Bildet viser Eirik Romstad HH NMBU
Miljø, Økonomi og Finans Andrea Bærland Foto: Håkon Sparre/ NMBU

– Vi må skynde oss langsomt

Samfunnsøkonom mener «det grønne skiftet» ikke må smelle for hardt avgårde.

Eirik Romstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen NMBU og forsker på miljø – og ressursøkonomi, han mener vi ikke må forhaste oss inn i «det grønne skiftet.»

Verken gjennom investering i teknologi eller utfasing av oljenæringen.

– Hvis man da skal satse på rask omstilling risikerer man en suboptimal utvikling av teknologien. Investeringer i ny teknologi binder i noen tilfelle bedriften i ti, femten, tyve år, og da er det veldig dumt hvis man gjør investeringene på et tidspunkt hvor teknologien ennå er umoden. Teknologien må komme ut av barnesjukdomsstadiet før man legger store verdier i langsiktige investeringer, sier Romstad.

Romstad anerkjenner at noen er nødt til å være først ute og prøve ut ny teknologi, men påpeker at å gjøre store investeringer i bred skala når mulighetene for ny teknologi er store på kort sikt sjelden er bra, verken samfunnsøkonomisk eller miljømessig.

Potensielt redusere oljeskatten

På spørsmål om det er tid for å begynne å tenke på utfasing av petroleumsskatteordningen sier samfunnsøkonomen bastant nei.

– Det er ikke god samfunnsøkonomi å påskynde utfasing av en næring som bidrar til høy verdiskapning når vi er ved inngangen til en lavkonjunktur. Redusert aktivitet i olje- og gassektoren har noen miljøfordeler, men de sosiale kostnadene ved ekstra økt ledighet veier sannsynligvis tyngre når arbeidsløsheten allerede øker, sier Romstad.

Romstad påpeker at det vil ta tid å etablere nye, grønne arbeidsplasser, og at det på kort sikt er tvilsomt at ”det grønne skiftet” vil være i stand til å skape tilstrekkelige muligheter til de som blir gående ledig.

– Det kan derfor til og med være riktig å redusere beskatningen på olje og gass i en kort periode, for at ikke så mange skal bli arbeidsledige.

I følge Romstad forventes sysselsettingen å ta seg opp igjen i løpet av to til tre år, og at det vil være et bedre tidspunkt å gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig enn i dag.

Nyttiggjøre fristilt kompetanse

Men han påpeker at en utfasing allerede skjer automatisk, og at den kompetansen som blir frigjort som følge av oppsigelser i olje- og gassnæringen kan benyttes andre steder.

– Med en nedgang i norsk økonomi er det gode grunner til å øke pengebruken noe gjennom å sysselsette flere til å løse andre oppgaver i samfunnet. Hvis man i en situasjon med høy arbeidsledighet klarer å få sysselsatt de folkene som mister jobbene sine, uten at de må gå ledige i mellomtiden så blir alternativkostnadene lave for samfunnet . Det er situasjonen vi står overfor i Norge i dag, forklarer Romstad.

Vann- og avløpsnettet på etterskudd

Romstad trekker muligheten til å sette inn flere ressurser i vedlikeholdsarbeid av for eksempel vann- og avløpsnettet, som har et estimert vedlikeholdsetterslep på 900 milliarder kroner.

– Mange av de som blir ledige innenfor olje og gass har verdifull kompetanse, f.eks. knyttet til rør. Kanskje noen av dem som blir ledige kan sluses inn i den sektoren slik at vi kan starte å redusere det etterslepet. Mulighetene finnes med andre ord, men vi må stille oss slik at vi får en fornuftig overgang til andre aktiviteter, sier Romstad og legger til:

– Vi må starte gradvis mot «det grønne skiftet», ikke smelle avgårde så vanvittig hardt. Ved å skynde oss langsomt får vi større muligheter til å bruke den verdifulle teknologiske og industrielle kompetansen som folk i olje- og gassektoren har til å skape nye jobber med høy verdiskapning.

Bør forvente økte miljøavgifter

For å få til en omlegging av økonomien peker Romstad ut miljøavgifter som et godt virkemiddel.

– En planlagt omlegging gir folk mer tid til å forberede seg, noe som gjør at miljøvirkningene av miljøavgifter blir større fordi det blir lettere for folk å endre forbruksmønster.

Men også for bedriftene forutsigbarhet i den økonomiske politikken viktig for å redusere omfanget av feilinvesteringer, og Romstad mener at på sikt bør både husholdningene og bedriftene forvente økt bruk av miljøavgifter.

I tillegg til at miljøavgiftene påvirker forbruksmønster vil de også øke statens inntekter, noe som kan gi rom for skattelettelser på andre områder.

– I så fall er det best å redusere skatten på arbeid fordi det gir sterkere insentiver til å arbeide mer, avslutter Romstad.

Stikkord: , , , , ,

Annonse
Ads banner