EU Flag
Politikk NTB

Beinhard maktkamp om EUs klimapolitikk

Miljøministrene i EU var innstilt på forhandlinger til siste slutt da de møttes i Brussel tirsdag for å forsøke å bli enige om endringer i kvotesystemet.

– Vi håper vi får en avtale, sier Sveriges klimaminister Isabella Lövin.

– Vi har forhandlet i 18 måneder nå, så det er på tide at vi kommer i mål, sier Lövin til NTB.

Tema for forhandlingene er ETS, EUs system for handel med klimakvoter. Også Norge deltar i systemet, som regnes som det viktigste verktøyet for å få ned utslippene av klimagasser i Europa.

I dag preges kvotesystemet av svært lave priser. Det skyldes et overskudd på rundt 1,8 milliarder kvoter som ingen har bruk for.

Overskudd skaper problemer

Overskuddet har oppstått fordi finanskrisen har ført til lavere økonomisk aktivitet – og dermed lavere utslipp – enn ventet, i tillegg til at europeiske bedrifter har importert billige klimakvoter fra utviklingsland.

Konsekvensen er en kvotepris som i dag ligger på bare 5 euro. Det bekymrer de mest ambisiøse EU-landene, som mener prisen må bli langt høyere for at industrien virkelig skal begynne å investere i klimavennlig teknologi.

Men EU er sterkt splittet i saken. Kullavhengige land som Polen presser hardt på for å holde prisene nede.

Samtidig er land som Tyskland bekymret for at industriselskaper kan flytte virksomhet ut av Europa hvis systemet blir for stramt.

Kvotereserve

Ett av de vanskeligste punktene i forhandlingene har vært den såkalte markedsstabilitetsreserven (MSR). Det er en bankboks der EU skal begynne å gjemme vekk overskuddskvoter for å presse opp prisene. Kvotereserven skal tre i kraft i 2019.

I forkant av tirsdagens møte la formannskapslandet Malta fram et kompromissforslag om å doble størrelsen på kvotereserven.

Sverige mener på sin side at det ikke er nok, og har gått i front for et forslag om å innføre en ordning der EU etter hvert sletter kvoter som blir liggende i reserven.

– Det er voksende støtte til det svenske forslaget. Men vi skal ikke forskuttere noe. Vi får se hva som skjer, sier Lövin.

Tysk støtte

Foran tirsdagens møte hadde svenskene støtte fra rundt ti land, deriblant Frankrike og Storbritannia.

Det var knyttet stor spenning til hvilken side Tyskland ville velge, men like før møtet kunngjorde Jochen Flasbarth, statssekretær for klima i Tyskland, at også han ville stille seg bak.

– Det er nødvendig for at vi skal få et sterkt prissignal, og derfor vil vi støtte dette forslaget i dag, sa Flasbarth.

I oppkjøringen til ministermøtet skal det ha vært kontakt «på høyt nivå» mellom Frankrike og Tyskland for å forsøke å oppnå enighet.

(©NTB)

Annonse
Ads banner