European Commission President Jean-Claude Juncker speaks with the media as he arrives for an EU summit at the Europa building in Brussels on Thursday, June 22, 2017. European Union leaders are gathering for a two day summit to weigh measures in which to tackle terrorism and migration and to create closer defense ties. (AP Photo/Olivier Matthys)
Politikk NTB Foto: AP Photo/Olivier Matthy

Inntektene fra klimakvoter kan forsvinne til EU

EU trenger nye inntektskilder for å fylle budsjetthullet som oppstår når Storbritannia går ut. Salg av klimakvoter kan bli én av dem.

Det er EUs medlemsland som i dag får inntektene fra klimakvoter som selges til europeiske bedrifter gjennom kvotesystemet ETS.

Norge er med i systemet og venter milliardsummer fra kvotesalg de nærmeste årene. Bare for 2017 er det satt av kvoter til Norge som med dagens kvotepris ville gitt oss inntekter på 360 millioner kroner.

Nå kan pengene komme i spill. Grunnen er at EU har et desperat behov for nye inntektskilder når Storbritannia går ut av unionen.

Fellespott

Onsdag la EU-kommisjonen fram en rapport der den ser på en rekke måter å fylle gapet på. Denne er en del av en større refleksjonsrapport som EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har satt i gang for å begynne å planlegge for framtida uten britene.

Da budsjettkommissær Günther Oettinger presenterte rapporten, trakk han fram nettopp kvotesystemet som én mulig inntektskilde.

Han viste til at kvotepotten i utgangspunktet er felleseuropeisk.

– Når lovgivningen er europeisk, er det passende at inntektene går til EU-budsjettet hvis en stålprodusent, et kullkraftverk eller annen industri kjøper klimakvoter, sa Oettinger.

Kjøperne av kvotene er europeiske bedrifter som er underlagt kvoteplikt for utslippene sine. I Norge dekker systemet omtrent halvparten av utslippene av klimagasser.

Turistgebyr på trappene

En annen mulig inntektskilde er ETIAS, et nytt turistgebyr som EU planlegger å innføre.

Hensikten med ETIAS er at besøkende fra land med visumfrihet skal registrere seg før de besøker land i Schengen-området – inkludert Norge, som ikke har hatt noen vesentlige motforestillinger mot systemet.

Systemet er ment å betale for seg selv, og gebyret er anslått til 5 euro for en godkjenning som vil vare i minst tre år. Men settes gebyret opp, kan det gi klingende mynt til EUs pengekasse.

Britiske turister risikerer også å måtte betale gebyret etter brexit, noe som kan gi EU store inntekter. Bare i fjor reiste briter på mer enn 40 millioner turer til andre EU-land.

Venter kutt

Storbritannia har fått spesialbehandling med en budsjettrabatt i EU, men har til tross for denne vært en viktig netto bidragsyter til budsjettene.

Oettinger sier han venter at EU vil ha 10–11 milliarder euro mindre å rutte med i året når Storbritannia går ut. En del av dette kan fylles med nye inntekter, men ikke alt, mener EU-kommisjonen.

– Når en stor bidragsyter går ut, må det få følger, advarer Oettinger.

Han utfordrer nå de øvrige medlemslandene, som så langt har vist liten vilje til å legge mer penger på bordet. Skal EU oppfylle sin ambisjon om å styrke sikkerheten og få kontroll over grensene og innvandringen, vil det koste.

– Skal Europa takle nye utfordringer, så må pengene komme fra et sted, sier Oettinger.

(©NTB)

Annonse
Ads banner