Karen Sund
Energi, Økonomi og Finans Chul Christian Aamodt Foto: enerWE

Kan tjene milliarder ved mer fokus

Ingen bryr seg om gassprisen.

Karen Sund er grunnlegger og partner i Sund Energy AS. Selskapet støtter ledere i internasjonale olje- og gassforetak med strategisk rådgivning, særlig innen gass, men også fornybar.

I tillegg sitter Sund i styret i oljeselskapet Concedo ASA, og hun har gjennom flere år bidratt som gjesteforeleser på executive master studiet innen energi på Handelshøyskolen BI.

I et intervju med enerWE deler hun sin bekymring rundt Norges rolle i det internasjonale gassmarkedet.

Nå må vi konsentrere oss

Når oljeprisen har vært høy har man sluppet å konsentrere seg fullt så mye, sier Sund.

Nå er oljeprisen lavere og utfordringene står i kø. Nå må vi konsentrere oss mer og vi må bli flinkere og mer profesjonelle. Særlig mer åpenhet ville bidra til bedre beslutninger og mer tillit.

Sund mener at dette gjelder både selskapene og myndighetene.

Den norske stat har tre inntektsstrømmer fra olje- og gassbransjen. Det er skatteinntekter, inntektsstrøm fra Petoro og utbytte fra Statoil.

Hun mener at Petoro er flinke å snakke om kostnadsreduksjoner, standard løsninger og raskere utbygginger, men kunne de gjerne fått lov til å optimalisere sin portefølje, siden den ikke er symmetrisk med Statoils portefølje. Statoil selger all Petoros gass under avsetningsinstruksen.

Norge kan tilpasse seg markedet bedre

Hvis vi selger for mye gass, så faller prisen på all gass som er priset i markedet. Litt høyere priser kan være mulig, og vil gi høyere marginer på de samme kostnadene. Det som er vanskelig er å si hva som er best for hvem, når etterspørselen ikke lenger stiger.

Ingen snakker om gassprisen

Det går ikke en dag uten at avisene nevner oljeprisen, men ingen snakker om gassprisen.

Historisk har vi hatt en gasspris knyttet til oljeprisen på lange, faste og hemmelige kontrakter. Da var det ikke rom for å tenke så mye. Nå har vi spotpriser. Tilbud og etterspørsel styrer prisen. Som en stor tilbyder er vi med på dette, og da blir optimeringen ulik tidligere.

Internasjonalt så står gassprisene høyt på agendaen, og Sund mener at det er spesielt for Norge at fokus er så ensrettet mot oljeprisen. Hun etterlyser den offentlige debatten om gassprisen.

Da markedet begynte å falle begynte alle de andre store produsentene å kutte sin produksjon. Norge gjorde motsatt og økte produksjonen. De andre produsentene forsøkte å gjøre prisen mer attraktiv, men Norge gjorde det motsatte. Bevisst eller ubevisst. Kanskje bare av gammel vane.

Sund understreker at hun synes det er mange veldig dyktige mennesker i Statoil, og at bildet er komplekst.

Hva som er riktig for Statoil, Petoro eller en liten produsent kan være helt forskjellig. Derfor hadde det vært lurt å se på hvordan kraftmarkedet i Norge fungerer. Når prisen er lav produserer Statkraft mindre kraft, og når prisen er høy så er det et signal om at de skal produsere mer. Slik er det ikke når det gjelder Norge og gass. Vi begynner å se tendenser til det, men mindre i Norge enn det er i andre land.

Når strømmen går på Ormen Lange så går strømprisen i været i UK. Det er et tegn på at vi har markedsmakt. Da kan vi velge om vi skal bruke markedsmakten eller ikke, innenfor det som er ikke bare lovlig men forventet. Dersom vi kan få 10 % bedre pris, kan det utgjøre flere milliarder i året i forhold til å «lukke øynene» og la prisen falle ved litt for mye leveranser.

Hva gjør Russland?

Gazprom har i langt større grad enn Norge holdt gass tilbake når det er overleveranse.

Hun løfter også opp en annen utfordring.

I Norge tror vi at vi er de flinkeste (og snilleste) i klassen, men utfordringen er at gassen vår går rett fra feltet til mottaker. Dersom feltet er nede eller dersom det er streik så blir det avbrudd. Derfor har ikke Norge historisk blitt oppfattet som like pålitelige som Russland når det gjelder kontraktoppfyllelse. De har ytterligere kapasitet til Europa, men denne vil kunne variere mer etter priser i markedet.

Hva med utbygging av Barentshavet?

I følge Sund kan ikke norske politikere nok om gassmarkedet til å kunne ta riktige beslutninger for landet.

Hele Barentshavsdiskusjonen er et godt eksempel på dette. Å love folk arbeidsplasser basert på gass fra Barentshavet er vanskelig nå. Da blir det mer gass fra Norge i et marked på vei ned. Skal vi da satse på at alle andre kutter og at vi fortsatt får lov til å selge til gode priser?

Sund håper på en endring der vi blir flinkere til å tilpasse oss det internasjonale gassmarkedet med mer åpenhet, debatt og bevisst optimiering av gasseksporten, særlig hos Petoro, hvor Staten har størst effekt av bedre marginer.

Stikkord: , , ,