Idar Martin Herland
Offshore Idar Martin Herland Foto: Idar Martin Herland

«Grønne folk», kvite løgner og svart maling

KRONIKK av Idar Martin Herland som til vanlig blogger på Oljearbeideren.no. Dette er et tilsvar til Gaute Eiterjord fra Natur og Ungdom.

Kjære Gaute Eiterjord.

For å ta det første først! Dette er IKKE et angrep på alle dem som faktisk gjør en kjempeinnsats for vårt felles miljø. Landet vårt har tatt kantesprang innen miljøvern og god forvaltning av resursene våre. Den kollektive forståelsen for at vi må endre kurs har endret seg radikalt! Når jeg var liten gutt, og bodde i distriktet på vestlandet, var det 5 måter å kvitte seg med søppel på.

  1. Matavfall kunne bli dyrefor.
  2. Om matavfallet ikke var egnet til dyrefor, kunne det graves ned.
  3. Alt som kunne brenne, kunne gå på bålet.
  4. Alt som var tyngre enn vann, kunne dumpes enten til sjø eller ferskvann.
  5. Store uhamslige ting, kunne hensettes i en steinrøys, litt ute av syne, for gradvis destruksjon.

I dag vil de aller fleste hevde at dette var fullstendig uansvarlig. Ingen holder på slik i dag. I Norge. Fordi den kollektive miljøbevisstheten har endret seg. Slik er det også i landets kommunehus og på Stortinget. Derfor har man i dag etablert ordninger for å ta hånd om søppel. Vi har også blitt et rikere land, så i dag har vi råd til det. For dengang var det ingen alternativer. Det var ingen søppelbil som hentet søppel. Det var ingen kontainere i nærheten, hvor man kunne levere søppel. Og jeg er ikke 1000 år gammel. Jeg er født i 1971. Men i store deler av verden er dette fremdeles realitetene. Som oftest har det med penger å gjøre. Er du fattig nok, har du nok med å overleve. Man tar seg ikke tid til å resirkulere, om man holder på å sulte ihjel.

Denne saken er fra Peru

Jeg snakket med en kar som jobbet på Hærøya for en del år tilbake. De hadde for mange år siden besøk av Bellona som klatret i fabrikkpipene for å stanse produksjonen, for å derigjennom tvinge selskapene til å ta mer miljøhensyn. Som han sa: «Den gangen var det lynsjestemning. Arbeiderne ville banke dem!» Slik er det ikke i dag. Alle forstår at vi må ta vare på kloden og lokalmiljøet. Kanskje ikke for kloden sin del, den vil bestå i millioner på millioner av år enda. Men om det fortsatt skal bo mennesker på planeten en stund til, må vi legge om kursen. (Jorden vil bli ubeboelig uansett, på grunn av at solens temperatur først blir for høy og deretter slukner)

Denne kollektive bevisstgjøringen må vi takke folk som Fredrik Hauge, og organisasjoner som Bellona for. De har en meget viktig oppgave å gjøre. De må opplyse og skape diskusjoner i samfunnet. Slik at de skaper kollektive endringer, til det beste for oss alle! Men da er det viktig å ikke miste troverdigheten! Da MÅ man forholde seg til fakta! Som Henning Kvitnes synger: «Evig eies kun et dårlig rykte»

Pass på ryktet ditt Gaute Eiterjord! Det må du gjøre, om du skal kunne gjøre en forskjell!

Men i tilsvaret ditt til meg, gjentar du en løgn som er på vei til å bli en etablert sannhet. Du sier:

«-Herland skriv i innlegget sitt at «En konsekvensutredning ikke automatisk betyr en åpning for oljeleiting». Men det finst ikkje eit einaste døme på at ei konsekvensutgreiing ikkje har ført til at eit havområde heilt eller delvis har blitt opna for oljeverksemd. Oljeindustrien får alltid tilgang på meir areal.»

Men dette stemmer ikke. Det er ingen automatikk i at et område blir åpnet for petroleumsvirksomhet etter konsekvensutredning. For eksempel ble Skagerrak og Trøndelag Øst konsekvensutredet i 1994, uten å bli åpnet. Heller ikke kystnære områder i Nordland IV og V ble åpnet etter konsekvensutredningen i 1994.

Løgn er løgn. enten den er hvit eller grønn. Det hjelper heller ikke å male den svart.

Men hva er egentlig en konsekvensutredning? Jo:

Staten har bestemt gjennom lov at det må gjennomføres konsekvensutredninger før områder kan åpnes for petroleumsaktivitet. En konsekvensutredning skal belyse virkningene olje- og gassaktivitet kan ha for nærings- og miljømessige forhold, herunder mulige farer for forurensning, samt antatte økonomiske og sosiale virkninger i et område.

Men en konsekvensutredning er ikke bare en samling av fagrapporter. Det er også en demokratisk prosess. Den gir alle berørte interesser mulighet til å komme med innspill tidlig, slik at de får innflytelse på hva som må utredes og omfanget av arbeidet. Det vil blant annet bli gjennomført møter med sentrale organer innen miljø- og fiskeriforvaltningen for å etablere en god forståelse av dagens kunnskapsgrunnlag, samt å sikre tidlig involvering av relevante fagmyndigheter og fagmiljøer.

En konsekvensutredning vil også sikre medvirkning fra lokale og regionale myndigheter og interesseorganisasjoner som har særlig interesse i saken. Ulike interesser blir veid opp mot hverandre, og en helhetlig beslutning kan tas.

Dersom konsekvensutredningen og ressurskartleggingen gir grunnlag for det, kan regjeringen legge frem en anbefaling for Stortinget om åpning av hele eller deler av et areal for olje- og gassaktivitet. Anbefalingen kan sette krav om hvordan seismikk, leteboring, utbyggingsløsninger og likende skal foregå. Gitt at hele eller deler av et areal åpnes for olje- og gassaktivitet, vil myndighetene inkludere dette arealet i fremtidige konsesjonsrunder.

Det er gjennom slike demokratiske prosesser, slike viktige avgjørelser må tas. Ikke på bakgrunn av hvilken mediamakt de ulike interesseorganisasjonene har.

Liker du hverken sannhet eller demokratiske prosesser, Gaute Eiterjord?

KRONIKK av Idar Martin Herland som til vanlig blogger på Oljearbeideren.no. Dette er et tilsvar til Gaute Eiterjord fra Natur og Ungdom. Innlegget er også publisert på Oljearbeideren.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Les også:

Annonse
Banner