Lofoten
Politikk Anders Lie Brenna Foto: Harald Pettersen - Statoil

Hva innebærer egentlig en konsekvensutredning?

Det menes mye om hvorvidt olje- og gassbransjen skal få lette etter – og eventuelt produsere olje- og gass utenfor Lofoten. Politikerne krangler om dette på vegne av folket som har valgt de, og skillelinjene er skarpe. Nå står slaget om hvorvidt det skal konsekvensutredes eller ikke.

Utfallet er ikke gitt

Det er på det rene at en konsekvensutredning ikke er ensbetydende med at det blir oljeboring, men mange tror at det historisk sett alltid har vært slik. Det er det ikke.

– Det er ingen automatikk i at et område blir åpnet for petroleumsvirksomhet etter konsekvensutredning. For eksempel ble Skagerrak og Trøndelag Øst konsekvensutredet i 1994, uten å bli åpnet. Heller ikke kystnære områder i Nordland IV og V ble åpnet etter konsekvensutredningen i 1994, skriver Norsk olje og gass.

Mulig å påvirke underveis

Hvis det tilslutt blir politisk flertall på Stortinget for å gjennomføre en konsekvensutredning, er det fortsatt mulig å påvirke utredningen.

– Før en konsekvensutredning gjennomføres skal det utarbeides et program for hva utredningen skal inneholde. Programmet for utredningen blir sendt ut til høring der alle kan se og vurdere om det er mangler i utredningen eller i faktagrunnlaget. Hvis det kommer inn vesentlige kommentarer til faktagrunnlaget vil det kunne skje ytterligere undersøkelser, sier Egil Dragsund, fagsjef for miljø, til enerWE.

Han tror at en eventuell konsekvensutredning av Lofoten i stor grad vil baseres seg på allerede innsamlet informasjon fra en tidligere konsekvensutredning.

– Sannsynligvis vil utredningen basere seg på foreliggende kunnskap, men denne er betydelig utvidet med ny kunnskap sammenlignet med tidligere KU og kunnskapsinnhentingen i 2012, sier Dragsund.

Henter inn eksperthjelp

På spørsmål fra enerWE om hva slags ekspertise som hentes inn for å gjøre konsekvensutredningen, forteller Dragsund at dette er en jobb som går ut på anbud.

– De enkelte delutredningene settes ut til leverandører etter en anbudsrunde. Invitasjon sendes ut til forskningsinstitutter, universiteter, konsulenter og lignende. Viktige aktører er blant annet Havforskningsinstituttet, IRIS, Norsk institutt, sier Dragsund til enerWE.

Dragsund har ingen formening om hvor lang tid en eventuell utredning vil ta.

Skjørt flertall for konsekvensutredning

Frem til nå har det vært et klart flertall på Stortinget for å konsekvensutrede olje- og gassutvinning i Lofoten, men flertallet går på tvers av de politiske blokkene. Hver av blokkene har også vært avhengig av sine støttepartier. Dagens regjering med Høyre og Fremskrittspartiet er på sin side avhengig av støtte fra Venstre og Krf, og de har sikret seg et veto mot konsekvensutredning i sin samarbeidsavtale. Arbeiderpartiet er på sin side tilsvarende avhengig av støtte fra SV og MDG.

Dessuten har det skjedd et stort holdningsskifte i Arbeiderpartiet. AUF er negative til å konsekvensutrede Lofoten, og det er også flere fylkeslag. Som følge av det har partileder Jonas Gahr Støre jobbet frem et kompromissforslag han håper å få gjennomslag for når partiet har sitt landsmøte.

Les også:

Annonse
Ads banner