte mot Statoil. Jeg er ikke redd for at Statoil skal gi meg fyken pga. bloggingen. Jeg forventer at det er lov å ha meninger om de store spørsmålene i samfunnet, selv om jeg er Statoil-ansatt, sa han til enerWE i et tidligere intervju.

I sine mange engasjerte innlegg går han ikke av veien for å slå hardt til mot meningsmotstandere, og han er oppgitt over at mange ikke forstår hvor viktig oljebransjen er for det norske velferdssamfunnet.

Oljeindustriens Arbeidersamfunn

Nå har han og et par andre tatt initiativ til å etablere gruppen Oljeindustriens Arbeidersamfunn. Målet er å forme Arbeiderpartiets politikk innen arbeidsliv og olje/energi.

– Vi er åpen for alle som en gang i livet har hatt nytte av petroleumsprodukter. I praksis betyr det alle, sier Herland.

Oljeindustriens Arbeidersamfunn er opptatt av spørsmål om hva Norge skal leve av, samt hvordan næringen drives. De er skeptiske til utflagging og de de mener er sosial dumping i bransjen.

– Politikken i Norge må styres av politikerne og ikke markedet, mener Herland.

Herland har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 2013, og mener partiet sitter med nøkkelen til oljebransjens fremtid. Han viser til at Loven om Petroleumsvirksomheten, og mener at de 10 oljebudene er sosialdemokratiske byggverk:

  1. At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.
  2. At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje.
  3. At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
  4. At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
  5. At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.
  6. At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.
  7. At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk, integrert oljemiljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
  8. At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
  9. At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
  10. At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.

Mener regjeringen er passiv

Herland mener at den sittende regjeringen er mye mer passiv enn den tidligere rødgrønne regjeringen.

– 2003 og 2015 har store likhetstrekk, men i 2005 fikk vi en rødgrønn regjering som satte inn konkrete tiltak. Dagens regjering overlater en større grad av styringen til markedskreftene, og det blir destruktivt, mener Herland.

Han er sterkt kritisk til hva som skjedde i budsjettforhandlingene, og mener at det blir for mye symbolpolitikkk når regjeringen må forhandle med sine støttepartier.

– Nå har vi hatt en regjeringskrise, og det de har kranglet om er bensinavgiften. Nå har vi 140000 arbeidsledige, og 40.000 er folk fra oljebransjen. Denne regjeringskrisen skulle handlet om landets levebrød fremfor symbolpolitikk, sier Herland.

Som så mange andre, er han redd for at bransjekrisen langt fra er over selv om oljeprisen har tatt seg kraftig opp den siste måneden.

– Jeg er redd 2017 gir oss mange konkurser, sier Herland.

Ønsker regjeringsskifte

– Jeg håper at vi får et regjeringsskifte til høsten, og jeg håper at oljeindustriens arbeidersamfunn blir hørt når den nye regjeringen skal stake ut sin kurs, sier Herland.

På spørsmål om det ikke må forventes at Arbeiderpartiet vil få akkurat de samme utfordringene med sine eventuell støttepartier, er Herland optimist på Arbeiderpartiets vegne. Han tror og håper at de vil klare seg uten støtte fra Miljøpartiet de Grønne.

– Jeg ser det at MDG har mistet ganske mange medlemmer. Mange ser at MDG mangler realisme. De har egentlig ikke en politikk. De er mer en interesseorganisasjon med en enkeltsak de kjører på. Vår viktigste jobb er å sørge for at Arbeiderpartiet blir så store at de klarer seg uten MDG, sier Herland.

Så håper han at Arbeiderpartiet blir såpass sterkt at de får gjennomslag også overfor SV.

Konsekvensutredning

Selv om Herland og Oljeindustriens Arbeidersamfunn får det de ønsker seg i valget, er det likevel ikke gitt at de får gjennomslag får sitt syn om f.eks konsekvensutredning av Lofoten. Arbeiderpartiet er sterkt splittet i dette spørsmålet, og AUF presser hardt på får å få moderpartiet til å verne Lofoten.

– Vi i oljeindustriens arbeidersamfunn kan bidra til fakta slik at beslutningen fattes på bakgrunn av fakta og ikke følelser. Jo flere medlemmer vi får jo mer innflytelse får vi på Arbeiderpartiet, sier Herland.

Samtidig erkjenner han at det kan gå galt hvis man presser på for hardt.

– Det er viktig å ikke presse på for hardt hvis vi da risikerer varig vern. Da er det bedre å vente til vi har mer fakta slik at vi kan ta en faktabasert beslutning. Vi må ikke ta viktige nasjonale beslutninger kun basert på følelser, sier Herland.

Les Oljearbeiderens kronikker:

Annonse
Ads banner