Arendalsuka
Økonomi og Finans Jan Ludvig Andreassen Foto: Eika Gruppen

Trumpianske erfaringer fra Arendalsuka

Kommentar av Jan Ludvig Andreassen, Sjefsøkonom i Eika Gruppen.

Undertegnede var denne uke på årets rekordstore Arendalsuka, for å oppleve verdens beste og verste vær, høre på våre ekstremt dyktige politikere krangle, og besøke banken i Norge med høyest kundetilfredshet.

Scenen, selve byrommet i Arendal sentrum, var spektakulær, med boder, båter, telt og debatter overalt. Full mobilisering av organisasjons-Norge, i festlige gater hvor mat og drikke ble servert til menneskemengder som tøt ut av byens mange små restauranter og kafeer. Kneiper hvor debattene avløste hverandre i halsbrekkende tempo. Tirsdag i regn, onsdag i strålende sol.

Alt jeg hørte på Arendalsuka var velformulert og klart, hvilket for enkelte ble selve problemet. Men deres utfordringer blekner mot de som den amerikanske president skapte for seg selv, ved sin ganske så unike pressekonferansen denne uke.

Uansett hva man måtte mene om Donald J. Trump, kan ingen ta fra han at han dominerer media som ingen politiker før han. Under den amerikanske presidentvalgkampen var han nærmest kontinuerlig på TV, rett og slett fordi folk syntes det var verdt å se på. Twitter-kongen har revolusjonert bruken av dette sosiale media ved at han selv bruker Twitter til å skape nyheter for andre media, ikke motsatt, slik jeg, og de fleste andre, bruker denne sosiale kanal.

Men det er altså hans retoriske styrker som nå gir presidenten trøbbel, nettopp fordi hans meninger kommer så krystallklart til uttrykk. Han kan ikke dra det tidløse politikertrikset hvor unnskyldningen er ‘jeg ble feiltolket’. Budskapet kan ikke misforstås der han hamrer løs på at en ikke skal være for hard mot de høyreekstreme miljøer, selv etter at de tyr til vold.

Eneste vei ut av uføret må være å oppriktig beklage sine oppriktige meninger på en troverdig måte. Men ikke vent for mye. Sorry, seems to the hardest word.

Alt dette fikk jeg med meg surfende på nettbrettet, der jeg satt på ulike debatter i Arendal.

Den første, og (for meg) klart mest verdifulle debatt, var en samtale om den gode samtale.

Ungdommer (altså for meg, folk under 30) fra våre naboland hadde kommet for å fortelle hvordan de innledet til samtale med høyreekstreme miljøer. En krevende oppgave som krevde store ressurser. Har ikke tenkt på det før, men det er ganske åpenbart, som den ene paneldeltager påpekte, at det er kun er ofre for rasisme fra den øvre middelklasse, som har ressurser til å gå i dialog med de høyreradikale rasistiske miljøer, mullaher eller terrorister. Sitte tålmodig og høre på hatet.

Et poeng med relevans for det meste av Arendalsuka 2017, hvor de fleste ordskifter var for, av og med Norges middelklasse. Det tause flertall er ikke stemmekveg, de er bare for opptatt med hverdagen til å kunne gjøre sin stemme hørt. Viktig å huske på!

Utrolig interessant var panelets reaksjon på Partilederdebatten kvelden i forveien. De mente at ungdom fikk lite ut av konstruerte debatter hvor målet ikke er opplysning og forslag til ny politikk, men heller kamp for å vinne, være den sterkeste og dra frem flest mulige pinlige øyeblikk i motstanderens fortid. Må få terningkast seks i VG og Dagbladet, vet du!

Gikk derfra videre for å høre om både boligpolitikk og sentralisering. Her er det nok en gang tydelig at politikerne ikke har noen kraftfulle og realistiske forslag til å snu utviklingen hvor distriktene avfolkes. Av egen og andres erfaringer vet vi at virksomheter må flyttes ut av hovedstaden hvis det skal bli fart i distriktene.

De aktuelle tiltak blir slag i luften. Mer penger til bøndene, flere daue ulver eller tviholding på gamle kommunekart, vil neppe hjelpe så mye på fraflyttingen av distriktene våre, og trengselen i byene.

Fikk også med meg litt partidebatt. Lot meg imponere over representanter for alle partier. Hånden på hjertet: Våre politikere er gjennomgående svært intelligente, etisk høyverdige, hardt arbeidende og svært så veltalende – hvilket også kan være litt kinkig.

Ta Arbeiderpartiet, et parti jeg gjerne stemmer på uansett hvor mye gærnt de gjør. De har så flinke folk, som utkrystalliser sin politikk så tydelig, at ingen kan være i tvil om hva partiet mener. Og kanskje det er nettopp det som er hovedproblemet?

Mens jeg var i Arendal var det mye snakk om feil strategi, medieoppslag, og valg av debattopplegg hos vårt største parti. Selv tror jeg Partiet har få pedagogiske utfordringer. De har et Trumpiansk problem. Alle vet hva poltikkforslagene er, men det er for få av oss som vil ha dem.

Et problem som vår vert Arendals og Omegns Sparekasse definitivt ikke har. Det er et faktum at dette er banken med Norges høyeste kundetilfredshet. År etter år. En bank i sterk vekst. Med banksjefen fikk jeg lange samtaler om fremtidige muligheter og utfordringer. Hver nye utsvevende idé jeg lanserte, ble imidlertid møtt med: Men Jan, hva skal kundene våre med det?

Dette er en bank som vil ta hånd om kundene på sin måte, kombinere digitale løsninger med solide personlige relasjoner. Og ingenting skal rokke ved det. Det var som å høre Jeff Bezos i Amazon, verdens mest kundefokuserte internettbedrift: Kundens ønsker først, derfra starter alt.

Nok et eksempel på at vi gjør feil i å overdrive betydningen av reklame, markedsføring (og blogging). Det er innholdet og leveransen som er det viktigste.

Det jeg lærte av mine dager i Arendal er at Norge aldri har vært bedre på kommunikasjon og debatt. Du har aldri hatt så mange organisasjoner som kan representerer deg og dine interesser. Dessverre er de til størst glede for de ressurssterke av oss. Og folka som leder partiene våre har aldri vært bedre.

Men som Trump har erfart: krystallklar argumentasjon er et tveegget sverd. Bra hvis du har noe smart og populært å komme med, men ille hvis det du argumenterer for noe som folk ikke vil ha.

Kommentar av Jan Ludvig Andreassen, Sjefsøkonom i i Eika Gruppen. Kommentaren ble først publisert på Jans Blogg.

Stikkord:

Annonse
Ads banner