Arendal  20170814.
Une Aina Bastholm fra MGP, leder i Frp Siv Jensen, leder i KrF Knut Arild Hareide og leder i Venstre Trine Skei Grande f¯r partilederdebatten. Den er straks igang i Arendal. Dette er det f¯rste debatten med alle partilederne i valgkampen 2017. Partilederdebatten er straks igang i Arendal. Dette er det f¯rste debatten med alle partilederne i valgkampen 2017.
Foto: Torstein B¯e / NTB scanpix
Politikk NTB Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

– Min redsel er at MDG nå er blitt oljelobbyens gode venn

Miljøpartiet De Grønne gjør jobben lettere for oljelobbyen ved å stille ultimatum, mener Venstre-leder Trine Skei Grande.

MDG er over sperregrensen på flere målinger, men Grande tviler på at partiet vil evne å utnytte en eventuell vippeposisjon i Stortinget.

– Min redsel er at MDG nå er blitt oljelobbyens gode venn, ved at de har stilt seg på utsiden av enhver regjeringsforhandling, sa Venstre-lederen i NRKs Politisk kvarter torsdag.

Årsaken er at MDG har gjort det helt klart at partiet ikke vil støtte en regjering som åpner for ny oljeleting eller nye utvinningskonsesjoner i allerede åpnede områder på norsk sokkel.

Grande viser til at Stortingets såkalte miljøpartier ikke er i flertall. For å få gjennomslag for endringer i klimapolitikken må man derfor være innstilt på kompromisser, anfører hun.

– Du må sitte rundt bordet der det kjempes om budsjett og politiske løsninger. Det nytter ikke å være edel og stå på utsiden med en garanti som gjør at du aldri kommer til forhandlingsbordet, sier Venstre-lederen.

– Ikke edle

Miljøpartiet De Grønnes Une Aina Bastholm viser til at regjeringen er avhengig av et flertall på Stortinget for å få igjennom enkeltsaker og ikke minst et statsbudsjett.

– Med et stort MDG på vippen vil våre stemmer bli utslagsgivende, sier hun.

På spørsmål om det ikke er mer sannsynlig i en slik parlamentarisk situasjon at de politiske frontene forskyver seg og avdekker et alternativt budsjettflertall uten MDG og for så vidt også Rødt, svarer Bastholm at dette kan skje uavhengig av om MDG stiller ultimatum eller ikke.

– Vi skal passe oss for et system der partiene ikke vil si hva de mener i frykt for å havne på utsiden. Vi fremmer vår politikk, så får velgerne avgjøre, sier Bastholm.

Hun har lite til overs for insinuasjonen om at MDG er mer opptatt av å framstå som edelt enn å oppnå konkrete resultater.

Liker ikke grønn kjekling

SV er et annet såkalt miljøparti som i likhet med Venstre har søkt kompromissets vei, ikke minst gjennom de åtte årene i den rødgrønne regjeringen. Men Grandes analyse får liten støtte av SV-nestleder Snorre Valen.

– Jeg har liten sans for kjekling mellom miljøpartiene og ønsker minst mulig av det, sier Valen. Han mener det i praksis er liten forskjell på ultimatumet fra MDG og SV-kravet om å si nei til oljevirksomhet i uåpnede deler av norsk sokkel.

– Vi skal ha gjennomslag for våre fem hovedkrav før vi forplikter oss til et regjeringssamarbeid eller inngår en budsjettavtale, sier Valen.

– Skjøre avtaler

Professor Anders Todal Jensen ved NTNU mener det ikke er selvsagt at MDG blir stående utenfor, selv om deres ultimatum er uakseptabelt for de store partiene.

At Ap-leder Jonas Gahr Støre har sagt at han ikke vil ha dem med i regjering, betyr ikke at han ikke kan snakke med dem, påpeker statsviteren.

Han mener det er vanskelig på sikt å isolere et parti som ansees å være for radikale.

– Da spørs det om Ap, H og Frp vil kunne bli enige om hvordan de skal behandle regjeringsspørsmålet, sier han.

Et tenkt scenario er at de store enes om å ignorere MDG-mandatene før de teller opp hvilken blokk som har flertall.

Norge har en lang tradisjon for mindretallsregjeringer. En regjering trenger ikke avklart støtte fra et flertall i Stortinget, det holder å unngå å få flertallet mot seg. Det kan bli situasjonen etter høstens valg.

Jensen viser til den svenske Riksdagen, der ingen av de andre partiene har ønsket å snakke med ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna. Nå har imidlertid Moderaterna åpnet døra på gløtt.

– Det sier noe om at den typen «avtaler» er svært skjøre, sier han.

Professoren påpeker også at et parti som ser seg tjent med det, kan begynne å kalkulere inn støtte fra det isolerte partiet, slik Høyres Kåre Willoch gjorde med Frp på 1980-tallet.

(©NTB)

Annonse
Ads banner