Marius Holm
Politikk Anders Lie Brenna Foto: enerWE

– Er det forsvarlig å bygge ut nye oljefelt langt inn i nullutslippssamfunnet?

Oljefondet har passert 8.000 milliarder kroner. Samtidig har oljeprisen falt kraftig de siste årene. Det førte til at 2016 ble det første året der avkastningen fra oljefondet ga mer penger i statskassen enn det olje- og gassbransjen klarte å levere av inntekter.

Miljøpartiet de Grønne (MDG) mener at det viser at den oljeaktiviteten raskt kan trappes ned, mens interesseorganisasjonen Norsk olje og gass påpeker at staten er helt avhengig av fortsatt tilførsel fra oljebransjen for å kunne være i nærheten av å dekke opp for de stadig økende pensjonsutgiftene.

Vi tok kontakt med Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero for å høre hva de mener om saken. Litt overraskende velger han med å holde litt igjen på miljøargumentet, og heller begynne med rent finansielle poenger.

– Hvis vi opprettholder et høyt investeringsnivå så vil det gi mindre til oljefondet på kort sikt, sier Holm.

Bare i år forventer oljeselskapene å investere 155 milliarder kroner, og neste år ser det foreløpig ut til at det blir snakk om ca. 144 milliarder kroner. Dropper man de investeringene, eller trapper de ned, så vil det raskt bli synlig på det kortsiktige resultatet.

En slik tilnærming er i tråd med det MDG snakker om, men Zero-sjef Holm er tydelig på at et kutt i investeringene vil påvirke det langsiktige resultatet. Han mener imidlertid at det er langt fra gitt at det å investere i olje og gass er en god strategi for fremtiden.

– På lang sikt vil resultatet være avhengig av om man investerer riktig, sier Holm på telefon til enerWE.

Hvis etterspørselen etter olje går ned som følge av et økt fokus på fornybare alternativer, vil også oljeprisen gå ned. Da er det ikke sikkert at norsk olje og gass er konkurransedyktig i et marked der det produseres mer olje og gass enn det etterspørres.

– Da kan vi få mindre penger på bok enn hvis vi invester mindre, poengterer Holm.

Holm tar til orde for at Norge må ta innover seg det at avkastningen nå er viktigere enn inntektene fra oljebransjen, og at det må føre til en endring av hvordan oljefondet investerer.

– Vi må begynne å se nærmere på hvordan vi forvalter fondet nå som kapital er vår «viktigste eksportnæring», sier Holm.

Han poengterer at oljefondet i seg selv ikke er en egen eksportnæring.

– Hvis kapital er vår «viktigste eksportnæring», så bør vi ha et bevisst forhold til hva vi investerer i for å skape arbeidsplasser i Norge, sier Holm.

Han trekker frem den raske utviklingen i økonomiene i Afrika og Asia der energi er en viktig faktor. Her kan det gå mye i kull og gass eller i fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

– Det er i vår interesse å bidra til at det blir en fornybar vekst, sier Holm.

Og her kan oljefondet bidra, for eksempel ved å investere i fornybar energi.

Samtidig erkjenner Holm at fondet ikke kan kjøre på med investeringer bare fordi det er fornybart.

– Man skal ikke tro at det er risikofritt å investere i fornybart, sier Holm.

Det må ligge et godt forretningscase i bunnen, og det må gjøres for å tjene penger på investeringene.

– Vi ønsker å investere i infrastrukturprosjekter med lange kontrakter på salg av fornybar kraft, sier Holm.

Han mener at det trolig er gode investeringer i en verden som må forholde seg til Paris-avtalen.

– Vi bør umiddelbart gjøre en følsomhetsanalyse om oljevirksomheten tåler Paris-målet. Hvor mye vil det påvirke oljeetterspørselen, og er norsk olje konkurransedyktig i et slikt marked?, sier Holm.

Det er spørsmålet Holm og Zero mener at vi bør stille når vi ser på videre oljesatsing.

Han er samtidig klar på at Norge kan fortsette å hente ut oljen fra feltene som er igangsatt, men han vil ha en mer restriktiv utdeling av nye konsesjoner slik at det blir et gradvis lavere tempo.

I bransjen er mange opptatt av at en eventuell nedtrapping av oljeaktiviteten vil gå utover arbeidsplasser som mange er avhengig av. Zero og Holm ser det fra en litt annen synsvinkel.

– Det er lite rom for kreativitet i andre næringer når det er mye å gjøre i olja, sier Holm.

Her får han støtte av de siste ledighetstallene som viser at den offisielle arbeidsledigheten nå er nede i 2,7 prosent.

– Vi må diskutere om det er riktig å subsidere letearbeidet med mange milliarder kroner, og om det er forsvarlig å bygge ut nye oljefelt langt inn i nullutslippssamfunnet, sier Holm.

Han er også mer opptatt av å legge tilrette for overgangen til fornybare energikilder enn å legge på restriksjoner.

– Det viktigste vi gjør er å stimulere etterspørselen mot som konkurrerer mot fossile energikilder, sier Holm.

Han trekker frem elbil-insentivene som et godt eksempel på tiltak som gjør det mulig for et fornybart alternativ å bli konkurransedyktig med dagens etablerte bilpark.

– Det som har størst effekt er å endre etterspørselen. Etterhvert som elbiler og el-lastebiler blir konkurransedyktig så slår det inn i alle markeder, også de som ikke bryr seg om eller har råd til å bry seg om klimautfordringene. Hvis vi lykkes med å industrialisere nullutslippsteknologier så får utfasingen av olje et mye bedre momentum, sier Holm.

Selv om han ikke er helt på linje med MDG i deres ønske om å trappe ned oljeaktiviteten så raskt som mulig, er han klar på at han og Zero støtter retningen og det de ønsker å få til.

– Jeg støtter at vi bør bremse oljeutvinningen i Norge, sier Holm.

For Holm og Zero er det imidlertid viktigere å få med seg det politiske flertallet på et retningsskifte.

– Politisk sett er vi opptatt av å få de store partiene til å skjønne at de må endre kurs, sier Holm.

Les også: