Bilde av fat
Økonomi og Finans NTB Foto: enerWE

Kunsten å sette pris på oljen

Analyse Av Mette Estep.

Oljeprisen har rast siden i sommer, og en hel verden spør seg om OPEC nå vil og kan kutte sine egne kvoter så drastisk at oljeprisen går opp.

Mer enn kanskje noen annen råvare påvirker oljeprisen global økonomi, etterspørsel etter fornybar energi og internasjonal politikk.

Torsdag 27. november møtes OPEC-medlemmene i oljekartellets hovedkvarter i Wien. I forkant av årets møte har oljeprisen falt med over 30 prosent siden toppnoteringen i juni. Tankegangen er i utgangspunktet enkel: Hvis Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) skrur igjen oljekrana kraftig, kan det presse oljeprisen opp. Fortsetter medlemslandene derimot å pumpe opp like mye olje som i dag, vil prisen trolig holde seg lav og kanskje synke ytterligere.

Nye takter
OPEC har tradisjonelt påtatt seg oppgaven å redusere verdens oljeproduksjon for å øke etterspørselen og presse prisen opp. I forkant av møtet denne uka har imidlertid flere OPEC-topper signalisert at de ikke vil fortsette å påta seg denne byrden. Oppfatningen i bransjen er at det vil komme som en stor overraskelse om OPEC i Wien beslutter å kutte egne kvoter drastisk.

Hvem er så tjent med lav oljepris? Det enkle svaret er: de fleste. Svært mange økonomier i verden er på vei opp og trenger store mengder energi. Andre økonomier stabler seg fremdeles på beina etter finanskrisen. Begge vil få en ekstra dytt framover av lav oljepris. Enorme summer kan da brukes på annet enn å kjøpe olje. Erfaringen er at summene brukes på å kjøpe andre varer og tjenester, ikke på sparing.

Ifølge oljeanalytiker Trond Omdal i Pareto Securities gir et prisfall fra 100 til 80 dollar fatet en vekst i den globale økonomien på 0,4 prosent.

Miljøbalansen
Norge tilhører imidlertid det oljeproduserende mindretallet som taper på lave priser. Utsikter til langvarig lavt prisnivå kan føre til skrinlegging eller utsettelse av en rekke framtidige utbyggingsprosjekter i oljenæringen, i frykt for at de ikke skal bli lønnsomme. I denne kategorien havner blant annet oljesandprosjekter i Canada og utbygginger i Barentshavet.

Miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne har allerede feiret utsettelsene og håper nå at prosjekter de har motarbeidet i årevis, blir skrinlagt.
Samtidig kan ikke miljøbevegelsen juble for høyt. Selv med oljepris på under 70 dollar fatet vil det fremdeles være land som Irak, med enorme reserver, som har en svært lav lønnsomhetsgrense. Land i rask vekst, med økende energibehov, kan ende opp med valget mellom billig, importert olje eller relativt dyr satsing på fornybare energikilder. Da vil lav oljepris gjøre fornybar energi til en potensiell taper.

Passiviserende pris
To land verden følger med argusøyne, er spesielt avhengige av oljeeksport og dermed også sårbare for et lavt prisnivå: Russland og Iran. Kombinert med økonomiske sanksjoner kan de få betydelige problemer. Vedvarende lav oljepris kan gjøre dem mer samarbeidsvillige internasjonalt for å lette sanksjonene.

Særlig Saudi-Arabia, som er desidert mektigst av OPEC-landene, kan se verdien i å påføre erkefienden Iran ytterligere økonomiske problemer. Iran er avhengig av en oljepris på rundt 125 dollar fatet hvis økonomien skal holde seg oppe.

Et annet aspekt som kan gjøre at de tolv OPEC-landene ikke enes om et kutt i produksjonen, er at det er stor forskjell på landene. Noen klarer seg en stund med lav oljepris, mens andre sliter tungt med dagens nivå. Dagens kvote er heller ikke rettferdig fordelt, og flere av landene presser på for å få en større kvote. Spesielt Irak har en lav andel av OPECs produksjon sammenlignet med potensialet landet har. Da kan det bli vanskelig å bli enige om store kutt.

Det gjenstår å se hvilke hensyn som veier tyngst for OPEC, og hvilket nivå organisasjonen velger for å oppnå sine mål. Og så gjenstår det å se om OPEC fremdeles sitter med den maktposisjonen i markedet som organisasjonen en gang hadde.