Norsk Indstri - Stein Lier Hansen
Industri, Politikk Norsk Industri Foto: enerWE

Hvor er industrien om 10 år?

Nå ser vi at 3D-printere, robotisering og automatisering er med på å gjøre industrien i høykostlandet Norge ytterligere konkurransedyktig.

Norsk Industri ble etablert 1. januar 2006. Prosessindustriens Landsforening (PIL) og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) var hver for seg store landsforeninger i NHO-familien. Da de fusjonerte og ble til Norsk Industri, var NHOs suverent største landsforening et faktum.

– Det var ikke bare enkelt å få den nye landsforeningen på plass. Første forsøk strandet. Men forhandlerne på begge sider visste at det ville være riktig for industrisektoren å søke sammen og etablere en felles organisasjon. Og slik ble det, konstaterer Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri.

KONTINUERLIG OMSTILLING OG ENDRING
I all hovedsak er det eksportindustrien som er organisert i Norsk Industri. Etter opprettelsen av Norsk Industri har organisasjonen fungert som en «magnet». Flere store og små enkeltbedrifter er kommet til som medlemmer. Det samme gjelder for hele industribransjer, hvilket betyr at Norsk Industri anno 2016 har en vesentlig bredere plattform enn hva som var tilfellet i 2006.

Og det som kjennetegner eksportindustrien, oppsummerer Lier-Hansen slik:

– Dette er bedrifter som konkurrerer om å bli verdensmestre hver eneste dag. De har ingen mulighet for å sende særnorske kostnader videre til kunden. De må vinne kontrakter for å overleve, og det krever kontinuerlig omstilling og evne til å endre seg.

EFFEKTIVE OG MEDLEMSSTYRT
Endringsevne har også organisasjonen Norsk Industri vist. Da fusjonen var et faktum, var innpå 100 medarbeidere tilknyttet Norsk Industri. Nå er tallet på ansatte under 60 personer. Og kontingenten som medlemsbedriftene betaler, er i løpet av disse årene redusert fra 1,7 promille (PIL) og 1,55 promille (TBL) av lønnsmassen til 0,8 promille.

– Jeg tør påstå at vi driver kostnadseffektivt. Jeg vil også hevde at medlemsbedriftene får bedre service fra oss i dag enn for 10 år siden. Vi skylder våre medlemsbedrifter å drive så effektivt som mulig. Våre medlemsbedrifter har alle sammen kostnadsnivået som en konstant utfordring. Jeg er også svært tilfreds med at vi i Norsk Industri har et stort antall tillitsvalgte fra medlemsbedriftene som bemanner styrer og rådgivende organer, og derigjennom sikrer at vår organisasjon er medlemsstyrt og medlemslojal.

SETTER LØNNSSTANDARD
I nær halvparten av de årene som Norsk Industri har eksistert, er de årlige lønnsoppgjørene gjennomført som såkalte frontfagsoppgjør. Da er det Norsk Industri og Fellesforbundet som forhandler først, så følger alle andre oppgjør i privat og offentlig sektor.

– Frontfagsoppgjørene viser vei for de etterfølgende oppgjør. Men resultatet fra frontfaget må ikke oppfattes som et «gulv». Snarere handler det om et «tak». Ingen skal få bedre oppgjør enn det konkurranseutsatt industri kan leve med.

Det var den legendariske sosialøkonomen Odd Aukrusts utgangspunkt på 60-tallet at samfunnets evne til å levere velferd, krever at industrien setter standarden for lønnsutviklingen. Han forutsatte en konkurransedyktig eksportindustri og et velferdssamfunn med økonomisk bærekraft. Slik må vi tenke fortsatt, om Norge skal evne å forbli et velferdssamfunn.

– Industrien kan for så vidt flytte hvor som helst. Det er for Norges og fremtidige generasjoners del at vi må ha en konkurransedyktig eksportindustri, sier Lier-Hansen.

BEDRIFTENE VISER HANDLEKRAFT
I jubileumsåret sliter «Olje-Norge». Oljeprisen er lav, kostnadene høye og kontraktene ikke mange nok til at alle kan overleve. Mange bedrifter innen leverandørindustrien sliter tungt om dagen. Arbeidsløsheten øker raskt. Samtidig har den svake norske kronen gjort fastlandsindustrien mer konkurransedyktig.

– Jeg er overbevist om at vi skal hente opp olje og gass i flere tiår fremover. Kostnadsutfordringene er noe bransjen har tatt på stort alvor. Samtidig er det gledelig at fastlandsindustrien er kommet til heder og verdighet igjen. Vi ser at det investeres, ikke minst i klimateknologi. Det vil gjøre denne industrien enda mer konkurransedyktig, samtidig som utslippene går ned. Alle snakker om «det grønne skiftet», industrien viser i handling at den er en del av løsningen. Verden trenger produktene som industrien produserer med ren norsk vannkraft for en mer klimavennlig fremtid. Det gjelder for øvrig også innen olje og gass. Ingen andre produsentland henter opp oljen så klimavennlig som vi gjør her i Norge. Det er ytterligere et argument for at vi bør fortsette som oljenasjon, understreker Lier-Hansen.

HVOR ER INDUSTRIEN OM 10 ÅR?
– Det jeg er sikker på, er at industrien skal videre. Spennende ny teknologi gir oss nye muligheter. Dyktige medarbeidere i norske industribedrifter fortjener det beste av utstyr. Nå ser vi at 3D-printere, robotisering og automatisering er med på å gjøre industrien i høykostlandet Norge ytterligere konkurransedyktig. Samtidig forstår flere og flere at når vi skal eksportere, må det være fra et så høyt nivå i verdikjeden som mulig. I all hovedsak skjer norsk krafteksport i dag i form av foredlede industriprodukter.

Den norske vannkraften er og bør fortsette å være et konkurransefortrinn for den kraftintensive industrien. Klimamessig og verdiskapingsmessig er dette den beste måten å anvende norsk vannkraft på.

– Forholdene må legges til rette slik at Norge fortsetter å være et attraktivt land å investere i for den kraftintensive industrien, så vel som annen industri. Norge trenger mer industri i fremtiden, om velferden skal sikres, avslutter Lier-Hansen.

HVA SKJER I JUBILEUMSÅRET?
I løpet av 2016 arrangerer Norsk Industri, både på egen hånd og i samarbeid med andre, flere møteplasser. Mye er under planlegging, og mer informasjon kommer.

Artikkelen er utarbeidet av Norsk Industri.

Stikkord: ,