Oljefondet
Statens pensjonsfond utlandet
Oljefondet NTB Foto: NBIM

Kraftig fossilskyts mot oljefondet

Oljefondet økte i fjor sine investeringer i fossil energi med 50 milliarder, ifølge studie. Verdien var høyere, men eierandelen lavere, svarer fondet.

– Dette er en svært skuffende utvikling for oljefondet. Det er også i strid med klimakriteriet som Stortinget har vedtatt, sier Christoffer R. Klyve, konstituert leder i Framtiden i våre hender (FIVH).

Tirsdag holder Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, presseseminar om arbeidet med ansvarlig forvaltning av den norske oljeformuen på 7.500 milliarder kroner.

Fondets ferske årsrapport for 2016 viser ifølge FIVH at investeringene i fossil energi økte med 50 milliarder i fjor. Samtidig gikk investeringer i de ti største fornybarselskapene ned.

Krever kriterier

Oljefondet har økt sine investeringer i selskaper som sterkest bidrar til klimaendringer, som Exxon, Chevron og Suncor, ifølge FIVH. Investeringene i Shell er økt med nesten 25 milliarder kroner.

– Det er spesielt alvorlig etter at oljefondet ble pålagt av Stortinget å ta sterkere hensyn til klima, sier Klyve.

Han krever at politikerne på Stortinget konkretiserer kriterier for olje- og gassektoren, som de har gjort overfor kullindustrien.

Oljefondets kommunikasjonssjef Thomas Sevang viser til at klimaendringer en ett av fondets tre fokusområder.

– Fondet har lavere eierandel i selskaper i olje- og gassektoren ved utgangen av 2016 enn året før. Men markedsutviklingen i denne sektoren har likevel medført at den samlede verdien av eierandelene har økt, sier han til NTB.

Voldsom avkastning

Årsrapporten viser at fossilinvesteringene bidro med svært god avkastning i fjor, ettersom oljeprisen stabiliserte seg etter en turbulent periode.

– Olje- og gassinvesteringene hadde den sterkeste avkastningen i året med en avkastning på 29,1 prosent, ifølge fondet.

Men FIVH peker på at det pågår en omfattende utbygging av sol- og vindkraft i USA, Kina og EU, hvor oljefondet er tungt inne, og at sol og vind er i ferd med å utkonkurrere fossil energi.

– I et klimaperspektiv bidrar Norges Bank til å øke problemet fremfor å investere i løsningen, sier Klyve.

Kullverstinger ut

Det nye kullkriteriet som Stortinget vedtok i fjor, førte i 2016 til at oljefondet trakk seg ut av 59 kullselskaper og satte elleve andre til observasjon.

Positivt, men arbeidet går for tregt, mener Greenpeace.

– Vi legger merke til at det fortsatt er en stor forskjell på antall kullselskaper vi identifiserte i 2015 og antall kullselskaper som oljefondet har solgt seg ut av, sier energi- og klimarådgiver Martin Norman.

Sevang viser til at det vil bli publisert flere kulleksklusjoner i 2017.

– Det ligger en svært grundig analyse som blant annet inkluderer dialog med selskapene, bak beslutningene, sier han.

Lønnsomme miljømandater

Stortinget har pålagt oljefondet å investere ekstra i miljøteknologi gjennom såkalte miljørelaterte mandater. Avkastningen på disse var svak i 2015, men tok seg betraktelig opp i fjor.

– Investeringene hadde en avkastning på 12,4 prosent i 2016, ifølge fondet.

De miljørelaterte mandatene hadde en samlet markedsverdi på 63,7 milliarder kroner og var investert i 226 selskaper ved utgangen av året.

(©NTB)

Annonse
Ads banner