Frokostseminar, EnergiNorge
Energi, Miljø, Politikk Andrea Bærland

– Jeg skjønner ikke at kraftbransjen ikke maser litt mer

Klima-spesialist mener Kraftbransjen er for trege.

Den norsk-svenske elsertifikatordningen som ble innført i 2012 som et tiltak for å øke den fornybare kraftproduksjonen nærmer seg slutten. Alle prosjekter som skal motta økonomisk støtte under elsertifikatordningen må realiseres innen 2021, noe som i praksis betyr at konsesjonssøknadene må godkjennes innen 2017.

Dermed er det på tide å vurdere veien videre for støtte til den fornybare næringen og målet om et bedre klima. Representanter fra Statkraft, Statnett, Norsk Industri, CICERO og Universitetet i Oslo (UiO) samlet seg på Næringslivets hus for å snakke om hvilke virkemidler som bør satses på etter 2020.

Kraftbransjen for trege med å gi sin mening

Elin Lerum Boasson, spesialist på EUs og Norges klima- og fornybarpolitikk ved UiO og CICERO åpnet panelet med å minne om at kraftbransjen selv har gitt uttrykk for at den ønsket elsertifikatordningen da den ble innført. Hun etterlyste også et større politisk engasjement, og tydeligere krav fra bransjen.

– Alle her påpeker at kvotesystemet er den ideelle tilnærmingen, og det er veldig lett å være enige om det på en teoretisk nivå. Men fornybarbransjen har et mye større problem med å finne ut hva de skal mene i klimapolitikken. Statoil har visst hva de mener, mens for kraftbransjen har det vist seg veldig vanskelig å på lang sikt finne ut hva de mener.

– Norske politikere er superfeige

Boasson understreket at for at Europa skal klare omstillingen og avkarbonisere, så trengs alle de fornybare energiressursene som finnes tilgjengelig, og Norge har mange av dem.

– Det gjelder å finne en løsning som er økonomisk fornuftig for Norge. Vi trenger politiske avklaringer, norske politikere er superfeige på å si hva vi skal bruke kraften vi har på. Hva skal strategien være? Jeg skjønner ikke at kraftbransjen ikke maser litt mer på det, for hvis ikke dere gjør det er det ingen som gjør det. Jeg synes bransjen må ta innover seg at de har gått på noen smeller fordi det ikke har vært forutsigbarhet. Det må kreves stabile rammevilkår, for det tror jeg trengs for å utnytte de fornybare ressursene i Norge, sa Boasson.

Kan ikke bevilge oss ut av klimaproblemet

Statkrafts Kjetil Lund var klar på at man ikke kan bevilge seg ut av klimaproblemet, og at dersom prisene for Co2-utslipp kom opp på et nivå, både i Europa og verden forøvrig, som kunne bite litt fra seg, ville det være en fornuftig løsning som setter enorme markedskrefter i sving.

– Hva er forskjellene på karbonprising og støtteordninger? En støtteordning gir insentiver til de som blir støttet. Karbonprising, om du får prisene rett, gir insentiver til alle om å oppføre seg klimavennlig. Du gjør det som er kommersielt forstandig, og får vi rigget systemet riktig får vi alle til å oppføre seg klimavennlig.

Reklame (artikkelen fortsetter under videoen)

Reklame

Kan ikke satse på CO2-kvoter alene

CICEROs Kristin Linnerud kalte subsidier en måte å peke ut en vinner blant klimatiltakene, og at en økonomisk pris for Co2-utslipp vil gi en bredere satsning på ulike tiltak som for eksempel energieffektivisering.

Ole Løfsnæs, Norsk Industris mann i panelet,— som under sitt innlegg hadde snakket varmt om fokus på energieffektivisering og utskiftning av fossile brennstoff med biologiske varianter — påpekte at selv om kjøp og salg av Co2-kvoter er et viktig virkemiddel, kan man ikke satse på det alene.

– Hvis vi nå strekker blikket litt lenger enn 2030 og ser for oss at vi har et karbonprisregime, og et stadig strammere kvotemål, så vil jo det tilsi at prisen etter hvert blir ganske høy. Når man da kommer til 2050 vil karbonprisen være meget høy, og meget følsom, og når man da sitter i en situasjon hvor man skal gjøre langsiktige investeringer basert bare på karbonpris så tror jeg det kan være ganske krevende, for da vil du ha en relativt stor risiko, sa Løfsnæs.

Statlige subsidier trengs

Jan Bråten, sjeføkonom i Statnett påpekte at statlige subsidier trengs for umodne teknologier både på produksjons- og forbrukssiden dersom man ønsker seg ny teknologi.

– Dessverre er det sånn at vi ikke kan overlate alt til markedet der, vi må faktisk plukke noen kandidater av og til, sa Bråten.

Linnerud i CICERO la til:

– Vannkraft er en moden teknologi, hundre år gammel, vindkraft på land er i ferd med å bli konkurransedyktig, solceller er også i ferd med å bli konkurransedyktig. Vi trenger ikke fornybarstøtte på moden teknologi, men vi trenger det fordi klimautfordringen er formidabel, er å gå i helt andre enden av innovasjonskjeden og se om staten kan gå inn og ta risiko der. For der er ikke private aktører gode nok. Der er de redd for å ta risiko, fordi de ser at hvis de forsker frem løsninger, så blir de delt med flere, de får ikke sitte med gevinsten selv. Og da blir insentivene der for svake, og der bør staten sette inn støtet, Co2-fangst og -lagring og energieffektivisering.

Stikkord: , , , , , , ,

Annonse
Ads banner