Longyearbyen-mine(js)_14 kull
Politikk NTB Foto: Foto: Jerzy Strzelecki / WIkipedia, CC-BY-SA

Ingen opptur for kull i EU

EU får krass kritikk for å la kullkraftverkene slippe for billig unna. Men tallene viser at forbruket av kull vil fortsette å falle.

EU-kommisjonen la denne uka fram en pakke på over 1.000 sider med forslag for energipolitikken fram mot 2030.

De negative reaksjonene har ikke latt vente på seg. I pakken kommer det fram at EU-kommisjonen fortsatt vil tillate indirekte subsidier til kullkraftverk. I tillegg vil skjerpede sparetiltak for energibruk gi et press nedover på kvoteprisene, slik at det blir vanskeligere for sol, vind og gass å utkonkurrere kullet.

Det som likevel er klart, er at forbruket av kull kommer til å fortsette å rase nedover – slik det har gjort de siste 25 årene.

Fallende kurver

Tall fra Eurostat viser at kullforbruket – eller nærmere bestemt bruttoforbruket av kull og andre faste brensler – lå på 495 millioner oljeekvivalenter i 1990.

I 2014 lå forbruket på 269 millioner oljeekvivalenter – en reduksjon på 41 prosent fra 1990.

I konsekvensutredningen som EU-kommisjonen har gjort av tiltakspakken som nå er lagt fram, beregnes det at kullforbruket vil falle videre til 170 millioner oljeekvivalenter i 2030. Det er 37 prosent mindre enn i 2014.

Kull antas å stå for 15 prosent av kraftproduksjonen i EU i 2030, mot omtrent 25 prosent i dag.

Kapasitetsmekanismer

Fornybarbransjen mener likevel EU burde gjort mer for å fase ut både kullkraft og atomkraft.

– Vi trenger en kraftfull innsats nå for å sikre at kullkraft og atomkraft ikke får offentlige tilskudd gjennom kapasitetsmekanismer, sier Oliver Schaefer, president i interesseorganisasjonen SolarPower Europe.

«Kapasitetsmekanismer» er allerede blitt et nøkkelord i diskusjonen om energipakken. I EU-sjargong vil det si penger som kraftverk får for å stå i beredskap i tilfelle et plutselig behov for ekstra kraft skulle oppstå.

Slik ekstrakapasitet er en viktig sikkerhetsventil i et system der kraftproduksjonen blir stadig mer avhengig av varierende sol og vind. Problemet er at pengene kan fungere som indirekte subsidier for kullkraft.

Setter grense

EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete lover at kapasitetsmekanismene ikke skal bli en «bakdør» til subsidier for de mest forurensende kraftverkene.

– Derfor har vi satt en grense på 550 gram CO2 per kilowattime for nye kraftverk, mens gamle får litt mer tid til å tilpasse seg de nye reglene, sa han da energipakken ble lagt fram.

Utslippsgrensa er akkurat streng nok til at verstingene i kullsektoren ikke kan få penger for å stå i beredskap.

Et godt første steg, mener Schaefer.

– Men vi må sikre at slike mekanismer kun tas i bruk som en siste utvei, og at de får en minimal innvirkning på markedet, sier han.

Sparer seg til mer kull

Kritiske røster har også bitt seg merke i konsekvensene av skjerpet energisparing i EU-kommisjonens forslag.

Kommisjonen vil øke målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent. I konsekvensutredningen fastslås det at dette først og fremst vil ramme olje og gass. Kullforbruket anslås derimot å bli 4 prosent høyere i 2030 enn hva tilfelle hadde vært om målet ble stående på 27 prosent.

Grunnen til det er at energisparing gir en reduksjon i etterspørselen etter klimakvoter og dermed lavere kvotepris. Det gjør kullkraftverkene enda mer lønnsomme. (©NTB)

Annonse
Ads banner